I DAG SNAKKER VI OM: Vi er alle innvandrere

2001-02-08

Arvid Bryne, Dagbladet

Navn: Knut Kjeldstadli
Alder: 52 Yrke: Historiker

I bunn og grunn er vi alle innvandrere. Johannes V. Jensen har skildret det som skjedde
da istidas store bre begynte å smelte og sola brøt gjennom den evige tåke. Mens det store
flertall av steinaldermenneskene ved breens utkant gledet seg med sang og dans og ble der
de var midt i Europa, fulgte noen halsstarrige breen og tåka nordover. Slik kom de første
menneskene til Norge. Knut Kjeldstadli går ikke fullt så langt tilbake når han som redaktør
for tre bind skal gjenfortelle innvandringens historie de siste 1100 år. Hans hovedpostulat er
at nordmenns holdning til fremmede like mye handler om sosiale spenninger som rasisme.
Oppfattelsen av andre som fremmede ble tydeliggjort av framveksten av nasjonalstaten, da
skillet mellom innvandrere og nordmenn ble tydeligere enn tidligere. De fleste som har levd
en stund i dette landet kan huske tilbake til en tid da det ikke var en innvandrer å se. Trodde
de. Men de kjøpte kjøtt hos slakter Lücherat og klær hos Rabinowitz, eller arbeidet i skogen
hos Treschow eller Løvenskiold - alle innvandrere de siste få hundreår. Ifølge Kjeldstadli fins
det slående likhetstrekk mellom dagens innvandrere fra Pakistan og tidligere svensk og jødisk
innvandring. Svenskene var ufaglærte og jobbet seg opp og fram. Jødene atskilte seg blant
annet ved religion. Når noen tillegger hudfarge så stor betydning, vil ettertida kunne se på
det som like absurd som vi i dag ser på teorien om kortskaller og langskaller. Vi skal ikke
lenger enn trekvart århundre tilbake for å finne framtredende norske vitenskapsmenn som i
fullt alvor trodde man på biologisk grunnlag kunne bedømme deres mentale habitus.
Svenskene ble hetset fordi arbeidsfolk mente de tok jobbene fra dem, jødene fikk skylda
for at norske kjøpmenn gikk konkurs. Begge deler minner om dagens situasjon hvor
innvandrerne blir gjort til syndebukker for en generell usikkerhet i et samfunn i stor bevegelse.
Kjeldstadli mener man kan lære av denne historien: Hvis dagens innvandrere blir integrert i
arbeidslivet og får reell representasjon, er han relativt optimistisk. Kjeldstadli regner seg
fortsatt som marxist, tilhører venstrefløyen i SV og hudflettet partiledelsen som ga sin
tilslutning til NATO-bombingen i Kosovo. I flere år satt han i redaksjonsrådet for Kontrast
og har blant annet skrevet siste bind i Aschehougs Norges-historie, Oslo byhistorie og
"Jerntid", om arbeiderne på Christiania Spigerverk. Hans beste tittel har imidlertid hans bok
i historisk metodelære: "Fortida er ikke hva den en gang var".

arvid.bryne@dagbladet.no © Dagbladet