Larmonien gleder mest seg selv, men også andre. Eksponering i tide og utide er et kjent (og kjært?) trekk. Når Larmen er ute på sine fryktede geriljaspillinger, er det er ikke publikum som velger oss - vi velger dem. Ikke en trommehinne er trygg når Larmen er i anmarsj.

Men dette er ikke alt! I Larmonien møtes studenter fra hele UiB i en meget sosial atmosfære, og gamle skole-musikanter får blåst støvet av gamle kunster. Hos oss oppdager du raskt at sangen vår forteller alt. «Vi vil larme, og synge og ha det gøy så lenge det går an..» Og det er jo nettopp det vi vil, er det ikke?

Larmonien øver i «Det Akademiske Kvarter» en gang i uken; tirsdager 18-20 med påfølgende samling i pub`en (Grøndahls). Vi holder til i 3. etg., i rommet «Støy». Alle som er studenter ved UiB kan bli med i Larmonien. Vi arrangerer opptak av nye medlemmer i begynnelsen av hvert semester. Du kan også stikke innom på øvelsene våre.

Larmonien driver med litt av hvert for å glede våre medstudenter til en litt triveligere tilværelse. Vi støtter aktivt opp rundt forskjellige studentaktiviteter og prøver å bli med der tingene skjer. Det være seg 17.mai, student-aksjoner eller andre viktige markeringer. Innimellom får vi også et betalt spilleoppdrag. Da setter vi alle kluter til og hopper i det med begge bena. Det er nå vi skal vise hva vi kan...

Vi setter mye inn på å komme oss litt rundtomkring. Hvert semester drar vi til studenthytta på Kvamskogen. Her koser vi oss, og tar livet som det kommer hele helgen. Her oppe går det stort sett i øl (og litt mat), men vi prøver å øve litt innimellom slagene. Det eneste som er sikkert er at Mandsangerforeningen går i badstua rundt midnatt. Hva som da kan skje er det ingen som vet... Kanskje ender det med karaoke. Det kan bli for mye for noen og enhver..

Hver vår tar vi en gratis! tur til Newcastle. Hva som kan skje når man mikser Larmonien med engelsk pub-kultur skal vi ikke gå så mye inn på her - men vi kan nøye oss med å si at det blir svært livlig. Vi underholder om bord - sist som oppvarmingsband for Kari Svendsen, en av Norges aller største entertainere.

Vi prøver også å få til en billig alternativ Sydentur hver vår. Da tar vi turen til Vannkanten hvor vi bader og koser oss.

Stadsraad Lehmkul tar vi gjerne et par kveldsturer med om sommeren. Vi spiller og hjelper ellers til om bord. Her setter vi seil, og hvis været er fint tar vi en kveldskonsert på akterdekket mens solen går ned i havet.

Hver høst har vi julebord for gamle og nye medlemmer. Dette er et stor begivenhet og alle dresser seg opp i sin fineste stas. Noen ildsjeler lager masse mat som fortæres innimellom allsangen. Litt utpå kvelden kommer kanskje nissen(e) og gjør et lite show for de som har vært snille. Etter det gir de tøffeste seg i kast med juleøl-testen. Til slutt tar vi et par runder rundt juletreet - hvis vi kan finne det.

-Jeg skjønner ikke hva de som ikke spiller i korps gjør på 17.mai. Den entusiastiske tubaisten Klara Sjo (28) i Larmonien prøvde engang en tubafri nasjonaldag. Det var dødsens kjedelig.

– Men for all del, korpsliv er mye mer en 17.mai. For oss i Larmonien er det for eksempel mye øl og festligheter. Korpset arrangerte naturligvis også fest da Klara leverte sin hovedfagsoppgave i latin nå nettopp.

Meritter som frivillig: – Jeg satt i jubileumskomitéen da Larmonien fylte 35 år i 2001. Det var en stor suksess, og alle de gamle larmonikerne kom og spilte, sang og drakk i tre dager til ende. Jeg fikk jo også med meg 30-års jubiléet. Da ga vi ut cden «Trædve år med Larmen». Ellers er vi med på ‹‹Smash›› hvert semester, som er en studentorkesterfestival i forbindelse med ‹‹ukene››.

Bakgrunn som frivillig: – Jeg har gjort litt av hvert. Men Larmonien er jo det artigste, da. Der har jeg vært med siden 1995 som tubaist, dirigent og styremedlem.

Dette er Larmonien: – Akurat nå er vi mellom 15 og 25 musikere som øver hver tirsdagskveld og gjør noen spillejober hvert semester. Larmonien ble starta på bursdagen til Kong Harald i 1966. Vi føler derfor en nærhet til kongehuset, og prøvde å utnevne Mette Marit til vår beskytter, men hun hadde visst for dårlig tid.

Aktuelt akkurat nå: – Nå er det jo 17.mai. Der skal vi gå foran universitet i toget. Ellers bruker vi å spille på Dragebåtfestivalen i juli, men den blir det ikke noe av i år. Det blir i stedet geriljaspilling i byen. Vi skal også spille på familiedag i Gamle Bergen.

Visjoner og ambisjoner: – Jeg tror ikke vi har noen store ambisjoner. Vi er litt sånn «happy go lucky». Når vi har spredt hornmusikk og glede er det fint for oss. Hvis vi har inspirert noen barn til å begynne i korps, er det enda finere.

Mengde frivillig arbeid i uka: – Jeg tuberer ca to timer i uka med Larmonien. Ellers er det spillejobber og egenøving. Men det er jo det sosiale rundt Larmonien som tar mest tid.

Mengde studier i uka: – Siden jeg har jobbet med hovedfagsoppgaven, blir nok ikke denne våren representativ, men det pleier stort sett å være mer lesing en tubaliv.

Beste minne fra organisasjonslivet: – Styremiddag er en fin ting. Ellers er jo noen av de beste vennene jeg har fått på universitetet larmonister.

Verste minne fra organisasjonslivet: – Du kan si at det er litt drit når det regner, du skal på en betalt spillejobb, bare tre stykker møter opp, og vi spiller skikkelig dårlig.

Noen ord til studentene i Bergen: – Kom på Støy tirsdag klokka 18. Du trenger ikke kunne spille eller ha instrument. Har du lyst til å spille, har du lov til å spille.

Tekst: Bente Vatn
Foto: Skjalg Ekeland

Studentorkesteret til Universitetet er ikke som andre orkestre. De setter det sosiale foran pirk og disiplin.

- Vel, vi utvikler oss nok ikke like mye musikalsk som mer seriøse orkestre, men vi har det utrolig gøy sammen, forteller Thorny Cesilie Andersen, leder for Musikselskabet Larmonien, studentorkesteret til Universitetet, som i de siste ukene har feiret 35-årsjubileum.

Geriljaspill
På lørdag kunne du se Larmonien underholde og spille på forskjellige steder i Bergen sentrum. Foruten å spille folk varme på Torgallmenningen, skulle de gjøre noe de kaller for geriljaspill. Thorny forklarer.
– Geriljaspill betyr at vi spiller på de minst logiske stedene. Vi bare stiller oss opp et sted hvor det ikke er vanlig for et orkester å spille, og så kjører vi i vei, ler Thorny.
Den gang Larmonien ble stiftet 21. februar for 35 år siden, var det under ASF. De øvde på Hulen, men ble med over til Kvarteret da det ble åpnet for seks år siden. Nå øver de hver tirsdag ettermiddag i Støy på Kvarteret. Og etter øving så er det rett ned i puben i samme hus for de nærmere 30 medlemmene av Larmonien.
– Vi er langt fra like seriøse som andre orkestre, men det tar vi igjen på det sosiale. For oss er det viktigste at det høres gøy ut fremfor perfekt. Det er langt fra terping alt som foregår på øvelsene. Vi setter det å ha det gøy foran pirk og disiplin, sier Thorny.

Scenekupping
I løpet av 35 år må det jo være noen gode historier om Larmonien. Jentene trekker på smilebåndet, og vil gjerne fortelle om noe som skjedde rundt 1967.
– Du skjønner, Ella Fitzgerald er æresmedlem av Larmonien. Det hele skjedde da Ella skulle ha en konsert her i Bergen. Medlemmer fra Larmonien hentet henne på flyplassen, men det var under konserten at det virkelig tok av. Larmonien tok nesten over hele konserten til Ella. De bare gikk opp på scenen og ble med og spilte, forteller Thorny og Marit Lønningen, som er administrerende direktør for jubileumskomitteen, i munnen på hverandre.
– Ellers så har vi nok ikke gjort oss særlig bemerket, mener Marit.
– Men vi har jo gitt ut en cd og en sangbok. Sangboken inneholder forresten alle sangene som det er verdt å synge på en fest, hevder Thorny, stolt og bestemt.

Janitsjarbesetning
Larmonien består av musikanter på treblåsere, messinginstrument og slagverk. De har ingen strykere med seg, men Marit forteller at alle er velkomne. Også de som spiller strykere.
– Vi lærer gjerne opp folk som vil spille med oss. Selv om rekrutteringen gikk bra i høst, vil vi ha nye medlemmer. Kan du ikke skrive at vi har det veldig gøy sammen og at alle får lov til å være med, spør Thorny.
– Vi skal til og med arrangere alternativ sydentur til Vannkanten. Det er litt mer økonomisk. Dessuten spiller vi på 17. mai, ved forskjellige tilstelninger på Universitetet, og så er det noe som kalles smash. Det betyr at vi besøker studentorkestre i andre byer og spiller og har det gøy sammen med dem. Det er et klart høydepunkt, forteller Marit før hun må gå og forberede seg til resten av bursdagsfeiringen.

Bergen 5/3 (NTB/Reuter/UPI)
Bergens-politiet melder å ha full kontroll, og at forholdene igjen er rolige efter at Musikselskabet Larmonien sist helg avholdt sitt 25 års jubileum. Det siste døgnet er det ikke meldt om larmoniske sammenstøt, og sivilforsvaret uttaler at folk nå kan forlate tilfluktsrommene og vende tilbake til sine hjem.

Det hele startet allerede torsdag 21/2, men efter at Nygårdshøyden-vel og et par av byens utesteder meldte om mindre tilfeller av utblåsninger døde det hele bort uten at det ble meldt om personskader. Politimester L.O.Orden uttaler derfor at man ble tatt på sengen da Larmonien sist fredag formiddag igjen forlot hulen. Allerede i morgentimene ble det meldt om spredte geriljaspillinger over hele Nygårdshøyden, og selv om sivilforsvaret var forberedt på det verste efter de takt-opphevende utskeielser uken i forveien, var det umulig å hindre at det utbrøt panikk blant tilhørerne. Fra Haukeland meldes det at 4 personer kom til skade efter å ha blitt tråkket ned av en flyktende folkemengde, men alle skal nå være utenfor livsfare og blir ventelig utskrevet i løpet av en ukes tid. Ut på eftermiddagen kunne politiet igjen melde at man hadde forholdene under kontroll, efter at man hadde tatt i bruk køller og tåregass for å spre Musikselskabet.

Det viste seg imidlertid at roen var av en kortvarig karakter. Da det utpå eftermiddagen igjen ble meldt om Larmonisk aktivitet, og at det denne gangen også ble meldt om mindre trefninger i boligområder utenfor Bergen sentrum, slo politiet full alarm. Et anonymt tips som skal ha blitt ringt inn til Bergen Arbeiderblad klokken 1634, gikk ut på at Musikselskabet hadde innkalt elitetropper fra hele landet, og at det var disse som nå var gått til angrep, men denne teorien har det fortsatt ikke vært mulig å få bekreftet fra Bergenspolitiet. Det som er helt klart var at de Larmoniske fremstøt denne gangen virket bedre organisert og at styrkene uten å ha møtt på større motstand allerede ved 1900-tiden hadde klart å trenge helt inn til Bergen sentrum der det ble innledet et frontalangrep på borgen Dragefjellet. Trefningene her forgikk hele natten og det er meldt om at både signaltrompet, soloklarinett, bekken og snurrebass skal ha blitt tatt i bruk i det som fra politiet blir karakterisert som de verste masseopptøyene på 5 år. Også den gangen var det Musikselskabet som dro igang det hele i forbindelse med sitt 20-års jubileum, og kilder ved historisk museum, som ønsker å være anonyme av frykt for represalier mot familien, aner at det her kan være en sammenheng helt tilbake til år 900. Fra denne tidsperioden har man funnet nedtegninger som forteller om nordmenns herjinger og berserkgang over hele nordeuropa.

Først ved 2 tiden på natten da det fra offisielt hold ble meldt at det var slutt på ølet, trakk angriperne seg tilbake, men utover hele natten ble det meldt om store og små grupper med Larmonikere som fortsatte plyndringen av kjøleskap over hele byen.

Det var et Bergen i sjokktilstand som våknet opp lørdag morgen. Overalt kunne man se spor efter nattens herjinger. Kropper lå henslengt under bord og i sofaer. Flasker og glass stod tomme og forlatte igjen overalt, og i alle hovedgatene hadde politiet satt opp veisperringer for å hindre nye geriljaspillinger. Det viste seg imidlertid at Musikselskabet hadde brukt natten fornuftig. I tillegg til et anseelig alkoholkonsum hadde man tatt en strategisk tilbaketrkning til bygårder sentralt i Bergen sentrum. Da man derfor ved 12-tiden satt inn et frontalangrep mot Torgalmenningen, Musikpaviljongen og Ole-Bulls plass, hadde politiet ingenting å stille opp med. Overalt kunne man høre instrumenter spille, stemmer utstøte de verste krigsrop, og krigsdanser bli fremført. Det ble meldt om fullstendig trafikkaos da sivilforsvaret gikk ut og oppfordret folk om å evakuere sentrum, og fra de overfylte tilfluktsrommene blir det meldt om at man prøvde å holde motet oppe ved hjelp av bønn og salmesang. På et tidspunkt ble det satt inn HV-styrker fra Årstadvollen, men efter en kort trefning på Ole Bullsplass måtte disse bare trekke seg tilbake for den enorme overmakten.

Da Musikselskabet efter bare 2 timers kamp kontrollerte så og si alle strategisk viktige steder i sentrum, ble hovedangrepet satt inn mot Wessel. Efter en kort beleiring måtte motstanderne melde pass og ølkranene ble åpnet på vidt gap. Det meldes at også Hansa bryggeri et stund skal ha vært truet, men efter at flere mekaniserte divisjoner ble kalt tilbake fra Tigerstaden, klarte man å holde unna for den enorme efterspørselen. Efter å ha terrorisert lokalbefolkningen på Wessel på den verst tenkelige måte i flere timer, trakk Musikselskabet seg tilbake til sine baser. Under okkupasjonen av Wessel er det meldt om tilfeller av tortur. Blant annet skal flere umskelige sanger ha blitt avsunget, og også en storetromme skal ha blitt avfyrt flere ganger rett inn i en folkemengde. Fra Haukeland meldes det at situasjonen nå er stabil for to av gjestene, mens en tredje fortsatt befinner seg i livsfare efter at de ble utsatt fra en trestrøken C fra et althorn.

Ut på kvelden kunne politiet igjen melde om at situasjonen var under kontroll. For å hindre en gjentagelse av siste kvelds masseopptøyer hadde man denne gang tilkalt militære forsterkninger, og folk ble bedt om å holde seg innendørs mens stridsvognene og pansrede personellkjøretøy patruljerte gatene. Overaskelsen var derfor stor da meldingene om at Musikselskabet igjen hadde slått til nådde overkommandoen. General Norman Svarthode uttalte på en pressekonferanse mandag kveld at han aldri hadde sett en slik presisjon, treffsikkerhet, synkopering og timing av et angrep som da Musikselskabet på under 10 minutter klarte å innta Bellevue. Festningen, som fra et militært synspunkt alltid hadde blitt sett på som uinntagelig, var sjanseløs mot det fyrverkeri av instrumenter som ble satt inn. Presisjonsbombing av meget høy klasse uttalte andre militære kilder. Både fly og helikopter ble satt inn i et desperat forsøk på å gjenerobre Bellevue, men under dirigentens taktfaste armbevegelser klarte Musikselskabet å slå alle angrep tilbake. Tapene skal imidlertid ha vært store. Fra Musikselskabets side antaes disse å ligge på flere titusener kroner i barregninger, mens man på militært hold innrømmer at 2 helikoptre og et jagerfly ble skutt ned av en trommehvirvel og en baryton.

Først da ølet tok slutt utpå natten trakk Musikselskabet seg frivillig tilbake. På sin fremrykning gjennom et forlatt bergensentrum er det meldt om spredt plyndring av kjøleskap og ølfat, og den musikalske parademarsj skal ha fortsatt til Hulen der ølkranene som kjent er utømmelige. Hva som skjedde utover natten har det vært umulig å få bekreftet, men kilder som står Musikselskabet nær uttaler at til de taktfaste tonene av Abba og Holmenkollmarsjen skal det ha blitt konsumert øl i slike mengder at Hulen ut på morgenkvisten måtte finne frem psild og akkevitt for å roe gemyttene. Efter en rask rådsslagning skal man ha besluttet å sette inn det avgjørende og endelige Larmoniske angrep.

Som lyn fra klar himmel slo man denne gangen til mot Oasen. Under taktfaste tilrop fra Nygårdsgubber i kledd sine røde bånd kunne man her i 3 samfulle timer være vitne til et festfyrverkeri uten like. Spillingen hadde denne gangen en slik karakter at man fra militært hold under pressekonferansen mandag kveld måtte innrømme at man stod hjelpeløse overfor overmakten, og at man derfor ikke så seg istand til å gripe inn av frykt for egne tap. Ved 5-tiden trakk imidlertid Musikselskabet seg tilbake, og selv om det fortsatt utover kvelden kunne høres spredt spilling og smell av korker over hele Bergen, forløp natten forholdsvis rolig.

Det siste døgnet har altså forløpet uten sammentreff av noen slag. Militærmyndighetene har imidlertid sittet i krisemøte i hele dag for å legge planer for hvordan man skal møte nye angrep. «Jeg hadde aldri trodd at den Larmoniske bevegelse hadde et slikt potensiale og sprengkraft, vi må bare se i øynene at vi ikke er i besittelse av våpen som er kraftige nok til å stanse musikken Deres», uttalte General Norman Svarthode på CNN natt til i dag.

Når Kvarteret åpner vil mange studentorganisasjoner med forskjellige interesser og vaner komme tettere innpå hverandre. Dette er en presentasjon av en av de mange små studentorganisasjonene - Musikselskabet Larmonien.
En helt vanlig tirsdag ettermiddag kan du, om du tilfeldigvis tusler forbi Hulen, høre uvanlige Hule-lyder innenfra. Er du en av de nysgjerrige, eller skulle jeg kanskje si modige, kan det hende at du går inn for å undersøke nærmere hva dette kan være for noe rart. Da skal du ikke se bort ifra at du kan få øye på en gjeng høyrøstede, øl-drikkende studenter. En ganske harry gjeng med andre(s) ord.

Spilleglede foran spilleferdigheter
Under mottoet "Inimicissima Musicae" (musikkens værste fiende) og beskyttet av Hans Høyhet Nygårdsgubben, øver ca 40 studenter fra omtrent alle fakultetene ved UiB i Hulen hver tirsdag. Det har de snart gjort i 30 år, så det er mange og lange tradisjoner å ta vare på. Det har faktisk hendt at Larmonien har blitt forvekslet med Harmonien. Jeg velger å tro at dette må være personer som ennå ikke har hørt Larmoniens lystige rythm & booze. Kari Jørstad, Larmoniens blide samleiar eller leder forklarer det slik: "Her hos oss kommer det sosiale og spilleglede helt klart foran spilleferdigheter....." Resten hører jeg ikke, for akkurat i det øyeblikket høres det ut som om himmelen åpner seg. Hva skjedde? Jeg blir forklart at det var bare den kjøkkenet som ankom åstedet. Kjøkkenet? Ja, det er det vi kaller trommerekka. Jaha. Det eneste utstyret jeg kan se som kanskje kunne høre hjemme på et kjøkken, må være et vaskebrett.

Slik kan et første møte med Musikselskabet Larmonien fortone seg for noen. Men om du kommer enda litt nærmere inn mellom kaoset av notestativ, ølflasker, instrumenter og hoiende studenter, vil du treffe på en gjeng som ikke har stort annet til felles enn en fortid som skolemusikanter, og at de er glade i å spille. Der slutter dog likhetene, også med skolekorpset vil jeg tørre å påstå.

Tradisjonen tro
Hvert semester har Larmonien endel faste ting på repetoaret, forteller samleiar Kari meg. Hytteturen til Kvamskogen, for eksempel, hvor det foruten øvelse og badstue, arrangeres De Larmonske sommer og vinter-leker. Dessuten er det noe som heter SMASH, eller SocietÈ Musical Academic de Schlag et Horn. SMASH er en festival som arrangeres i forbindelse med de forskjellige ukene på Universitetene rundt om i landet. Her møtes studentorchestre fra hele nasjonen for sosialt samspill av diverse varianter. Kort sagt en helg hvor det meste skjer i forte fortissimos tegn. Byr anledningen seg, er Larmonien aldri sene om å spille et ekstranummer. Det er helt klart en fordel, men ingen nødvendighet, at dette er etter publikums ønske. Dog sies det at det ofte er nettopp det Musikselskabets publikum ønsker.