Hjem

K.G. Jebsen-senter for dyphavsforskning

Om dyphavet

Hvorfor skal vi utforske dyphavet? Dyphavet er et spennende område på jorden som frem til nå har vært svært lite utforsket. Selv om dyphavet fremstår som fremmed for mange, har dette området likevel vært en arena for banebrytende forskning. I dag er også dyphavet blitt et viktig område for ressursleting og mange nasjoner har begynt å kreve eierskap til store arealer i dyphavet for mineralutvinning. Utenfor Norges kyst har vi store havområder med imponerende dyp som er lite utforsket, og som tilhører Norge juridisk. Hva kan vi finne der? Hvordan kan Norges dyphav hjelpe Norge med å bidra til den fremtidige blå økonomien?

Ægir6000 på tokt

Juli 2016 var undervannsfartøyet Ægir6000 på Tokt utfor Lofoten og Vesterålen. Se de unike opptakene.

Dyphavet – en introduksjon

Dypt under havet, begravet under flere kilometer med vann, ligger havbunnen gjemt. Havbunnen er den skorpen på jordens overflate som er mest dynamisk av dem alle. Langs en 60 000 km lang dyphavsrygg blir ny havbunnsskorpe konstant dannet langs en levende fjellkjede. Gjennom vulkansk aktivitet og havbunnsspredning utvider denne fjellkjeden havområdene våre og langs denne ryggen foregår hele 90 % av jordens vulkanske aktivitet. Havbunnen slik vi kjenner den i dag, er dannet bare i løpet av de siste 200 millioner år. Sammenlignet med jordens alder på ca. 4,6 milliarder år, er den veldig ung. Millioner av små og store vulkanutbrudd langs dypshavsryggen har skapt havbunnen, bit for bit, over lang tid.

Dyphavsryggene, eller sprederyggene, er også lokus for den mest omfattende kontakten mellom vann og bergarter på jorden. Denne hydrotermale aktiviteten støtter og legger fundament for en helt spesiell type liv grunnlagt av kjemosyntetiske økosystemer – økosystemer som utnytter kjemisk energi fremfor solenergi og fotosyntese.

Liv i dyphavet

I dag vet vi at dyphavet rommer den største biodiversiteten på jorden. Forskere har oppdaget at de kjemosyntetiske prosessene gir liv til en biosfære som ikke bare inkluderer havet og havbunnen, men som også strekker seg flere kilometer dypt ned i havbunnen og havbunnssedimentene. Her finner vi organismer som lever under forhold helt på grensen til livsgrunnlaget. Temperaturen kan nå så høyt som 130 °C og de kjemiske forholdene er giftige for de fleste livsformer. Disse thermofiliske, eller varme-elskende, organismene endrer vår forståelse av hvordan røttene til evolusjonstreet har oppstått. Det kan nettopp være slik, at dyphavet slik vi nå begynner å forstå det, kan være den mest moderne analogien til hvordan livet på jorden virkelig begynte.

Dyphavet forteller jordens historie

Over tid akkumuleres sedimenter på havbunnen. Sedimentene i dyphavet er bitte små partikler som en gang var bestanddelene i fjell på land. Over tid fraktes de aller minste partiklene ut i havet, og avsettes etter lang tid i suspensjon i dyphavet. Dette er en svært langsom prosess, med avsetningsrater på noen få millimeter per tusen år. Gradvis, og over lang tid, blir det barske vulkanske landskapet dekket av hundrevis av meter med sedimenter. Om vi tar en nærmere titt på disse sedimentene, vil lagene på havbunnen være som sider i en historiebok. Boken tar oss bakover i tid, helt tilbake til starten av den geologiske tidsperioden jura for 200 millioner år siden. Geologer kan lese historien sedimentene forteller om, som havområder i endring, vulkanske utbrudd, hydrotermal aktivitet, istider og katastrofale hendelser, som da livet nesten ble utryddet..

Den sedimenterte havbunnen dekker store deler av kloden. Dette er et komplekst og vitalt grensesnitt der geologi og biologi reagerer og samhandler, og denne kontakten mellom geologi og biologi fortsetter dypt ned i havbunnen. En av de viktigste utfordringene i dag er derfor å kunne tyde informasjonen fra sedimentene for bedre å forstå dette dynamiske forholdet.

Blå vekst – bioøkonomi

Livet i ekstreme miljø har ekstreme egenskaper og allerede nå viser forskning at slike livsformer inneholder biomolekyler som kan være verdifulle for prosesser både for industrien og til medisinsk bruk. Slike ukjente biologiske og genetiske ressurser kan etter hvert spille en viktig rolle i bioøkonomien.

Ingen vet hvordan den «blå» fremtiden vil være, men vi vet at ny kunnskap trenges for å kunne forstå og lære mer om hvilket potensiale som ligger i dyphavet.

Akkurat nå jobber mange nasjoner for å gjøre krav på arealer i dyphavet for mineral- og ressursleting, og mineralutvinning i dyphavet vil trolig starte opp allerede om få år. På tross av dyphavets store utstrekning, og en betydelig mengde metallressurser under havbunnen, er det fremdeles uklart om ressursene som er tilgjengelige finnes i så store mengder at det kan rettferdiggjøre aktiviteter som utbredt "gruvedrift" i dyphavet. Den miljømessige påvirkningen av en slik industri er også ukjent. Før dette kan bli realiteter, gjenstår det altså veldig mye forskning.