UNIVERSITETET I BERGEN
DET AKADEMISKE KOLLEGIUM

Det akademiske kollegium behandlet i møte 15.09.98 sak om forskningsetikk (DAK-sak 169/98). Det ble vedtatt å nedsette en arbeidsgruppe med sikte på å møte de forskningsetiske utfordringer som universitetet står overfor. Arbeidsgruppen leverte sin innstilling Forskningsetiske utfordringer 02.11.99, og innstillingen var oppe til foreløpig behandling i Kollegiet 11.11.99 (se vedlagte saksforelegg). Kollegiet merket seg anbefalingene fra arbeidsgruppen og ba om at innstillingen ble sendt på høring ved UiB før den sluttbehandles.

Kollegierådet behandlet saken i møte 22. februar 2000 og fattet følgende vedtak:

I korthet anbefaler arbeidsgruppen at det vedtas forskningsetiske retningslinjer for UiB. Man foreslår at UiB bruker de retningslinjene som de nasjonale forskningsetiske komiteene har utarbeidet. Det finnes tre slike komiteer, oppnevnt av KUF og finansiert av Norges Forskningsråd: En komite for medisin, en for samfunnsvitenskap og humaniora og en for naturvitenskap og teknologi. De to førstnevnte har utarbeidet et sett med retningslinjer, mens for naturvitenskap og teknologi foreligger det ennå ikke slike retningslinjer.

Videre legger gruppen vekt på at det drives holdningsskapende og kompetansegivende virksomhet. Det siktes særlig til informasjon om eksistensen av etiske retningslinjer, forskningsetikk som undervisningstemaene og annet holdninsskapende arbeid. Opplæring i forskningsetikk bør ikke minst integreres i forskerutdanningsprogrammene. Videre foreslår gruppen at det opprettes et utvalg, lagt direkte under DAK, som behandler saker om påståtte brudd på forskningsetiske regler.

For øvrig viser vi til arbeidsgruppens innstilling og til den tidligere DAK-saken.

Det historisk-filosofiske fakultet støtter forslaget om at forskningsetikk bør få en klarere plass i forskerutdanningsprogrammet. Det vil bli vurdert om det skal organiseres eget kurs eller om emnet bør få en større plass i det vitenskapsteoretiske seminaret.

Det juridiske fakultet påpeker at forskningsetiske konflikter medfører store personlige belastninger for de involverte, og at det er viktig å få etablert felles nasjonale prosedyrer for oppfølging av saker om påstått uredelighet i forskningssammenheng. Prosedyrene bør søke å redusere den personlige belastningen mest mulig. Fakultetet støtter forslagene om økt fokus på forskningsetiske problemstillinger blant forskere, dr.gradskandidater og studenter, og slutter seg til innstillingen.

Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet støtter forslaget om å gjøre de nasjonale forskningsetiske komiteenes retningslinjer gjeldende ved UiB. Fakultetet understreker i den forbindelse betydningen av skolering av ansatte og økt oppmerksomhet omkring forskningsetiske problemstillinger, og anbefaler at kollegiet setter av midler til ulike tiltak. Fakultetet ser det som et mulig alternativ å gjøre emnet MNF 290, Vitenskapsteori med etikk for realfagsstudenter (3 vekttall), obligatorisk for dr.scientkandidatene.

Forslaget om å etablere en egen internettside for UiB om forskningsetikk støttes. Det samme gjelder innstillingens vurdering av at en ikke bør komme med spesielle anbefalinger knyttet til oppdragsforskning.

Videre slutter fakultetet seg til forslaget om prosedyrer for oppfølging av enkeltsaker om påstått uetisk forskningspraksis, og antyder at dekanatene også burde kunne spille en viktig rolle her.

Det medisinske fakultet understreker at det er de regionale forskningsetiske komiteene som i dag har ansvar for å komme fram til prinsipielle syn på etikk i møte med nye problemstillinger. Fakultetet foreslår at universitetet vurderer å stille krav om at det for all medisinsk og psykologisk forskning som involverer forsøkspersoner skal søkes om tilråding fra vedkommende regionale forskningsetiske komite før prosjektet settes i gang, etter mønster av de reglene som i dag gjelder for biomedisinske forskningsprosjekter hvor det inngår forsøk på mennesker.

Fakultetet støtter forslaget om at det bør gis opplæring i forskningsetikk som en del av doktorgradsutdanningen. De påpeker at det også ved tilsetting bør gis informasjon om etiske forholdsregler og anbefaler at det etableres prosedyrer for håndtering av saker som berører uetisk forskningspraksis. Fakultetet mener at det bør utarbeides felles retningslinjer for alle universitetene i regi av Det norske universitetsråd og støtter forslaget om et sentralt utvalg ved universitetet, som kan håndtere denne type saker etter behandling ved institutt/fakultet. I tillegg til forslaget fra komiteen blir det anbefalt at rektor og den aktuelle dekan er med i et slikt utvalg.

Det odontologiske fakultet mener at holdningsskapende og kompetansegivende aktivitet bør være det første og viktigste punktet i innstillingen og at forskningsetikk/fagetikk bør styrkes, for eksempel i forbindelse med undervisningen i vitenskapsteori og vitenskapsfilosofi.

Fakultetet setter spørsmålstegn ved forslaget om at uredelighetssaker skal behandles i et sentralt utvalg, og anbefaler at fakultetene i størst mulig grad skal være autonome og ha egne prosedyrer for slike saker. Fakultetet anbefaler at modellen fra helsefagene med et nasjonalt organ vurderes, og mener at et ev. kollegieutvalg bør ha som mandat å se til at overordnet forskningsetikk blir ivaretatt ved UiB.

For øvrig støtter fakultetet forslaget om at retningslinjene fra de nasjonale forskningsetiske komiteene legges til grunn. Det anbefales at det tas initiativ til å drøfte forskningsetiske spørsmål med UNIFOB og andre eksterne forskningsorganer om for eksempel eierskap og bruksrett til data.

Det psykologiske fakultet er også enig i at innstillingen er et godt grunnlag for videre arbeid. Fakultetet framhever særlig det positive i anbefalingen om å koordinere retningslinjer og organer nasjonalt. Når det gjelder forslaget om å opprette et utvalg under DAK til å vurdere påstander om uetisk forskningspraksis, mener fakultetet at et slikt utvalg bør opprettes nasjonalt, for i størst mulig grad å unngå bindinger til de involverte partene.

Det samfunnsvitenskapelige fakultet støtter innstillingens hovedkonklusjoner og mener at arbeidet med forskningsetiske spørsmål og retningslinjer bør organiseres så enkelt og enhetlig som mulig og på bakgrunn av de nasjonale forskningsetiske komiteenes retningslinjer. Holdningsskapende arbeid og tiltak for å øke oppmerksomheten omkring forskningsetiske problemstillinger bør etter fakultetets mening organiseres av og integreres i de ulike fagmiljøenes øvrige arbeid innenfor undervisning og forskning.

Universitetsdirektøren vurderer innstillingen Forskningsetiske utfordringer som et grundig og gjennomtenkt dokument, som vil utgjøre et godt fundament for universitetets arbeid på dette området.

Det er ønskelig at institusjonene kommer frem til en felles holdning og praksis knyttet til forskningsetiske problemstillinger. Dette gjelder så vel fokus på etiske problemstillinger i forskning og undervisning som opplæring, informasjon, holdningsskapende arbeid og håndtering av enkeltsaker knyttet til uetisk forskningspraksis.

Høringsuttalelsene er gjennomgående positive til at de nasjonale forskningsetiske komiteenes retningslinjer legges til grunn for universitetets praksis. Forslagene om å drive aktivt holdningsskapende arbeid og å integrere forskningsetikk mer systematisk i doktorgradsutdanningen og i undervisningen på hovedfag og lavere grad får også god oppslutning.

Det kan være flere måter å gjøre dette på. Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet presenterer muligheten av å gjøre et 3-vekttallskurs i vitenskapsteori med etikk for realfagsstudenter obligatorisk for dr.scientkandidatene. Dette er en mulig løsning, som antakelig vil kunne virke godt innenfor dette fakultetets doktorgradsprogram. Ev. bør kurset kunne anbefales isteden for å gjøres obligatorisk. For andre fakulteter er det ikke sikkert at et slikt kurs kan skilles ut som eget vekttallsemne, men det bør ligge godt til rette for at slike emner kan integreres i den øvrige opplæringen, for eksempel innenfor vitenskapsteori.

Fakultetet foreslår videre at Kollegiet setter av midler til ulike tiltak. Direktøren vurderer det slik at holdningsskapende arbeid og tiltak for å øke oppmerksomheten omkring forskningsetiske problemstillinger bør organiseres av og integreres i de ulike fagmiljøenes øvrige arbeid innenfor undervisning og forskning, slik Det samfunnsvitenskapelige fakultet understreker. Dette arbeidet bør skje innenfor eksisterende budsjettrammer.

De fleste høringsinstansene støtter forslaget om et sentralt utvalg for behandling av enkeltsaker. Det odontologiske fakultet er imidlertid skeptisk til forslaget, og mener fakultetene bør være autonome på dette området. Fakultetet anbefaler dessuten at et eventuelt sentralt utvalg bør være ansvarlig for å se til at overordnede forskningsetiske hensyn ivaretas ved institusjonen.

Direktøren vurderer det slik at det i saker om påstått uredelig forskningspraksis vil være en fordel at en sak behandles i et sentralt utvalg. Et slikt utvalg bør kun behandle denne typen saker, og vil ikke kunne ha kapasitet til å holde oppsyn med forskningsetisk praksis ved institusjonen. Det psykologiske fakultet har foreslått at et slikt organ bør etableres på nasjonalt plan. Med tanke på at praksis bør være mest mulig lik på det nasjonale plan og på at det er ønskelig med en del avstand mellom organets medlemmer og berørte forskere/fagmiljøer kan dette synes som en god tanke. Imidlertid er det vår oppfatning at man i første omgang bør etablere slike organer ved den enkelte institusjonen, for på den måten å komme i gang hurtigere og å vinne erfaringer. Etter hvert som som slike organer har vært i funksjon en del tid, kan det vurderes om det vil være bedre å flytte behandlingen til et nasjonalt organ.

Samordning på nasjonalt plan vil likevel være nødvendig. Universitetet i Bergen har foreslått for Universitetsrådet at det samordner arbeidet med å fastlegge felles prosedyrer for universitetenes interne behandling av saker om påstått uredelig forskningspraksis.

Det medisinske fakultet foreslår at universitetet vurderer å stille krav om at det for all medisinsk og psykologisk forskning som involverer forsøkspersoner skal søkes om tilråding før prosjektet settes i gang, slik forskriften for de regionale forskningsetiske komiteene krever. Anbefalingen bunner i det faktum at prosjekter ofte settes i gang også uten at slik tilråding er gitt. Her må de aktuelle fakultetetene sørge for å gi tilstrekkelig informasjon om fremgangsmåten og følge prosjektene opp for å påse at det blir søkt om tilråding fra regionale forskningsetiske komiteene før prosjektstart. Hvorvidt de reglene som i dag gjelder for slike prosjekter bør utvides eller endres på annen måte, må vurderes i det videre arbeidet med nasjonal samordning.

Universitetsdirektøren foreslår følgende

Vedlegg:
1. Forskningsetiske utfordringer, innstilling
2. DAK-sak 156/99
3. Brev av 15.11.99 fra DAK til Universitetsrådet
4. Brev fra Kollegierådet av 22.02.2000
5. Brev fra Kollegiets forskningsutvalg, datert 29.02.2000
6. Høringsuttalelsene

08.03.2000 HS/PGH