"Blind" vold er ofte kreativ og målrettet
- Vold har alltid formet mannen og hans seksuelle selvforståelse.

MARIT EIKEMO, Bergens Tidende 28.06.2002 marit.eikemo@bt.no Dette hevder Knut Kolnar som nylig har levert sin doktoravhandling i filosofi. "Det ambisiøse selv" handler om samspill av vold og seksualitet i moderne former for maskulinitet. Her viser han at overgangen fra produksjonssamfunn til konsumsamfunn har medført store endringer og press på menns selvforståelse. - I livsstilssamfunnet etableres identiteten ved å begjære ifølge andres begjær, sier han. - Vi er misunnelige? - Ja, det kan du kanskje si. Når vi lar oss forføre av forbruk, tappes kroppen for lyst. Sexfikseringen i reklame og media bidrar ikke til økt lyst, men økt rivalisering, sier Kolnar. Som eksempel viser han til Pat Bateman i "American Psycho" som befinner seg i et livsstilsunivers der virkeligheten forsvinner for ham. Hans univers blir et konglomerat av kryssende begjær og maktfaktorer. Eksempelvis rabler det for han i møtet med en mann som har et penere visittkort enn ham selv. - Når begjæret blir rivaliserende, mister det fotfeste i virkelighet, sier Kolnar. Den kreative volden Filmen "Fight Club" er et annet eksempel på hvordan livsstilssamfunnet fungerer dypt utilfredsstillende mennene i filmen. - Her blir vold brukt kreativt for å gjenopprette en mer opprinnelig og ekte mannlighet. Ved hjelp av vold og smerte skal konsumsamfunnet bankes ut av dem, sier Kolnar. I sin avhandling har Kolnar erstattet begrepet blind vold med kreativ vold. - Vi blir så forferdet over den blinde volden i samfunnet, men glemmer at vi faktisk lever i et voldssamfunn. Vi later som volden ikke eksisterer, at man i sosialdemokratiet bare er snille med hverandre. I virkeligheten er all kultur grunnet i vold. Skapelse og ødeleggelse henger alltid sammen. Hvor sterkt et samfunn er, avhenger av hvor sterkt voldsmonopol staten har, sier Kolnar. - Hvordan har denne voldsstrukturen formet den moderne mannen? - I de fleste kulturer er mannen blitt nært knyttet til vold og krig for å fremstå som en skikkelig mann. Nå er alt dette forandret. Våre forestillinger om kjønn, seksualitet, kjærlighet og måter å leve sammen på er radikalt endret de siste tretti årene. Vår tid fremstår som et stort kjønnslaboratorium, som er svært vanskelig å finne seg til rette i, sier Kolnar. Samfunnets monstre - Innen sadomasochisme er for eksempel volden kreativ fordi lysten ofte ville kollapse uten vold. I Hitchcocks "Psycho" er det ikke først og fremst lystmord vi er vitne til, men et mord på lysten. Lysten er så truende for hovedpersonen at vold blir den eneste måten han kan stabilisere seg selv på. Han må ødelegge årsaken til lysten, sier Kolnar. Dette peker på to grunnmønstre for seksualisert vold. Den ene er den lystbetonte volden. Og det andre er vold som substitutt for sex, slik tilfellet er i "Psycho", ifølge Kolnar - Er dette et forsøk på å legitimere vold? - Nei, men når jeg bruker begrepet kreativ vold kan jeg kaste nytt lys over maskulinitet og vold. For å forstå et samfunn, må vi betrakte dets monstre, som det heter. I Knut Kolnars avhandling viser han at kjønnet alltid har vært knyttet til risiko. Måtene det har vært risikabelt på, har for øvrig endret seg gjennom historien. I kristendommen har kjønn og seksualitet i tillegg vært knyttet til ondskap. Hvordan plasserer han pornografien i dette bildet? - Jeg har ikke forsket på pornografi spesielt, men tror den kan fungere som et fristed der de vanlige kontraktene oppheves. - Opprettholder ikke porno nettopp disse kontraktene, de tradisjonelle kjønnsrollemønstrene? - Porno er så mye, men fellesnevneren er sex uten sosiale forventninger. Den tradisjonelle, passive kvinnen som vurderer mannen som et økonomisk godt parti, som en god far eller partner, er fraværende i pornografien, sier Kolnar. Bedre sex med porno? Knut Kolnar avviser at det finnes et reelt belegg for påstanden om at porno er teori og voldtekt er praksis. - Men er porno frigjørende? - Vi er blitt friere til å ha sex med hvem vi vil, men jeg vet ikke om pornoen gjør at vi blir mer intime eller får fetere orgasmer. Vi har lenge hatt en debatt om kvinners lyst, om klitoris og G-punkt, mens den mannlige lysten er blitt sett på som uproblematisk, noe den selvfølgelig ikke er. Her kunne det være på sin plass med en seriøs debatt, sier Kolnar. - Hva kjennetegner skyld og skam i dag? - Ikke å mestre de seksuelle teknikkene, ikke å være vellykket i livsstilssamfunnet. Hver og en har ansvar for seg selv og sitt livsprosjekt, for eksempel gjennom å gjøre karriere. Du må hele tiden henge med for å bli et akseptabelt menneske.