Nyhet
06.08.2009

Disputas om tilfellet Torgersen

Johan Dragvoll disputerer fredag 4. september over avhandlingen ”Paragrafer om tilfellet Torgersen. Skisse til en analyse av forholdet mellom rett og litteratur”.

Fredrik Fasting Torgersen ble i 1958 dømt til livsvarig fengsel og ti års sikring for seksualdrap på en 16 år gammel jente. Han har hele tiden hevdet sin uskyld, og flere ganger begjært saken gjenopptatt, uten å lykkes.

Torgersen har også en identitet som forfatter og poet. Torgersens lite belyste litterære produksjon setter et særegent satirisk søkelys på lov og rett og urett; i hans rettsdiktning trer det menneskelige, det eksistensielt tragiske og tragi-komiske fram som et korrektiv til en instrumentell rettstenkning.

I avhandlingen fokuserer Dragvoll på den ene side på rettens litterære og retoriske aspekter, på den annen side på hva litteraturen og litteraturvitenskapen kan ha å yte i forståelsen av lov og rett og rettssikkerhet. Avhandlingen er en retorisk tekst-, tale- og tegnanalyse av rettsmaterialet i Torgersen-saken og av andre tekster som seinere er skrevet om saken. Hovedtesen er at juridiske tekster, rettsavgjørelser og rettslige dokumenter i Torgersen-saken, kan leses ikke bare som sakprosa, men som litterære og retoriske former.

I avhandlingen leses Torgersen-saken opp mot Torgersens rettsdiktning, noe som åpner opp for å se på vekselvirkningen mellom rett og litteratur. Dragvoll argumenterer for at fellesnevneren for lov og rett og litteratur er flertydighet. Men i dikt og dommer håndteres flertydigheten ulikt: Der man i jussen feller entydige dommer når to eller flere uforenlige fortokninger støter imot hverandre, fastholder litteraturen flertydigheten. En grunnleggende etisk problemstilling er hvordan vi skal fatte avgjørelser i komplekse situasjoner, som i Torgersen-saken, der ulike fortolkninger står i mot hverandre og gjensidig utelukker hverandre.

Avhandlingens rettspolitiske siktemål er å bidra til en humanisering av jussen, særlig ut fra en humanvitenskapelig grunntanke om at retorisk analyse av tekst, tale og tegn er en nødvendig forutsetning for å forstå et saksforhold og menneskene det gjelder. Dragvoll konkluderer med at Torgersens dommere har trukket sikre slutninger på grunnlag av et usikkert sakskompleks, og dermed undertrykket saksforhold som ikke passer med forestillingen om at han er skyldig.

Johan Dragvoll er født i 1970 i Oslo, og tok hovedfagseksamen i allmenn litteraturvitenskap ved Universitetet i Bergen i 2001. Han har studert juss i Oslo, og er tilknyttet Nordisk nettverk for rett og litteratur. Han er for tiden ansatt som forsker på prosjektet ”Justismordets dramaturgi” ved Institutt for lingvistiske, litterære og estetiske studier i Bergen.

Disputasen finner sted 04.09.2009, kl. 09:30, i Auditorium B, Sydneshaugen skole. Professor Ståle Eskeland fra Universitetet i Oslo skal være førsteopponent.