Hjem
Kunst og hage

Lekende gutt

En gutt med et balltre i hånden står på spranget. En fot er plassert godt foran den andre, overkroppen er sammenkrøpet og den armen som ikke holder balltreet er trukket bakover. Hvert øyeblikk vil han rive føttene løs fra den tynne sokkelen han står på, og løpe som vinden gjennom bibliotekshyllene.

Istvan Szentgyörgyi: Lekende gutt, 1920.
Istvan Szentgyörgyi: Lekende gutt, 1920.
Foto/ill.:
Alf E. Andresen

Hovedinnhold

Lekende gutt står plassert på en lav sokkel inntil veggen i HF-biblioteket. Alle detaljer i figuren er møysommelig skildret, fra lilletåen på den fremste foten, til gropen i skulderen på armen som holder balltreet. Gutten kan vel være en syv-ni år.

Om vi bare ser overfladisk på skulpturen, får vi ikke med oss ansiktstrekkene hans, siden han står lavere enn i øyehøyde og har hodet bøyd i konsentrasjon. Om vi tar oss bryet med å sette oss ned og kikke grundigere, ser vi imidlertid at billedhoggeren ikke har ”slurvet” selv om ansiktet ikke synes til vanlig – også her er trekkene tydelige, livaktige. Armen som er strukket bakover svever nesten unaturlig rett, et tegn på at gutten er frosset midt i en bevegelse.

István Szentgyörgyi (1881-1938) var en ungarsk skulptør. Han arbeidet i neoklassisk stil, og skulpturene hans er svært virkelighetstro, og estetisk utformet. Han laget en rekke skulpturer til offentlige steder i Ungarn, og er særlig kjent for monumentet til ungarsk rettferdighet i form av en brønn i Budapest. Szentgyörgyi var berømt for sine portretter.

NORA SØRENSEN VAAGE