Hjem

idekonkurransen2017

Forskingsidé kan endre flyindustrien

Snø og is forårsaker hver vinter store forsinkelser for både privat og offentlig flytransport. Nå kan en forskningsidé fra Universitetet i Bergen gjøre avising av fly unødvendig.

Mange har opplevd at flyreisen blir forsinket fordi flyet må avises før avgang. Flykroppen, som er dekket av is, må dusjes med en glykol-basert kjemikalie før det får lov til å stige til værs. Prosessen er tidkrevende og fører ofte til forsinkelser, men er i dag den beste måten å forebygge at vitalt teknisk utstyr bryter sammen under påkjenningen av kulde og is.

Potensialet i ideen er så stort at den er kåret til vinner av Sparebanken Vest og Bergen Teknologioverførings Idékonkurransen 2017. Premien er på 500 000 kroner.

Naureen Akhtar, IFT

Naureen Akhtar, IFT

Naureen Akhtar, forsker ved Institutt for fysikk og teknologi.

Slutt på forurensende gift

Flyselskapene bruker hundrevis av millioner av dollar årlig på avising, men metodene som brukes skaper utfordringer. Påføres kjemikaliene feil kan det skade motorene og andre sensitive deler. I tillegg er preparatene som brukes giftige, og overskuddsvesken trenger ned i bakken og kan potensielt forurense grunnvannet.

Nå kan en forsker fra Universitetet i Bergen ha funnet en løsning på disse utfordringene. De siste årene har Dr. Naureen Akhtar fra Institutt for fysikk og teknologi fokusert sin forskning på å løse problemet med ising på livsviktig utstyr og maskiner.

Dette er Idékonkurransen

Hindrer is og dugg

– Sammen med Professor Bodil Holst i forskningsgruppen for nanofysikk ved Universitetet i Bergen har jeg utviklet et lettvektig, gjennomsiktig og miljøvennlig materiale som hindrer dannelse av is og dugg. Siden materialet er grafén-basert veier det så og si ingenting, og er ultratynt, forteller Dr. Naureen Akhtar.

Grafén er et materiale med lignende egenskaper og sammensetning som grafitt, men grafén består av bare ett lag av karbonatomer ordnet i et sekskantmønster. Til tross for at grafén er et ekstremt tynt materiale er det i følge forskere ved University of Manchester også det sterkeste materialet kjent for menneskeheten.

Kan redde liv

– Vårt innovative materiale kan ha stor nytteverdi for samfunnet. Man kan se for seg at materialet kan brukes på redningsfly og helikoptre som i dag er avhengig av gode værforhold for å fly. Når været er dårlig rekker ikke alltid redningsmannskapene frem i tide. Beskyttelseslaget vi har utviklet er gjennomsiktig og kan også brukes på optiske sensorer i tøffe værforhold. Sist, men ikke minst, vil teknologien drastisk redusere bruken av glykol, noe som vil ha en direkte positiv innvirkning på miljøet, fortsetter Dr. Akhtar. 

På bakgrunn av dette vinner Dr. Naureen Akthar Sparebanken Vest og Bergen Teknologioverførings ”Idékonkurransen 2017”.

Prisen, som er på 500.000 kroner, ble delt ut av Næringsminister Monica Mæland (H) på Bergen Næringsråds Årskonferanse fredag 17. november. 

Dette er BTO

– Det er en stor ære å vinne denne viktige konkurransen. Nivået på deltakerne i Idékonkurransen er svært høyt. Jeg har en innovativ idé som jeg tror på og det er fint å se at juryen tror på ideens potensiale. Å vinne konkurransen er veldig positiv for meg personlig og for prosjektet. Premiepengene vil hjelpe prosjektet framover og mot implementering av den teknologiske løsningen, sier Dr. Naureen Akhtar.

Vil løse samfunnsutfordringer

Idékonkurransen mottok i år 24 svært gode bidrag fra forskningsmiljøet i Bergen.

Juryen finner det sannsynlig at ideen som er presentert vil løse samfunnsutfordringer knyttet til sikkerhet i luft- og skipsfart. Den vil kunne spare både norsk og internasjonalt samfunn for store utgifter og representere en betydelig miljøgevinst. Juryen skriver:

Vinneren av Idékonkurransen 2017 har presentert en overbevisende plan for produksjon av et unikt karbonbasert belegg med vannavstøtende egenskaper som hindrer ising på maskiner og instrumenter. Ideen har høy innovasjonsgrad. Responsen fra aktuelle industrielle brukere og samarbeidsparter er utelukkende positiv. Teknologien som blir utviklet har en rekke anvendelser innen flyindustri, skipsbygging, meteorologi, bilindustri og aktiviteter i arktiske strøk.”