Portrett av et institutt
En banan. En delfin, i samme positur som bananen. Symbolet til nettleseren Firefox. Frankensteins monster. Orderud gård. En reproduksjon av Étienne-Jules Marey's grafiske togtabell fra 1885. Dette er noen av bildene og videoene som dekorerer Institutt for informasjons- og medievitenskap. Til sammen skal de gi et kunstnerisk bilde av instituttet, et portrett.
Hovedinnhold
Maleriene og videoene henger spredt ut over korridorene i begge etasjer – det skal godt gjøres å legge merke til dem alle i forbifarten. Alle bildene er malt på plater, som ofte er formet etter motivet; det vil si at platene er runde, femkantede eller koffertformede.
Hva utgjør et institutts identitet? Da Røed og Entians kunstprosjekt ble startet opp i 2004, var instituttet nyopprettet. Medievitenskap og informatikk var slått sammen. Utsmykningen var et ledd i arbeidet med å binde de to fagfeltene sammen. Infomedias ansatte og studenter arbeider med informasjon, nyheter, samfunn og film. De forholder seg til populærkulturen som forskningsfelt. Kunstnerparet har hentet inn symboler fra disse feltene, men har også fokusert på instituttets hverdagsliv. Store deler av utsmykningen er kopier av dekorasjonene som hang der før prosjektet ble gjennomført. Et av portrettene fremstiller en av studentenes lesesaler, et annet en rekke bøker med medievitenskapelige titler. Et maleri med ordene ”Out of confusion comes chaos. Out of chaos comes anarchy and fear. Then comes lunch” er et storstilt bilde av en lapp klistret på døren til møterommet.
En skjerm med skiftende bilder i en evig loop bryter mønsteret. Det er gamle portretter, kunstmalerier, filmet i et mørkt, blålig lys. Ansikter dukker frem fra den mørke skjermen. Videoen er et portrett av portretter fra malerkunstens historie, og fungerer som en inngangsport til hele utsmykningen. Medievitenskap har vokst ut av en analytisk tradisjon som blant annet kunsthistorien er en del av, og bilder er en del av forskningsfeltet. I vår tids visuelle kultur er ikke skillene mellom fagene alltid like viktige.
Bananen og delfinen henger ved siden av hverandre i en av korridorene. De ble til fordi flere av studentene ved instituttet fortalte historien om en særlig morsom introduksjonsforelesning: foreleseren beskrev hvordan dataprogrammer nok kunne skille mellom former, men de kunne ikke se forskjell på en delfin og en banan, om fasongen var lik. I dag stemmer nok ikke det lenger, med de avanserte programmene for ansiktsgjenkjennelse som finnes. Slik blir portrettet også et testamente over tiden som har gått, og forandringene som er kommet til.
Patrik Entian (1966-) og Ellen Røed (1964-) har samarbeidet om flere prosjekter. Patrik Entian er billedkunstner, og arbeider hovedsaklig med maleri. Maleriene hans utgjør som regel serier, som han setter sammen i omgivelsene så de nærmest fremstår som installasjoner. Entian har nylig avsluttet en større utsmykking ved Institutt for Informatikk og informasjonsvitenskap ved UiO. Han er i ferd med å fullføre stipendiatprosjektet Looking for Painting / Att synliggöra det synliga ved Kunsthøgskolen i Bergen.
Ellen Røed arbeider med videokunst og digitale medier. Hun er opptatt av dynamiske former og endringer over tid. Røed jobbet tidligere på Bergen senter for elektronisk kunst og som høgskolelektor på Kunsthøgskolen i Bergen, frem til hun i 2009 ble tatt opp i Stipendprogrammet for kunstnerisk utviklingsarbeid ved KHiB, med prosjektet Former for forandring."
NORA SØRENSEN VAAGE