Strategisk plan

1. Overordnet mål
Institutt for kirurgiske fag (IKF) har som overordnet mål å drive utdanning og forskning av høy internasjonal klasse innen de fagområder som sorterer under instituttet. Disse er:

• Anestesi- og intensivmedisin
• Endokrin kirurgi
• Gastroenterologisk kirurgi
• Karkirurgi
• Nevrokirurgi
• Ortopedisk kirurgi
• Plastikkirurgi
• Radiologi
• Thoraxkirurgi
• Urologi
• Øre-nese-hals

Nøkkeltall

Tabell 1: Utvikling i studenttall, årsverk og budsjett for 2003-2005.

Undervisning:
Profesjonsutdanning - uteksaminert - 138 - 140- 143
Forskning:
Doktorgrader/PhD-grader - 1 - 5 - 5
Publikasjoner - vitenskapelige -  - 77 - 78
Årsverk*:Vitenskapelige - 26,8 - 27,1 - 25,9
Teknisk/administrative - 9,6 - 11,6 - 10,1
Budsjett (1000 kr) UiB - grunnbevilgning - 2 042** - 20 438 - 20 141
UiB - ekstern finansiering -  34 - 325 - 768
* Inkl. ØNH alle tre år
** Fastlønn ikke inkludert

Det er i strategiplanen lagt vekt på følgende fokusområder:
• Forskning
• Undervisning
• Formidling
• Økonomi og organisasjon
• Ledelse
• Likestilling
• Helse, miljø og sikkerhet

2. Forskning

Det foregår forskning innen alle instituttets fagområder. Forskningsaktiviteten kan angis ved antall publikasjoner og avlagte doktorgrader, se tabell foran. Det er en utfordring at instituttet er delt inn i faglige seksjoner som er for små til å utgjøre robuste forskningsgrupper. Så langt har forskningen foregått i mindre grupper innen seksjoner, på tvers av seksjoner og i samarbeid med forskere ved andre institusjoner (sykehus, universitet), uten at dette har vært direkte planlagt og iverksatt av instituttets ledelse.

Det arbeides nå med sikte på å etablere større forskningsgrupper på tvers av faglige spesialiteter. Hensikten er å få robuste forskergrupper, med muligheter for nye og interessante vinklinger på tema, samtidig som gruppene vil stille sterkere når det gjelder søknader om eksterne forskningsmidler.

Prioriterte forskningsområder 2006-2010:
• Sirkulasjonsstudier (ansestesi, hjerte, kar, nyrefunksjon)
• Kreft (endokrin, radiologi (PET/MR), gastro, urologi, ortopedi, nevrokirurgi, ØNH)
• Rekonstruktiv kirurgi (leddprotese, biomaterialer, frakturbehandling/håndkirurgi, kargrafter)
• Inflammasjon (cytokiner) - (traumer, arteriosklerose, infeksjoner, brannskade, postoperativt, sårtilheling, nakkesleng, ØNH)

Tematiske forskningsområder:
• Locus for hjerteforskning
• Locus for sirkulasjonsforskning
• Locus for registerepidemologi
• Locus for eksperimentell kreftforskning

Forskerutdanning/forskerskole
Instituttet har pr. dato ca. 40 doktorgradskandidater. Den forskerutdannelse de hittil har fått ved instituttet har i hovedsak bestått av veiledning og deltakelse i undervisning av studenter. Fra 2005 er det etablert forskerskole i klinisk medisin, sammen med instituttene for hhv. indremedisin og klinisk medisin ved Universitetet i Bergen. Forskerskolen organiserer kurser i tema relatert til de kliniske fagene, nettverksgrupper og andre arrangement, for eksempel posterdemonstrasjoner.

Instituttets mål for forskning i perioden er:
• Etablering av 4 robuste forskningsgrupper
• En økning på 10 % pr. år i eksternt finansiert virksomhet
• Årlig økning i antall publikasjoner på minst 3 %
• Uteksaminering av minst 6 doktorgradskandidater pr. år
• Institutt for kirurgiske fag skal innen 2010 framstå som den ledende forskningsinstitusjonen i Norge innenfor fagområdet ortopedisk registerforskning, kirurgisk inflammasjonsforskning og PET-forskning.
• Det er en målsetning at forskerskolen skal få godkjent og gjennomført flere aktuelle kurs og øvrige aktiviteter i løpet av strategiperioden.

3. Undervisning

Grunnutdanning
Det gis undervisning innen alle instituttets fagområder (se kap.1). Medisinstudenter (profesjonsstudiet) utgjør hovedgruppen av studenter ved instituttet. I tillegg følger studenter i farmasi, ernæring og odontologi instituttets kurs i førstehjelp. Hovedtyngden av undervisningen skjer fom. 3. studieår, dvs. etter at studentene har avsluttet den prekliniske undervisning. I tillegg gis noen enkeltforelesninger
også i den prekliniske perioden. Undervisningen til andre enn medisinstudenter, samt forelesninger i den prekliniske perioden har kommet til i senere tid. For instituttet innebærer dette økt undervisning på enkelte vitenskapelig ansatte. For å avvikle all nødvendig undervisning, blir det i tillegg til ansatt personale også benyttet timelærere.

Forskerkurs/forskeropplæring
Se under kapittel om forskning/forskerskole.

Planer framover
Instituttet vil fortsette å gi undervisning til de studentgrupper fakultetet bestemmer. Det vil fortsatt bli lagt stor vekt på at undervisningen skal gjenspeile nyere forskning innen fagfeltet. For å oppnå dette skal instituttet arbeide aktivt for å styrke forskningen, se for øvrig kapittel 2.1 om forskning. Medisinstudiet er revidert (Medisin 2005) etter evaluering av 1. avdeling (2003) og 2. avdeling (2004).
Hovedpunkter i Medisin 2005 er preklinisk undervisning i 2 år, etterfulgt av 4 år klinisk og paraklinisk undervisning. Undervisningen skal være forskningsbasert i alle disipliner. For instituttet medfører overgangen fra 150-planen til Medisin 2005 at vi får kollisjoner mellom studentkull fra høsten 2007 til og med våren 2010. Høsten 2007 vil det være kollisjoner mellom 2. og 4. kirurgiske blokk i 3 uker + undervisning av 2. kirurgiske blokk som følger 150-planen (denne undervisningen kolliderer ikke). De andre årene vil det i høstterminen være kollisjoner i 3 uker, og 6 uker i vårterminen.

Instituttets mål for undervisning i perioden:
Instituttet har gjennomgående fått meget positiv evaluering fra studentene. Dette gjelder både undervisningen, og den service som ytes fra instituttets administrativt ansatte. Det er en målsetning å opprettholde en undervisning som til enhver tid er basert på ny forskning innenfor de aktuelle fagområder. Det er også et mål fortsatt å yte samme gode service til våre studenter.
For å oppnå målsetningen, skal instituttet:
• Føre en ansettelsespolitikk med tanke på at hele instituttets undervisningspersonale på sikt skal være forskningskompetent, dvs. de skal ha avlagt doktorgrad.
• Fortsette med evaluering av undervisningen, og gi konstruktive tilbakemeldinger til den enkelte underviser på bakgrunn av dette.
• Styrke kompetansen til studieadministrativt personale
• Økt bruk av IKT i undervisningen
• Mer satsing på ferdighetslaboratoriet

4. Formidling
Formidling av instituttets forskning skjer i form av publisering, innlegg og foredrag på møter, konferanser og i media, og gjennom studentundervisning.

Instituttets mål for formidling i perioden:
Det er et mål å gjøre instituttet mer synlig gjennom fortsatt aktiv og mer målrettet formidling gjennom ovennevnte kanaler. Dette vil skje i takt med at forskningen blir mer strategisk organisert.

5. Økonomi og organisasjon

Økonomi
Instituttet har pr. dato god økonomi, og overfører et relativt stort beløp fra 2005 til 2006. Man har fra ledelsens side lagt seg på en nøktern linje mht. forbruk, noe som har bidratt til en positiv bunnlinje. Hovedårsaken til den store positive saldoen er imidlertid ledighet i stillinger som følge av rekrutteringsproblemer, samt refusjon av sykepenger i forbindelse med langtidsfravær. Instituttet vil fortsatt følge en nøktern linje i økonomistyringen. For å styrke kjernevirksomheten er det ønskelig med en bevisst rekruttering. Dette arbeides det med på grunnlag av vedtatt rekrutteringsplan. Fastlønnsbudsjettet vil få en viss økning, men innenfor forsvarlige rammer. Disponible midler som følge av overføringer fra tidligere år vil i hovedsak ble benyttet til investeringer i utstyr og som bidrag til å støtte gode forskningsprosjekter i regi av instituttet. I fordelingen av forskningsmidler tas det
spesielt sikte på å støtte yngre, lovende forskere.

Instituttets mål for økonomistyring i perioden:
Instituttet skal ha en sunn og nøktern økonomistyring, som sikrer handlingsrom i arbeidet med å styrke kjernevirksomheten.

Organisasjon

Instituttets "kjernevirksomhet" er pt. organisert i seksjoner. Seksjonene tilsvarer i hovedsak avdelinger/spesialiteter ved sykehuset og fagområder det gis undervisning i og forskes innenfor. Hver seksjon har en fagansvarlig. Disse er fagansvarlig i forhold til spesialiteter det undervises i ved alle tilknyttede institusjoner. For å yte service til kjernevirksomheten har instituttet teknisk og
administrativt ansatte i stabsfunksjoner. De fleste teknisk ansatte befinner seg på Kirurgisk forskningslaboratorium, som yter teknisk assistanse i forbindelse med eksperimentell forskning, mens to tekniske deltidsstillinger er knyttet til seksjon for Øre-nese-hals. Kirurgisk forskningslaboratorium blir ledet av en professor, og har også flere vitenskapelig ansatte som har sin hovedvirksomhet innen eksperimentell forskning. De fleste administrativt ansatte ved instituttet er tilknyttet studieadministrasjon-/ekspedisjon. Utenom det ivaretas økonomifunksjonen av en medarbeider som deles med Institutt for indremedisin, mens det øvrige administrative, herunder forskningsadministrasjon, ivaretas av kontorsjef.

Instituttets mål for organisering i perioden:
Instituttets mål er å sørge for en til enhver tid hensiktsmessig organisering med tanke på å oppnå kjernevirksomhetens mål. Dette innebærer at så vel forsknings- og undervisningsvirksomheten, som tekniske og administrative støttefunksjoner må innrettes med dette for øyet. Det vil bli arbeidet med organisering av forskningsgrupper relatert til de fire satsningsområdene.

6. Ledelse
Instituttet ledes av tilsatt instituttleder. Med seg i ledergruppen har han visestyrere for henholdsvis forskning og undervisning, samt kontorsjef. Saker som vedrører drift av instituttet drøftes i ledermøter ca. hver 14. dag, foruten i den daglige kontakt. Instituttrådet er et rådgivende organ for instituttleder, i saker som har vesentlig betydning for instituttet. Instituttrådet er satt sammen av vitenskapelig personale fra instituttets seksjoner, samt representanter for teknisk og vitenskapelig personale. I tillegg er legeforeningens tillitsvalgte ved instituttet medlem av rådet.

Instituttets mål for ledelse:
Instituttet skal ha en tydelig ledelse som er tuftet på dialog, åpenhet, utvikling og gjensidig tillit og respekt.

7. Likestilling

Ansatte sortert etter type stilling og kjønn pr. 01.03.2006
(inkl. midlertidig ansatte/vikarer):
Type stilling: Kvinner Antall/prosent - Menn Antall/prosent - Totalt Antall/prosent
Teknisk stillinger: 6/85 - 1/15 - 7/100
Administrative stillinger: 8/100 - 0/0 - 8/100
*Vitenskapelig stillinger: 5/8 - 58/92 - 63/100
Doktorgradskandidater: 9/23 - 30/77 - 39/100
*Herunder 28 professorer fordelt på 27 menn og 1 kvinne

Andelen kvinner i vitenskapelige stillinger må betegnes som lavt. Det kan se ut til at kirurgiske fag tradisjonelt har vært spesielt mannsdominert. Det er imidlertid gledelig at andelen kvinnelige doktorgradskandidater er atskillig høyere, noe som kan indikere en endring på sikt. Det faktum at medisinstudiet nå har overvekt av kvinner, vil også kunne påvirke kjønnsfordelingen i tiden som kommer.

Instituttets mål for likestilling:
Instituttets målsetning for likestilling i perioden er å øke kvinneandelen i vitenskapelige stillinger til 12%. Aktuelle tiltak for å nå målsetningen er å oppfordre kvinner til å søke vitenskapelige stillinger generelt, samt å jobbe for at kvinnelige doktorander fortsetter sin akademiske karriere/tilknytning, for eksempel i postdokstillinger. Videre skal instituttet arbeide for å tiltrekke seg flere kvinnelige stipendiater/doktorgradskandidater.

8. Helse, miljø og sikkerhet (HMS)
Instituttet har i 2005 innført medarbeidersamtaler for administrativt personale. Det har videre vært gjennomført HMS-møte for alle instituttets ansatte og doktorgradskandidater. Det har vært gjennomført HMS-runde på laboratorier og administrative kontorer. Disse tiltakene vil bli gjennomført årlig.

Instituttets mål for helse, miljø og sikkerhet:
Det er en målsetning at så vel det fysiske som det psykososiale arbeidsmiljø skal være trivselsfremmende og bidra til at instituttets medarbeidere på en optimal måte skal kunne arbeide til beste for instituttets overordnete mål. Dette skal oppnås gjennom tydelig ledelse, og fokus på HMS bl.a. i form av HMS-møter, HMS-runder og utarbeidelse av HMS-planer.