Spill om posisjoner

Påvirker kjønn og seksualitet valg av instrumenter og kjønnsfordeling på den musikalske arena? 

—Til tross for den økende kvinnetilslutningen til musikeryrker de siste par-tre tiårene, fordeler kvinnene seg ulikt innen musikklivet. Noen instrumenter er for eksempel blitt nærmest som rene kvinneinstrumenter å regne. Ser vi på utdanning i musikk har kvinner dessuten kommet relativt sterkt inn i klassisk musikk, men nesten ikke i kirkemusikk og jazz. I jazz er og har kvinnene alltid vært sangere, mens svært få, om noen, menn søker utdanning i jazzsang. Samtidig synger både menn og kvinner opera, sier Trine Annfelt ved Senter for kvinne- og kjønnsforskning, Institutt for tverrfaglige kulturstudier, NTNU.
—I dag foregår rekruttering til et profesjonelt orkester utelukkende på grunnlag av prøvespill, eventuelt etterfulgt av prøveperioder. Den som spiller best får med andre ord  jobben. Samtidig skjer det en nyorganisering etter kjønn i musikklivet, sier Annfelt. 
I post.doc-prosjektet «Den som spiller best får jobben – forhandling om kjønn og musikk i norsk musikkutdanning» undersøker hun om, og hvordan, kvinnenes deltakelse i musikeryrket påvirker meningsdanning knyttet til musikk og musikere. På bakgrunn av empiriske funn mener Annfelt at det vil være nødvendig å undersøke forholdet mellom kjønn og musikk, og å koble inn teoretiske forståelser av kjønn og seksualitet i analysen. 
—Gjennom intervjuer og samtaler med en rekke jazzmusikere i Norge og i utlandet, er det mitt klare inntrykk at det er svært langt mellom (åpne) homoseksuelle jazzutøvere. Dette er annerledes enn i klassisk, instrumental musikk og opera, sier Annfelt, som selv er tydelig overrasket over oppdagelsen:
—Jeg oppfatter jazzmiljøet som et frilynt miljø med rikelig takhøyde for åpne homoseksuelle utøvere. Derfor er det også overraskende at det er langt mellom dem. En hypotese kan være at det finnes psykiske strukturer i jazz-sjangeren som ligger skjult for oss. Den sterke posisjonen improvisasjonen har gir kanskje muligheter for utspill av følelser som kulturen ellers setter en stopper for, men dette er foreløpig bare en hypotese. Det er altfor tidlig å trekke noen konklusjoner på dette stadiet i forskningen, avslutter Annfelt.