Teatervitenskap - et humanistisk fag mellom teori og praksis

Teatervitenskap er et forholdsvis ungt akademisk fag. Men det som er teatervitenskapens fagfelt, teater i all sitt mangfold, har lange og sterke tradisjoner i kulturen og historien. Fra langt tilbake i den europeiske historien har humanister og akademikere beskjeftiget seg med teatervirksomhet. Det å studere og forske i teater innebærer å se på utøvelsen av kreative prosesser og uttrykk, som alltid har stått sentralt i ulike kulturer.

Forståelsen av teater som kunst innebærer engasjement i samtidens aktuelle teater, lokalt i Bergen og Hordaland, på nasjonalt nivå og internasjonalt. Som teaterforsker og som student i teatervitenskap er det naturlig og nødvendig å være fortrolig med mange ulike teateruttrykk og teaterformer. Teaterbesøk, studieturer, møter med teaterutøvere og praktisk deltakelse i teaterproduksjon inngår derfor i studiet. Gjennom et teatervitenskapelig studium oppnår man fortrolighet med teater, men man utdannes ikke direkte til verken å bli skuespiller, regissør eller scenograf.

Yrkesmuligheter
Et teatervitenskapelig studium gir en bred faglig innføring samtidig som selvstendighet og kreativitet fremmes, hvilket gir et godt grunnlag for å skape seg en yrkeskarriere. 
Det finns mange yrkesmuligheter for teatervitere.
En masterutdannelse i teatervitenskap kvalifiserer til å bli drama- og teaterlærer i skoleverket eller til en akademisk karriere gjennom en forskningsmessig videreutdanning (PhD). Men først og fremst er det mange yrkesmuligheter for teatervitere i tilknytning til det utøvende teater. Typiske teaterrelaterte yrker for teatervitere er dramaturg, produsent, informasjonskonsulent eller arkivar ved en teaterinstitusjon eller i det frie feltet. Mange som studerer teatervitenskap kombinerer dette senere med en praktisk utdanning innen for eksempel regi eller skuespillerkunst. Et annet viktig arbeidsmarked for teatervitere ligger innen offentlig kulturforvaltning i kommune, fylke og stat (som konsulent, produsent eller instruktør). Innen medier som presse, radio, tv, film og internett er det gode yrkesmuligheter for teatervitere. Teaterkritikk (og kulturjournalistikk) er et aktuelt yrkesfelt for teatervitere. Også i museer og biblioteker vil man kunne finne en del ansatte med faglig bakgrunn i teatervitenskap. Og i det private næringsliver det mange muligheter som f.eks. konsulent, forlagsredakør eller prosjektleder. 


Studiets oppbygging

Studiet i teatervitenskap består av en 3-årig bachelorutdanning og en 5-årig mastergrad.

Bachelorutdanningen i teatervitenskap inngår i bachelorprogram i estetiske fag. Dette programmet tilbyr en rekke valgfrie emner innen litteratur, kunst og teater. Til en bachelorspesialisering i teatervitenskap kreves 90 studiepoeng (6 emner) i teatervitenskap.

For å kunne begynne på mastergrad er det en forutsetning å ha spesialisering (90 studiepoeng) i teatervitenskap.

Masterprogrammet i teatervitenskap er 2-årig, svarende til 120 studiepoeng. Studiet er sammensatt av tre obligatoriske emner (hver på 15 studiepoeng) innen teori og teaterhistoriografi, et valgfritt emne på 15 studiepoeng samt en selvvalgt masteroppgave på 60 studiepoeng.

Ansatte teatervitenskap
På teatervitenskap er det for tiden fire vitenskapelig ansatte:
Førsteamanuensis Tor Trolie (link)
Førsteamanuensis Knut Ove Arntzen (link)
Førsteamanuensis Keld Hyldig (link)
Stipendiat Ellen K. Gjervan (link)