Hjem
Click

Kommunikasjonsavdelingen

Nyhet fra På Høyden

Lokaljournalistikk på høygir

Tenk om nyhetene du får er basert på hvor du er i byen. På Institutt for informasjons- og medievitenskap jobbes det med neste generasjons lokaljournalistikk.

Lokaljournalistikk 4

Slik vil en nyhet se ut når du er innenfor en hundre meters radius.
Slik vil en nyhet se ut når du er innenfor en hundre meters radius.
Foto:
Internt skjermbilde fra prosjektet

Fredag morgen. Du går over Nygårdshøyden og bestemmer deg for å sjekke en nettavis på mobiltelefonen. Mobilen kobler seg til nettet, oppgir posisjonen sin med GPS, og listen med nyheter du får opp kan se ut som dette:  

* 34 meter: Tatt for ran
* 107 meter: Blues til folket
* 400 meter: Rotteinvasjon ved Lille Lungegårdsvann
* 670 meter: Trafikkproblemer etter tunnelsmell
* 980 meter: Gunnar Bakke lanserer kriseplan 

Nyhetene er ikke ordnet etter tidspunkt, men etter hvor nærme du er stedet det skrives om. I et laboratorium på Institutt for informasjons- og medievitenskap har de eksperimentert med dette i en uke.

 

Hyperlokaljournalistikk

 

– Vi kaller det for hyperlokaljournalistikk, forteller førsteamanuensis Lars Nyre.

Han har nettopp tilbrakt en uke i intens eksperimentering sammen med to masterstudenter, en professor, to stipendiater fra Høgskulen i Volda samt Bergens Tidende sitt leserombud. Sammen har de kommet frem til noe som kan bli fremtidens lokaljournalistikk.

– Vi er ikke i nærheten av å lage noe som er mulig å drive, men vi har utviklet en prototype. Det har vært spennende å kunne teste og utvikle ting, noe som ofte er mer naturlig for fag som medisin. Her har vi tatt tak i masse ny teknologi for å prøve å lage god journalistikk, forteller Nyre.

 

Rotter på avstand og nært hold

 

Lokanytt, som prosjektet har blitt kalt, er delt inn i tre ulike soner: En langt unna, en som er innen en radius på 500 meter, og en som er på selve stedet saken omhandler.

– Om vi tenker oss en sak om rotteinvasjon ved Lille Lungegårdsvann, ville den ytterste saken vært den som lignet mest på vanlig journalistikk. ”1 million rotter i Bergen” kunne vært overskriften om du befant deg på Danmarksplass og leste den. Om du befinner deg nærmere når du leser saken, vil du få en mer nøyaktig beskrivelse, helt til du befinner deg på selve stedet og får en svært grafisk beskrivelse av rotteproblemet nettopp der, forklarer Nyre.

Utfordringene for å få dette til er mange. Ikke bare trenger man en mobiltelefon med GPS (Global Positioning System), men også en telefonprogramvare som foreløpig er på prototypstadiet. Med andre ord er ikke dette klart for allmenheten ennå.

 

Presseetiske utfordringer

 

En annen ting som blir en utfordring om dette skal settes ut i livet, er at det må skrives tre versjoner av hver eneste sak.

– En avis med dårlig budsjett ville ikke hatt en sjanse. Vi ser for oss 10-12 personer som jobber full dag med dette om det skal fungere som en nyhetstjeneste, sier Nyre.

De presseetiske utfordringene kan også være store i denne typen journalistikk. Spørsmål om detaljer og identifisering er noe journalister må være ekstra oppmerksomme på når hver ny versjon av artikkelen de skriver må inneholde flere detaljer, påpeker Nyre.

 

Lokale vinanmeldelser

I løpet av uken har det lille teamet produsert 53 ulike artikler – hver i tre versjoner. Ifølge Nyre er det viktig å lage ulike typer saker, slik at det ikke bare blir politinotiser.

– Om man går gjennom en gate og logger seg på denne nyhetssiden, ønsker man jo ikke å se hvor mange som har blitt voldtatt der eller hvor mange innbrudd det har vært. Vi må balansere dette med andre typer saker også, sier Nyre og viser frem en vinanmeldelse som er skrevet for Lokanytt.

Det er ikke de store forskjellene på de ulike variantene – om du befinner deg i Fusa eller på Torgallmenningen er det stort sett det samme. Men nærmer du deg Vinmonopolet, dukker det opp en festlig detalj i teksten; nøyaktig hvor i lokalet du finner vinen som er omtalt.

– Det er kanskje ikke alle typer tekster som egner seg i dette systemet, men vi prøver oss frem, sier Nyre.

– Interessant, men usikkert

Leserombudet i Bergens Tidende, Terje Angelshaug, har vært involvert i Lokanytt-prosjektet, og synes forsøket har vært veldig interessant. På samme måte som Nyre er han likevel i tvil om en tidspresset redaksjon vil ha mulighet til å gjennomføre noe som dette.

– Brukerne av bt.no ville sikkert vært interessert i noe slikt, men jeg er usikker på om man har tid til å operere med lokasjonsorientert journalistikk, særlig når det gjelder for medier som mobiltelefon, mener han.

Likevel ser Angelshaug at denne formen for journalistikk ville være egnet i enkelte tilfeller.

– I saker som har stor generell interesse, hvor man får nye dimensjoner av å være på stedet, ville det være interessant. Eller når det gjelder veldig lokale nyheter, om en katt har blitt borte for eksempel. Om en er på stedet, kan man jo se etter katten, sier Angelshaug.

Tenketank

Opptakten til eksperimentet har pågått en stund. Masterstudentene Eirik Stavelin og Christine Leirvåg har jobbet med problemstillinger knyttet til lokasjon og mobiltelefoner i et halvt år, professor Bjørnar Tessem er ekspert på programmeringsspråket Python, mens stipendiat Kjetil Vaage Øie på forhånd var opptatt av lokasjon. Stipendiat Pål Aam har på sin side lang fartstid innen journalistikk.

– Sammen har vi en bred kompetanse. Tanken var at en gruppe høyt motiverte mennesker med ulike innfallsvinkler skulle komme sammen i en intens periode og presse seg selv til maks. I tiden som kommer nå skal vi tygge videre på det vi har lært, forteller Nyre, som mener det er naturlig at studenter på lavere grad også blir tatt med i arbeidet fremover.

For en mer detaljert utgave av denne artikkelen, kan du stille deg utenfor På Høyden-lokalene i Nygårdsgaten og logge deg på Lokanytt…en gang i fremtiden.

Artikkelen er hentet fra UiBs internavis På Høyden.