Hjem
Click

Institutt for lingvistiske, litterære og estetiske studier

Strategisk plan 2012–2015

Instituttrådet vedtok 11.06.2012 Strategisk plan 2012–2015

LLE – frå utdanning til forsking.

I    INNLEIING

LLE samlar nokre av dei største forskings- og undervisningsmiljøa i landet for språk, kultur, litteratur og estetiske fag. Verksemda er forankra i norsk språk og kultur, men på same tid open for samhandling med andre språk- og kultursamfunn. Denne posisjonen vil instituttet styrkja og vidareutvikla.

Rammene for instituttstrategien

•    Universitetet i Bergen definerer seg som eit breiddeuniversitet og eit internasjonalt forskingsuniversitet. LLE er eit breiddeinstitutt med fagleg mangfald og med stor og aukande internasjonal kontaktflate.
•    Det humanistiske fakultetet oppfattar seg som eit fakultet for studiet av menneskeleg språk, kultur og erfaring i vidaste forstand, med vekt på både kritisk refleksjon og tradisjonsformidling. Desse rammene er samstundes ei god skildring av LLE som eit humanistisk “mikrokosmos”.
•    Både UiB og HF legg vekt på kvalitet som det viktigaste kriteriet, på tvers av fag og fagskilje. Gode fagmiljø skal få gode arbeidsvilkår, og lovande miljø skal få gode utviklingsvilkår. LLE har mange slike miljø, samstundes som instituttet har eit ansvar for å ta vare på fagmiljø som er inne i kritiske periodar.
•    LLE ser dei disiplinbaserte fagmiljøa ved instituttet som avgjerande viktige møteplassar for å utvikla godt arbeidsmiljø og god fagleg kvalitet. I desse miljøa må det skapast sosial identitet gjennom oppleving av medråderett over feltet sitt og situasjonen sin, og av god informasjonsflyt.

Det faglege mangfaldet ved LLE er stort

Lingvistiske studium
•    Lingvistikk og datalingvistikk er studium av korleis menneskelege språk er oppbygde og vert nytta, i datalingvistikken med vekt på datamaskinelle metodar for å utforska dette, og med relevans m.a. for språkfaga, kognisjon, logopedi, og informasjons- og kommunikasjonsteknologi.
•    Nordisk språkvitskap er eit forskings- og undervisningsfag som utnyttar dei nordiske språka til å utvikla innsikt og refleksjon kring kognisjon, kultur og kommunikasjon, og som har ansvar for å formidla innsiktene til det samfunnet som brukar norsk språk i kommunikasjon og identitetsdanning.
•    Norsk som andrespråk ser norsk med eit blikk utanfrå og bidrar til innsikt i språklæringsprosessen, samt korleis språk er bygd opp og fungerer både på det individuelle og sosiale planet, noko som gir eit nødvendig kunnskapsgrunnlag for profesjonsutøving på ulike arenaer i eit fleirspråkleg samfunn.

Litterære studium
•    Litteraturvitskap er eit teoretisk og komparativt studium av tekstars form og tyding – med tanke på retorisk, estetisk og historisk verknad.
•    Nordisk litteratur gir kjennskap til den norske og nordiske litteraturen og kulturen i historisk og komparativt lys.

Estetiske studium
•    Teatervitenskap belyser scenekunsten historisk, estetisk og samfunnsmessig.
•    Kunsthistorie ser på bilete frå alle tider og stader. Kunsthistorie arbeider med kunst og visuell kultur frå alle periodar. Kunsthistorie utforskar den visuelle verda vår.

Men ofte kan ikkje fag setjast i bås:
•    Klassisk-faget ser med ope blikk på tradisjonen frå moderniteten og frå tradisjonen på moderniteten.
•    Digital kultur set særleg fokus på sosiale, kulturelle og estetiske aspekt ved informasjons- og kommunikasjonsteknologi, og samspelet mellom kultur, samfunn og teknologi.

Oppsummert ønskjer faga ved instituttet å bevisstgjera og skapa refleksjon kring korleis litteratur, språk og estetiske verdiar ligg til grunn for den kulturelle identiteten vår og vert utforma i samspel med samfunnsmessige vilkår.


II    STRATEGISKE HOVUDMÅL

Denne strategiplanen skal gje ei retning for korleis LLE skal utvikla seg fram til 2015, og er forpliktande for instituttleiing, fagmiljø og den einskilde tilsette.

LLE har i denne arbeidsperioden som overordna mål å vera eit institutt som produserer undervisning, forsking og formidling av høg kvalitet. Ei overordna prioritering for at LLE skal nå dette målet, er at ein høgare andel studentar som tek til på bachelorgraden ved LLE, skal fullføra graden.

Konkrete mål:

•    LLE skal tilby utdanning og forsking med samfunnsrelevans og høg kvalitet.
•    LLE vil aktivt prøva å bevara det faglige mangfaldet og framheva det som ein rekrutteringsfaktor.
•    LLE vil sjå utdanning og undervisning i nær samanheng med forsking, og aktivt førebyggja kunstige motsetnader.
•    LLE vil leggja målet om ”tid til forsking” til grunn for alt planleggingsarbeid ved instituttet.
•    LLE vil arbeida for at alle fagmiljøa tar aktivt del i samfunnsdebatten.
•    LLE legg vekt på arbeid for internasjonalisering, forskar- og studentutveksling.
•    LLE vil ikkje gløyma det særlege ansvaret for Vestlandet som delar av fagmiljøet alltid har hatt.

Som rettesnor for det strategiske arbeidet ser LLE på aktiviteten ved instituttet som eit samanhengande og integrert løp, der studentane vert førte frå undervisning via rekruttering til forsking, og der resultat frå forsking i sin tur vert pløgde tilbake i undervisning. At dokumentet er disponert med undervisning før forsking, vil altså ikkje seia at forsking er nedprioritert.


III    UTDANNING PÅ BACHELOR- OG MASTERNIVÅ

LLEs hovedmål er å tilby undervisning og veiledning av høy kvalitet som gir godt læringsutbytte og fører til at flere studenter tar sine eksamener på normert tid.

Undervisninga skal være forskningsbasert og samtidig gjennomføres i samsvar med fagenes beste tradisjoner. Effektivisering er et viktig virkemiddel til å frigjøre tid til forskning.

Det er ikke ønskelig å prioritere noen fag fremfor andre på et så heterogent institutt som LLE. Instituttet vil støtte alle fagmiljøene og drifte undervisningsaktiviteter på en solidarisk og inkluderende måte. Det betyr også at de store løftene som kreves i enkelte fagmiljø ikke kan løses av LLE alene. Instituttet vil aktivt arbeide for at fakultetet bidrar til å avhjelpe de mest kritiske utfordringene: de faste stillingsressursene.

Konkrete mål:

•    Bachelorgraden skal styrkes. Bacheloroppgaven skal gi øving i forskingsmetode og i å gjennomføre teoretiske drøftinger ut fra en problemstilling.
•    Vi skal fortsatt ta vare på den faglige bredden i undervisningstilbud ved LLE.
•    Undervisningstilbud må tilpasses faste undervisningsressurser i fagmiljøene.
•    Programstyrene skal være aktive i forhold til å evaluere og videreutvikle bachelor- og masterprogrammene.
•    LLE vil styrke studentutveksling gjennom rutiner for mottak og veiledning av innkommende studenter, og motivering av norske studenter til utreise til institusjoner med gode faglige tilbud.
•    LLE vil fortsette å oppgradere eksisterende etter- og videreutdanningstilbud (Prisme, Fjernord, kunsthistorie) og utvikle nye.
•    Instituttet vil skape oppmerksomhet rundt studentenes IT-kunnskaper og på denne måten bidra til en heving av studentenes IT-kompetanse og kjennskap til digitale forskningsressurser. 
•    Lærerutdanninga ved LLE skal utvikles med mål om å fremme integrasjon mellom fag og fagdidaktikk.


IV    FORSKERUTDANNING

Forskerløpet begynner med mastergraden, som danner inngangsporten til en eventuell ph.d.-grad, som i sin tur gir grunnlag for tilsetting ved universitetet. For å sikre god egenrekruttering må en mastergrad fra LLE ha høy kvalitet og være på et nasjonalt faglig høyt nivå både metodisk og i kunnskapsmengde. For å kunne satse på ph.d.-utdanning er det strategisk viktig at masterstudentene får faglig oppfølging i gode miljøer. Dette skal resultere i høyt kvalifisert arbeidskraft som kan rekrutteres også til ph.d.-studiet.

Ph.d.-studentene har sin nærmeste medarbeider i veilederen. Det er både stipendiatens og veilederens oppgave å se til at primæroppgaven, å skrive avhandlingen, blir vektlagt. De obligatoriske kravene om opplæring skal samordnes mellom stipendiat, veileder og forskergruppe. Det påhviler veilederen et særlig ansvar å se til at stipendiaten, der det er mulig, får et faglig nasjonalt og internasjonalt nettverk.

Det er FFUs oppgave å fungere som et kontrollorgan i forhold til stipendiatens fremdrift. FFU skal også være et koordinerende organ mellom stipendiatens opplæring og fagmiljøene.

Konkrete mål:

•    LLE vil sikre at alle stipendiater får det opplærings-, kurs- og veiledningstilbudet de har krav på.
•    LLE vil aktivt se til at stipendiatene får den nødvendige tid til forskning. Dette er også et ansvar for fagmiljøene.
•    LLE vil sikre at alle stipendiater har trygg forankring i et aktivt forskningsmiljø, slik som forskergrupper.
•    LLE vil videreføre aktivitetene i opplæringen i den grad dette prioriteres av fagmiljøene.
•    LLE vil utvikle rutiner for tettere oppfølging og opplæring av ph.d.-veiledere, og utvikle rutiner for effektiv håndtering av problem og konflikter i veiledningsforhold.
•    LLE vil opprettholde og utvide fagbasert skriveopplæring.
•    LLE vil ta et ansvar for forsinkede kandidater som ønsker å fullføre avhandlingen.
•    LLE vil arbeide for at det blir utviklet større likhet mellom de to doktorgradssystemene, og at det for begge blir bedre kvalitetssikring av vurderingsprosedyren slik at tilliten til begge ordningene sikres.


V    FORSKNING

LLEs hovedmål er å opprettholde og videreutvikle forskning av høy kvalitet som øker innsiktene og styrker refleksjonen i samfunnet på områder som gjelder litteratur, språk og estetikk. Det er derfor et overordnet strategisk mål å frigjøre tid til forskning. Det er både et kollektivt og personlig ansvar å utvikle gode forskningsprosjekter. For å få dette til er det viktig å utvikle omgangsformer og miljø som er inkluderende med gjensidig støtte og oppmuntring. Det er både et miljøansvar og et personlig ansvar å ta vare på de gode tradisjonene innen de forskjellige fagområdene, samtidig som forskergruppestrukturen styrkes og videreutvikles.

Det er viktig å ta vare på bredden i den variasjonen av prosjekter som finnes ved LLE.

LLE har fire samlinger med stort potensial som forskningsressurs: Målføresamlinga, Stadnamnsamlinga, Teaterarkivet og samlinga av middelalderdiplom. Instituttet har en sterk forskningskompetanse i digitalisering og oppbygging av elektroniske tekstressurser: digital kultur. Endelig har instituttet vitenskapelig kompetanse og eksternfinansiert forskning for utvikling av digital infrastruktur for humanistisk forskning: (data)lingvistikk, digital kultur. Instituttet vil vidareutvikle disse aktivitetene.

Konkrete mål:

•    Forskergruppestrukturen skal gjennomgåes og gjøres robust nok til at forskergruppene kan ta det ansvaret de er pålagt for forskningssamarbeid, prosjektutvikling og forskerutdanning.
•    Forskergruppene skal sikres best mulig arbeidsforhold og økonomisk armslag.
•    Det legges vekt på å øke antallet poenggivende publikasjoner uten dermed å miste av syne andre vitenskapelige aktiviteter.
•    For å kunne foreta strategiske valg er det absolutt nødvendig at alle store prosjekter er avklart med instituttledelsen, ettersom involvering i enkelte prosjekter kan få direkte innflytelse på prioriteringer når det både gjelder pengebruk og disponering av stipendhjemler.
•    All planlegging ved LLE skal ha som mål å frigjøre tid til forskning. Dette er både et lederansvar og et personleg ansvar. Arbeidstidsregneskapet skal brukes aktivt til dette formålet.
•    Én måte å frigjøre tid til forskning på er å organisere undervisningen slik at en får store bolker til forskning, slik at forskningstiden blir samlet.
•    For å kunne nå ut til en utvidet lesekrets internasjonalt vil LLE sette av midler til språkvask. Det er LLEs holdning at slik språkvask må utføres av vitenskapelig kompetente oversettere.
•    LLE bør ivre for at humanister må aktivt inn i forskningspolitikken og er bevisste med hensyn til nødvendig omstilling og relevans.
•    LLE vektlegger introduksjon av nye forskningsmetoder basert på digital teknologi (eVitenskap).
•    Fagmiljøer som genererer RBO-midler, skal tilgodeses med rimelig tilbakeføring av slike midler.
•    LLE vil videreutvikle de store forskningsressursene som ligger i de fire etablerte samlingene ved instituttet, og søre for aktiv ledelse og drift av dem.


VI    FORMIDLING

LLE ønskjer å formidla til samfunnet utanfor universitetet mest mogeleg av den kunnskapen forskarane ved instituttet utviklar. Kontakt med tidlegare studentar (”alumnusarbeid”) er viktig. Ny teknologi gjer det mogeleg med andre måtar å kommunisera på enn det som har vore vanleg.

Konkrete mål:

•    LLE bør arbeida for system som sikrar at alle forskingsdata vert arkiverte, formidla og gjorde gjenbrukbare til vidare FoU-formål. 
•    LLE bør stimulera HF til å utarbeida ein fakultær strategi for forskingsinfrastruktur, sidan dette ansvaret ikkje kan liggja berre på eitt institutt. Oppretting av ein permanent stilling for forskningsinfrastruktur bør vera eit uttalt mål.
•    Som del av ein slik strategi bør LLE spesifisera god praksis i samband med forskingsdata i alle avtalar om nye forskingsprosjekt. 
•    LLE bør syta for at forskarar får nok teknisk støtte, anerkjenning og utteljing for å produsera nedlastbare, gjenbrukbare forskingsdata og metadata.
•    LLE vil sikra aktivt fagleg vedlikehald og utbygging av samlingane i samarbeid med fakultetet og UB.
•    LLE vil satsa på styrking av formidling gjennom instituttet sine nettsider og utvikling av eit papirbasert nyheitsbrev. Det skal oppmuntrast til å laga presentasjonssider for dei tilsette.
•    LLE vil oppmuntra til bruk av bloggar og andre sosiale medium der studentar og tilsette kan publisera. Deltaking i debattar og i sosiale medium synleggjer instituttet og styrkjer studentrekrutteringa.
•    LLE vil oppmuntra til alumnusarbeid innanfor dei einskilde faga.


VII    INTERNASJONALISERING

Internasjonalisering er eit viktig mål for LLE, og det gjeld både i undervisning og i forsking. Dei fleste faga ved instituttet har sterke internasjonale nettverk som det er viktig å vidareutvikla. Studentar må oppmuntrast til å gjera seg nytte av dei gode utvekslingsordningane i UH-sektoren. Utanlandske studentar er velkomne til instituttet vårt, og LLE forvaltar opplæringstilbodet i norsk for utanlandske studentar og tilsette på oppdrag frå UiB sentralt.

LLE ser internasjonalisering i samanheng med spørsmålet om undervisningsspråk. Norsk språk er viktig for LLE, men ulike fag kan ha ulike behov, og faglege behov må justerast ut frå ulike kontekstar. LLE støttar UHRs språkpolitiske plattform som seier at norsk er viktig som undervisningsspråk særleg på BA-nivået, men LLE har òg fag med emnetilbod på engelsk. LLE skal vera det instituttet ved vårt fakultet som tar eit særleg ansvar for å stimulera den språkpolitiske debatten i UH-sektoren.

Konkrete mål:

•    Fleire studentar må stimulerast til å reisa ut på Nordplus-, Erasmus- og andre ordningar.
•    Institituttet vil framleis ha fokus på mottaksordningar og tilrettelegging av studietilbod for innkommande studentar.
•    Instituttet skal utarbeida ein konkretisert plan for rekruttering av utanlandske studentar (særleg masterstudentar) og ph.d.-kandidater (t.d. med cotutelle-ordningar.
•    Instituttet vil støtta og vidareutvikla norskkursa, og støtta utvikling av studietilbod på engelsk der det er nødvendig og tenleg.
•    Instituttet vil samarbeida med den nye språktenesta ved UiB.
•    Dei engelske nettsidene for LLE må oppgraderast.


VIII    LIKESTILLING OG REKRUTTERING

LLE vil med støtte i lover, regelverk og uttalte målsetjingar ved UiB arbeida mot diskriminering og for auka kjønnsbalanse i alle grupper av både fast og mellombels tilsette.

Konkrete mål:

•    LLE vil arbeida for kjønnsbalanse også i den teknisk-administrative staben.
•    LLE skal arbeida for reell språkleg jamstelling i samsvar med UiBs overordna språkpolitiske mål.
•    LLE vil ta seniorpolitiske omsyn gjennom å arbeida for best mogelege arbeidstilhøve for emeriti (og emeritae) og bruk av den ressursen som emeriti (og emeritae) representerer.


IX    LEIING, ARBEIDSMILJØ OG ADMINISTRASJON

LLE skal vera ein arbeidsplass prega av respekt, inkludering og trivsel. Alle tilsette og studentar skal oppleva at instituttet vert styrt gjennom reelle demokratiske prosessar og at det er prega av ei inkluderande og respektfull haldning. Det skal leggjast til rette for at studentar og tilsette kan påverka sitt eige arbeidsmiljø. Alle skal kunna fremja kritikk av styringsorgana ved instituttet.

Konkrete mål:

•    Verneombodet skal sikrast best mogelege arbeidsvilkår.
•    Instituttrådet skal sikrast arbeidsrom for best mogeleg aktiv innverknad på styringa av instituttet.
•    Spørsmål om den interne ressursfordelinga, rekneskap og budsjett skal leggjast fram på ein tydeleg måte.
•    Fagkoordinatorane må få ein tydelegare posisjon i det administrative systemet ved instituttet og best mogelege arbeidsvilkår, slik at dei kan representera sine disiplinar på best mogeleg måte.
•    Alle faggruppene ved instituttet skal ha fagleg-sosiale møteformer som sikrar at dei fungerer som programutval, integrerer stipendiatar og mellombels tilsette og fungerer best mogeleg som faglege diskusjonsforum.
•    LLE vil arbeida aktivt for å leggja til rette for kontakt og samarbeid gjennom etablering av (fysiske) møteplassar i samarbeid med andre institutt.
•    LLE vil aktivt arbeida for at dei tilsette har gode, stabile datasystem utan tap av data.  LLE bør formulera ein klår IT-strategi og vera i god kontakt med IT-avdelinga om denne strategien.
•    LLE bør arbeida for å minska meirarbeid og forenkla relasjonen mellom dei faglig tilsette og administrasjonane i alt samarbeid om fagtilbod på tvers av instituttgrenser.
•    LLE skal arbeida for å skaffa betre planleggings- og rapporteringsverktøy for prosjektdrift, og sikra opplæring av prosjektleiarar.