Bakgrunn for redelighetsutvalget

Spørsmålet om hvordan vitenskapsinstitusjonene mest formålstjenlig kan forholde seg til brudd på vitenskapelige redelighetsnormer og bidra til å forebygge uredelighet i forskningen er behandlet i Håndtering av uredelighet i forskningen: Innstilling til Norges forskningsråd (2001). Innstillingen kom i stand etter at Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet hadde bedt Norges forskningsråd om å utrede og foreslå en nasjonal ordning for behandling av vitenskapelig uredelighet. Innstillingen er utarbeidet av en bredt sammensatt komité med representanter fra universitets- og høgskolesektoren, Norges forskningsråd, de nasjonale forskningsetiske komiteer og Nasjonalt utvalg for vurdering av uredelighet i helsefaglig forskning.

Innstillingen peker på aktuelle utviklingstrekk som setter forskningsidealene under press og på internasjonale erfaringer med håndtering av uredelighet i forskning. Det anbefales at det ved kongelig resolusjon blir opprettet et Nasjonalt utvalg for vurdering av vitenskapelig uredelighet (Det nasjonale redelighetsutvalget), og det foreslås prinsipper, vedtekter og retningslinjer for et slikt utvalg. Samtidig legges det i innstillingen vekt på at ordningen blir organisert og praktisert slik at det vises respekt for det lokale nivået, dvs. den enkelte institusjon, og muligheten til å behandle saker lokalt uten å måtte henvise dem til det nasjonale utvalget. Under et slikt system blir det av stor betydning å kunne ivareta likebehandlingshensyn og sørge for koordinering gjennom en fast rapporteringsordning. Innstillingen understreker at det norske redelighetsarbeidet må ha en klar internasjonal dimensjon og ta hensyn til norsk deltakelse i internasjonalt forskningssamarbeid. Det nasjonale redelighetsutvalget ventes oppnevnt med det første.