KULT var ved starten i 1986 et av hovedinnsatsområdene i norsk forskning, og er den største satsningen noen gang på humanistisk kulturforskning. Naturlig nok finner man de fleste av forskerne - og hovedfagsstudentene - som arbeider på og med KULT-prosjektene på de humanistiske fakultetene, instituttene og avdelingene. Imidlertid er også mange pedagoger, sosialantropologer og andre samfunnsvitere engasjert i KULT-forskningen.

KULT-prosjekter og KULT-forskere er altså nesten "overalt" i forsknings-Norge: På de fire universitetene og på de aller fleste regionale høgskolene.

Samarbeid om forskning
I KULTs annen fase, hvor man etterspurte forskning på spesielle områder (Kulturarv og kulturell endring, Kulturmøter og Kulturpolitikk), ble flere av de større forskningsprosjektene igangsatt ved at KULTs programstyre bidro med midler til forprosjekter og inviterte forskere og forskningsmiljøer til å komme med idéskisser over bestemte forskningstema. Flere ideer og ferdig utformede forskningsprosjekter ble koblet og kombinert for å styrke KULT-forskningens tverrfaglige og nettverksbyggende profil. I tillegg skulle prosjektene også dekke spesielle rekrutteringsbehov og sikre at de ulike deltemaene ble forsket på.

I KULTs første fase, 1986-1992, var prosjektene i mindre grad forsøkt konsentrert om visse tema, selv om prosjektene også da selvsagt måtte være relevante i forhold til programprofilen slik denne var beskrevet i det daværende programnotatet.

Dialog om formidling
De prosjekter som formidler KULT-forskningen til en bredere allmennhet og som Styringsgruppa for KULT-formidling støtter opp om, springer ut av ideer fra tre hold. Prosjektene kan være initiert av Styringsgruppa selv og formidlingskoordinatoren eller de kan være kommet fra en "formidler", det være seg en journalist, et TV-produksjonsselskap, et forlag eller et museum som på sin måte vil formidle et KULT-forskningsprosjekt. Den tredje måten et konkret tiltak igangsettes på, er selvsagt forskernes egne ideer om hvordan de kan få sin KULT-forskning formidlet til et bredere publikum. Det er ganske vanlig med en kombinasjon av disse tre måtene, og arbeidet omfatter ofte en dialog forskere, medier og Styringsgruppe/koordinator imellom før Styringsgruppa vedtar at prosjektet skal settes ut i livet.

Formidlingsprogrammet i KULT har derfor et utstrakt samarbeid også med folk utenfor forskningsverdenen, blant de profesjonelle formidlerne og i mediene.