Andre medier og formater
-
Neglebitende om universet
Det handler om tvil. Om å holde fast, og om å tørre å slippe. Om ikke å vite om det var riktig, det at man slapp. Kurt Johannessens filosofiske essay om universet slik han ser det, er formet som et grønt blad; et utsnitt av universet. De fine, lysere grønne årene som går gjennom bladet og forgrener seg underveis, understreker følelsen av at vi ser på mikronivå – men temaet er stort. Det handler om livet og alt mulig.
-
Norges største billedvev
Den røde tråd heter teppet i Realfagsbygget, og navnet er treffende. Hvor man enn går, kan man aldri se verket i sin helhet. Tekstilene i Else Marie Jacobsens verk snor seg gjennom to etasjer, over to deler av veggen, og er delvis skjulte av en slak rampe som fører opp mot de øvre etasjene.
-
Hva er et relieff?
Else Hagens veggkunst har ikke et klart motiv, fargene er i fokus. De aksentueres av dybdeforskjellene i kobberrelieffet.
-
Små barn av regnbuen
Hvis du snur deg idet du har kommet inn i hovedsalen på HF-biblioteket, vil du se et rundt relieff som henger over døren. Her står en rekke små, forenklede menneskeskikkelser i sirkel. De er fremstilt i alle regnbuens farger, og representerer en verden av forskjellige uttrykk.
-
Tenksomme hoder
Ansiktene henger på veggen, de er først og fremst et øye, av og til en munn som står tydelig ut, en gresk nese. De kikker nedover på oss, eller bort på hverandre. Utsmykningen på SV-biblioteket er laget av kunstner Ingri Egeberg og gullsmed Helge Bakka, skulpturelle relieffer i stål, aluminium og gull.
-
Striper av farge i møterommet
I Kari Dyrdals Aleppo II er striper av tøy spent opp mot veggen, som italienske klessnorer, med tøy i alle regnbuens farger hengende utenfor vinduene i etasje etter etasje. Omgivelsene her er imidlertid så langt fra de sydlige gatefasadene som de kan bli. Hvite vegger. Like under den nederste av tøystripene går et langt, smalt vindusbånd. Rommet er modernistisk i sin kjølighet. Et stort bord, med en rekke stoler rundt; dette er et bruksrom.
-
Møte
En asurblå, vevd flate møter en laminert, mønstret hvit. I kontrasten mellom den sterke blåfargen og det lette hvite oppstår en visuell kommunikasjon, både mellom tekstilene og utover mot publikum.
-
Helleristning
John Audun Hauge utsmykket Realfagbygget ved UiB tidlig på 1980-tallet. Over ti år senere fikk han igjen sette sitt preg på Universitetets omgivelser. Han produserte da en tre ganger forstørret kopi av en autentisk helleristning, i aluminium. Ristningen er plassert på gråsteinsmuren øverst i Magnus Barfotsgate, og viser vei opp mot Universitetet i Bergen.
-
Å se en vegg
I auditoriene 1-3 på Juridisk Fakultet har betongveggene, som hovedsakelig er holdt i en ujevn blåfarge, innslag av andre farger i rettlinjede felt. De malte feltene er laget av kunstner Thomas Hestvold.
-
Mosaikk
Hva er en mosaikk? Tradisjonelt er mosaikken en flatedekorasjon satt sammen av små steinbiter, ofte slik at steinene former et bilde. I våre dager brukes ordet også om fliser lagt i mønster. Duoen anne © merete har laget en noe uvanlig mosaikk, satt sammen av plater av malt bjørkefiner.
-
Trehundreogsekstifem kilder til lys
Studentsenteret har en arkitektur som er et kunstverk i seg selv. Innvending har senteret likevel fått litt ”hjelp” av kunstnerduoen Grønlund og Nisunen. De har tatt utgangspunkt i byggets særpreg, og laget kunstneriske elementer som utnytter de arkitektoniske formene.
-
Skulptur? Tegning? Arkitektur?
I Kjell Varvins installasjonsverk vokser skulpturen ut av veggen. Den fungerer arkitektonisk, som et tilskudd til rommet. Deler av den er malt, andre deler skulptert.
-
Georg Johannesens plass
“Å leve er nødvendig, men neppe nok, Å handle er et vanskelig språk, Å være død er for lettvint”. Dette er tre av setningene som er skrevet inn i muren langs sørsiden av plassen bak Studentsenteret. Teksten er tatt fra Georg Johannesens poesibok Ars moriendi, eller de syv dødsmåter. Graffiti går nettopp ut på å gi ord et visuelt preg, og på Georg Johannesens plass er ordene en like viktig del av portrettet som sjablongbildet av Johannesen.