Hjem

Jostein må alltid tilbake til Folgefonna

Geolog og klimaforsker Jostein Bakke vokste opp ved isbreen Folgefonna i Hardanger. Han frykter han er den siste generasjonen som får oppleve fenomenet.

Under Folgefonna ligger det minst 30-40 innsjøer. Dersom isbreen ikke klarer å holde på vannet eller sprekker opp kan dette føre til en flom som utraderer deler av dagens bebyggelsen langs Hardangerfjorden.

Jostein Bakke

Jostein Bakke

Gjennom årelange målinger har Bakke undersøkt konsekvensene av at Folgefonna minker i størrelse. 

Han vokste opp i bygda Jondal. Med sommerskisenteret og Folgefonna som nærmeste nabo har han hele livet hatt en egen dragning mot breen. I et nytt portrett på NRK P2 forteller han om hvor små vi alle blir i møtet med naturen. En natur som ikke kan temmes selv om vi aldri så mye ønsker kontroll.

Som brefører vet han mye om farene ved å bevege seg på, over og under isbreen. Radioprogrammet tar oss med på en reise til Folgefonna:

Folgefonna er et mektig skue der den ligger mellom Odda og Jondal i Hardanger.

Du kan lære mer om isbreen, vannets sirkulasjon og klimaendringer ved å besøke Folgefonnsenteret i Rosendal. Jostein Bakke sammmen med forskningsmiljøet ved Bjerknessenteret i Bergen bygget opp en flott utstilling ved senteret. Universitetet i Bergen har bidratt til utstillingen.

Vi har også filmet deler av Folgefonna fra helikopter:

Folgefonna

Produsent:
UiB

Også i tidligere tider visste folk at Folgefonna ikke var ufarlig. Det finnes mange historier om hester som forsvant, om skred og flommer fra breen.

Folgefonna fungerer som et termometer for klimaet: Sol, vind, temperatursvinginger, havstrømmer, vulkanutbrudd og værfenomen som El Nino har i tusenvis av år forklart perioder der isen vokser eller krymper. Men nå tyder alt på at det i stadig større grad er menneskeskapte forhold som former breen.

Flere lavtrykk er forklart ved at temperaturen i havet har økt med 1,5 grader. Havtemperatur og utbredelsen av sjøis har stor effekt på de globale vindsystemene.

Forskning viser at temperaturen i Atlanterhavet varierer fra relativt varmt til relativt kaldt. Syklusen er rundt 30 år, men fortsetter disse svingingene vil effekten av global oppvarming først bli redusert før en akselerert oppvarming inntreffer i neste syklus. 

Da vil Folgefonna slite. En forventer at de fleste brearmene - som Bondhusbreen og Buarbreen vil forsvinne helt. 

Breen har vært påvirket av naturlige endringer i hele levetiden. Den har til og med vært helt borte i fem tusen år. Størrelsen på Folgefonna bestemmes av hvor mye snø som kommer om vinteren, og hvor mye snø og is som smelter om sommeren. Folgefonna er spesielt følsom fordi breen er den sørligste av våre kystnære breer og ligger midt i banen for vestavindsbeltet.

Effektene av endringer i værtyper som følge av global temperaturstigning og høyere havtemperatur påvirker raskt betingelsene for hvor stor Folgefonna vil være.

Kartleggingene til Jostein Bakke og forskningsmiljøet rundt Folgefonna er derfor svært viktig for å vite hva som skjer.