Spill om posisjoner
Påvirker kjønn og seksualitet valg av instrumenter
og kjønnsfordeling på den musikalske arena?
—Til tross for den økende kvinnetilslutningen til musikeryrker
de siste par-tre tiårene, fordeler kvinnene seg ulikt innen musikklivet.
Noen instrumenter er for eksempel blitt nærmest som rene kvinneinstrumenter
å regne. Ser vi på utdanning i musikk har kvinner dessuten
kommet relativt sterkt inn i klassisk musikk, men nesten ikke i kirkemusikk
og jazz. I jazz er og har kvinnene alltid vært sangere, mens svært
få, om noen, menn søker utdanning i jazzsang. Samtidig synger
både menn og kvinner opera, sier Trine Annfelt ved Senter for kvinne-
og kjønnsforskning, Institutt for tverrfaglige kulturstudier, NTNU.
—I dag foregår rekruttering til et profesjonelt orkester utelukkende
på grunnlag av prøvespill, eventuelt etterfulgt av prøveperioder.
Den som spiller best får med andre ord jobben. Samtidig skjer
det en nyorganisering etter kjønn i musikklivet, sier Annfelt.
I post.doc-prosjektet «Den som spiller best får jobben
– forhandling om kjønn og musikk i norsk musikkutdanning»
undersøker hun om, og hvordan, kvinnenes deltakelse i musikeryrket
påvirker meningsdanning knyttet til musikk og musikere. På
bakgrunn av empiriske funn mener Annfelt at det vil være nødvendig
å undersøke forholdet mellom kjønn og musikk, og å
koble inn teoretiske forståelser av kjønn og seksualitet i
analysen.
—Gjennom intervjuer og samtaler med en rekke jazzmusikere i Norge og
i utlandet, er det mitt klare inntrykk at det er svært langt mellom
(åpne) homoseksuelle jazzutøvere. Dette er annerledes enn
i klassisk, instrumental musikk og opera, sier Annfelt, som selv er tydelig
overrasket over oppdagelsen:
—Jeg oppfatter jazzmiljøet som et frilynt miljø med rikelig
takhøyde for åpne homoseksuelle utøvere. Derfor er
det også overraskende at det er langt mellom dem. En hypotese kan
være at det finnes psykiske strukturer i jazz-sjangeren som ligger
skjult for oss. Den sterke posisjonen improvisasjonen har gir kanskje muligheter
for utspill av følelser som kulturen ellers setter en stopper for,
men dette er foreløpig bare en hypotese. Det er altfor tidlig å
trekke noen konklusjoner på dette stadiet i forskningen, avslutter
Annfelt.