I god tro uten skam

Dato: 2001-11-04

Person: JOSTEIN BØRTNES Troende kristen. Professor i russisk. Homofil og lykkelig samboende med en annen mann i 38 år. Nå katolikk og med et ønske om å hjelpe sin neste.

ELLEN LUNDBY

Dette er Jostein Børtnes (64) i tabloide vendinger. Selv er han mer opptatt av den urovekkende høye selvmordsrisikoen blant unge homofile og lesbiske. Hvordan behandler kirken et medmenneske i nød? - Den skamfølelsen mange prøver å påtvinge homofile, er meg fullstendig fremmed. Jeg har aldri følt meg ustøtt. Heller ikke nå, etter at jeg ble katolikk. Det paradoksale er at hvis min partner hadde levd i dag, hadde jeg nok blitt bedt om å avstå fra nattverden, selve høydepunktet i messen. Hadde vi derimot ikke inngått partnerskap, ville ingen av kirkens menn ha brydd seg. sier den fremtredende forskeren ved Universitetet i Bergen. - Det faktum at det nesten alltid bare er menn som fordømmer oss, er på samme tid nifst og interessant. Interessant fordi det er så vanskelig å forklare. Nifst, fordi ordbruken ofte er så nådeløs, som for eksempel når en biskop i Den norske kirke kaller homofili "en grunnskade på skaperverket". Man skal være svært trygg på seg selv for ikke å knekkes av et slikt syn, sier Jostein Børtnes.

Selvgode kristne
Jostein Børtnes er lei av at selvgode kristne slår andre i hodet med selektive bibelsteder, og at de så lett fordømmer sine medmennesker fordi de er litt annerledes. Han ønsker å bringe mer refleksjon og menneskelighet inn i debatten om kirkens holdning til homofili. Så får det heller våge seg at noen kanskje ser på ham som enda en homse ut av skapet. Skjønt i skapet har han aldri stått. - Jeg har heller aldri vært på homsebar, men levd et veldig stillferdig og tilbaketrukket liv sammen med en likesinnet. Jeg har ingenting å skjule, og heller egentlig ikke noe behov for å snakke om meg selv. Men hvordan kirken behandler homofile, er ingen privatsak, sier Jostein Børtnes som ble katolikk for fire år siden.

Gjennom en lang akademisk karriere han har forsket på russisk litteratur, på slaviske og greske helgenbiografier og på kristne vennskap. Både som forsker og homofil har han alltid holdt et våkent øye med hvordan ulike kirkesamfunns homofobi stadig skaper problemer.

En av fire
Det som virkelig opprører den ellers så sindige professoren i russisk litteratur, er at unge homofile og lesbiske har en mye høyere selvmordsrisiko enn heteroseksuelle. Blant unge homofile og lesbiske mellom 16 og 24 år har en av fire forsøkt å ta livet sitt én eller flere ganger. Dette er tidligere slått fast av en norsk levekårsundersøkelse blant homofile og lesbiske, og bekreftes nå av tilsvarende forskning i utlandet. Sammen med kollega Lisbeth Mikaelsson fra forskningsprosjektet "Kampen om kroppen" ved Universitetet i Bergen har Børtnes fått i stand et åpent seminar om sjelesorg for homofile.

Samtaleterapi
I moderne ører høres kanskje sjelesorg ut som noe veldig trist og gammeldags, men det kan sammenliknes med psykoterapi. Det dreier seg om omsorg for sjelen gjennom samtaler med en prest. Men hva skjer hvis den som er satt til å gi deg omsorg, også er den som fordømmer deg for din seksuelle legning? - Det er nettopp det som kan være så forferdelig. Men vi må jo tro at mange sjelesørgere opptrer med visdom og forståelse. At de er seg sitt ansvar bevisst.

Vi trenger å vite mer om hva som skjer når en kirkens representant står ansikt til ansikt med et medmenneske i nød, sier Jostein Børtnes. Han er også nysgjerrig på hva slags refleksjoner kirkens representanter gjør seg etter slike møter med homofile. Setter det i gang noen tankeprosesser? Får møtene med homofile som søker hjelp noen konsekvenser innad i kirken for måten en tenker om deres situasjon på?

Kropp og ånd
- En ting som ofte går igjen hos homofile som sliter med sin gudstro, er at de også sosialiseres til å forakte sin egen kropp. En kan derfor spørre seg om hvilken forståelse av kroppen som ligger til grunn for kirkens syn på homofili? - På et symbolsk nivå blir ofte homofili knyttet til kroppslighet i motsetning til åndelighet. Kropp forbindes med det som er skitten og urent, mens ånd står for det rene og det hellige. Enkelte kristne er også svært opptatt av å inndele virkeligheten i absolutte kategorier i overensstemmelse med det de mener er naturens orden. Siden vi er skapt som kvinne og mann, mener de at reglene for vår seksuelle atferd er forutbestemt og utvetydige - og at disse reglene til og med skal bestemme hva slags kjærlighet vi skal ha lov til å føle. Men hva vil det egentlig si å være naturlig? Det er et omdiskutert tema. Naturen er så meget mer mangfoldig enn kirkens naturbegrep.

Skrikende misforhold
Det har gradvis dannet seg et skrikende misforhold mellom kirkens lære om seksualitet, og den kunnskap og holdning både folk flest og vitenskapen har til seksualitet i dag. I et samfunn med mindre rigide normer, viser det seg at seksualitet er noe langt mer flytende og ustabilt enn det kirken forkynner. Tenk for eksempel på alle dem som i vår tid lever ut sin bifile legning, sier Jostein Børtnes. - Når en kjenner til ulike kirkesamfunns fordømmelse av homofili gjennom tidene, er det vel ikke mange homofile og lesbiske som tør å søke sjelesorg i kirken? - Man kan jo lure. Det finnes nok av groteske eksempler på hvordan kirken har villet overtale og helbrede homofili. Men det finnes også en glemt tradisjon i det førmoderne Europa med vigde vennskap mellom likekjønnede. Det er bevart et kirkeslavisk ritual for vielse av venner, og den britiske forskeren Alan Bray hevder at vestkirken i middelalderen ga sin velsignelse til likekjønnete parforhold, uten å undersøke om forholdet var "rent platonisk" eller også "fysisk". Ofte ble parene etter eget ønske lagt i samme grav. På 1600-tallet gikk denne tradisjonen i oppløsning uten at forskeren har funnet noen entydig årsak, forteller Jostein Børtnes. Selv inngikk Jostein Børtnes partnerskap først etter 37 års samboerskap. Det skjedde da hans venn ble dødssyk. - Vi gjorde det mest av økonomiske og arvemessige grunner. Men i ettertid ser jeg betydningen av at vårt livslange forhold er gått over i historien i form av et offentlig dokument.

FAKTA OM SEMINAR * Åpent seminar om sjelesorg for homofile arrangeres tirsdag 6.november på Universitetet i Bergen.

* Foredragene er blant annet: Kirke og homofili, Sjelesorg i romersk katolsk kontekst, Sjelesorg sett på bakgrunn av resultater fra NOVAs rapport om lesbiske og homofiles livssituasjoner, Kristne homofile i terapi - hva er deres smerte?, Psykiatri og homoseksualitet, Kristi kropp - min kropp. * Arrangør er det tverrfaglige forskningsprosjektet "Kampen om kroppen" ved Universitetet i Bergen

. © Bergens Tidende