Staben - allmenn litteraturvitenskap

Siden har det vokst jevnt og trutt, om enn med noen svingninger studenttilstrømningen, og med noen organisatoriske endringer. I den første perioden var det et eget Litteraturvitenskapelig institutt. Deretter inngikk Allmenn litteraturvitenskap  i et større institutt - LiLi (Institutt for litteratur og lingvistikk) - - sammen med Allmenn lingvistikk og Humanistisk informatikk, og i dag er faget en del av det største instituttet ved Det humanistiske fakultet: Institutt for lingvistiske, litterære og estetiske studier.

Den faglige staben består av  9  fast ansatte, 4 stipendiater og 1 postdoktor.

De fast ansatte er i alfabetisk rekkefølge:

ERLING AADLAND, professor:

 Aadland har vært ansatt siden 1992, og har på bachelornivå særlig undervist i eldre og nyere lyrikk, 1700-tallsromanen, Dostojevskij og Kafka, samt i både eldre og nyere litteraturteori. På masternivå har han ledet seminarer om blant annet Hamsuns kortprosa, nyere norske romaner, sanglyrikk, kriminalromanen, samt litteraturteoretiske emner. Som  forsker har han vært mest opptatt av lyrikk og lyrikkteori, og av metanarrativ teoribygging. Aadland gir av og til uttrykk for at han ikke lenger er opptatt av litteraturvitenskap, men arbeider ufortrødent videre, særlig med sanglyriske emner. På master- og doktorgradsnivå veileder han innenfor et bredt spekter av både litterære og teoretiske emner.

(Se CV og publikasjonsliste på eksternweb)

 PER BUVIK, professor:

 Buvik har vært ansatt siden 1988, og har på bachelornivå særlig undervist i  epos-tradisjonen fra Homer til Dante, i den franske klassisimen på 1600-tallet, Gustave Flauberts Madame Bovary, samt i eldre og nyere litteraturteori.  På mastenivå har han, alene eller sammen med andre, ledet seminarer om blant annet Dag Solstad, dekadansen, kjærlighetstemaet i litteraturen, litteratur og politikk, litteratur og  seksualitet og den realistiske roman. Som forsker er han mest opptatt av fransk litteratur og idéhistorie i andre halvdel av det 19. århundre og begynnelsen av det 20. På master- og doktornivå veileder han innenfor et bredt spekter av  både litterære og teoretiske emner. Buvik er fra 2009 medredaktør av Norsk Litteraturvitenskapelig Tidsskrift  og medlem av redaksjonskomitéen for det internasjonale forskningstidsskriftet L’Année Baudelaire.

(Se CV og publikasjonsliste på eksternweb)

ERIK BJERCK HAGEN, professor:

Bjerck Hagen har vært ansatt siden 1996, og har på bachelornivå undervist mest i  moderne litteraturteori, samt Shakespeares Hamlet. På masternivå har han hatt seminarer om teori, litteraturkritkk, Shakespeare, Dag Solstad, Ibsen og nyere amerikansk litteratur. Som forsker og veileder er han mest opptatt av engelsk, amerikansk og norsk litteratur. Bjerck Hagen har i en årrekke vært redaktør av Norsk Litteraturvitenskapelig Tidsskrift.

(Se CV og publikasjonsliste eksternweb)

ATLE KITTANG, professor:

Kittang ble den første norske professoren i allmenn  litteraturvitenskap i 1974. Han har siden bidratt til den faglige  utviklingen ved Universitetet i Bergen gjennom perioder med skiftende studenttall og  sammen med et kollegium som har gått fra det minimale (3 tilsatte) til  dagens komfortable situasjon med en fargerik stab av professorer,  førsteamanuenser, postdoktorer og stipendiater. Kittang har undervist  i det aller meste innenfor faget, med en særlig vekt på  litteraturteori, lyrikk og narrative genrer og tekster fra det 19. og  20. århundret. I sinforskning startet han som spesialist på moderne  fransk poesi (Paul Eluard og Arthur Rimbaud) og med en viss  forkjærlighet for French Theory. Disse preferansene har han tatt med  seg inn i sitt studium av hovedskikkelsene i den norske kanon (Ibsen  og Hamsun) og i sin interesse for problemer som har med estetisk  teori , litterær autonomi og litteraturens forhold til det politiske å  gjøre. Kittang er medredaktør av det internasjonale forskningstidsskriftet Ibsen Studies.

(Se CV og publikasjonsliste på eksternweb)

ARILD LINNEBERG, professor:

Linneberg har vært ansatt siden 1985, siden 1991 som  professor. Han har undervist på alle nivåer , inkludert forberedende ex.fac. (førstesemesterstudiet) På lavere nivå underviser han regelmessig i gresk antikk drama og poetikk, den historiske avantgardens bevegelser med vekt på poesien, dessuten på alle nivåer om litteraturteori, spesielt formalisme, strukturalisme, dekonstruksjon og nymarxisme (Frankfurterskolen). På høyere nivå har han hatt seminarer om litteraturkritikk, retorikk, estetisk teori (spesielt Adorno), litteratur og krig og litteratur og lov og rett, dessuten populærkultur som  rock, pop og kriminalroman. Han leder nå et tverrfaglig prosjekt finansiert av Norges  forskningsråd: "Justismordets dramaturgi. Om konstruksjonen av falske fortellinger i retten. En  tverrfaglig undersøkelse" (2009-2012).

(Se CV og publikasjonsliste på eksternweb)

ELLEN MORTENSEN, professor (p.t. i permisjon for å være faglig leder av Senter for kvinne- og kjønnsforskning (SKOK)):

Mortensen har vært ansatt i allmenn litteraurvitenskap siden 1994, og har på bachelornivå undervist i den greske antikken, Shakespeare, den engelske 1800- og 1900-tallsromanen (Emily Brontë og Virginia Woolf), moderne drama (Pinter, Beckett), den modernistiske romanen (Marguerite Duras), samt nyere litteraturteori,  særlig kjønnsteori. På masternivå  har hun alene eller sammen mad andre ledet seminarer om blant annet  "Jeg'et i diktet", "Sonetten", "Tragiske heltinner i dramatradisjonen", "Virginia Wools romaner", "Litteratur og  seksualitet". Som forsker er hun mest oppptatt av den anglo-  amerikanske, den franske og den skandianaviske litteraturen etter  1850, samt forholdet mellom litteratur, filosofi, estetikk og  kjønnsteori. Hun har for tiden permisjon for å lede det tverrfaglige Senter for kvinne- og kjønnsteori (SKOK).

(Se CV og publikasjonsliste på eksternweb)

INGRID NIELSEN, førsteamanuensis:

 Nielsen har vært ansatt siden 2004, og har på bachelornivå særlig undervist i den franske klassisisme på 1600-tallet, i Goethes Faust, samt i nyere litteraturteori. Hun er også faglig ansvarlig for førstesemesteremnet Tekst og kultur, og for fellesemnet i litteraturteori, LITTEHF. Som forsker er hun mest opptatt av modernistisk litteratur, og har interessert seg særlig for litterær skapelse og kreativ skrift, litteratur og eksil, samt for litteraturen som en særlig form for språklig motstandspraksis. På mastergrad veileder hun innenfor et bredt spekter av litterære og teoretiske emner.

(Se CV og publikasjonsliste på eksternweb og LLEs hjemmeside.)

GISLE SELNES, professor:

Selnes kom til allmenn litteraturvitenskap fra latinamerikastudier i  2005. Siden 2007 har han vært fagkoordinator for ALLV-emnegruppen. Han  har undervist i klassisk og moderne litteratur og litteraturteori,  vært tilknyttet fakultetsemnet LITTEHF (moderne litteraturteori) og  ledet masterseminar om litteratur og imperium. Han forsker særlig på  nyere og eldre latinamerikansk litteratur, samt tekster som befinner  seg i skjæringspunktet mellom litteratur og andre diskurser. Teoretisk har han interessert seg for  bl.a. klassisk og moderne retorikk, narrativ teori, nyhistorisme og  nylacaniansk psykoanalyse. Han er veileder for en rekke ulike teoretiske og  litterære prosjekter på master- og doktornivå.

 (Se CV og publikasjonsliste på eksternweb)

LARS SÆTRE, professor:

Sætre har vore tilsett sidan 1988, som professor frå 1996. Han underviser i eldre og nyare litteratur og litteraturteori på alle nivå, og har i seminar for vidarekomne særleg fokusert på moderne litteraturteori, fiksjonsprosa og dramatikk, og på utvikling av oppgåve-prosjekt. Teoretisk ligg hovudinteressa hans på ein akse frå den russiske formalismen til poststrukturalisme og dekonstruksjon, og på psykoanalytisk orientert litteraturteori. Forfattarskap han har forska mykje i, er Tarjei Vesaas, Erling Kittelsen, Marguerite Duras og Jon Fosse sine, men han har òg skrive om Wergeland. Sætre er mastergrads- og doktorgradsrettleiar, og han er leiar av forskarskolen for stipendiatar i estetiske fag (TBLR). Han leier også  det tverr-estetiske prosjektet "Text, Action and Space (TAS)", som studerer Det modernes romankunst, dramatikk og film. Han har gjort teneste i mange verv og utval både på institutt- og fakultetsnivå.

(CV og utvalde publikasjonar 

De 4 stipendiatene er i alfabetisk rekkefølge: 

ANDERS MARCUSSEN GULLESTAD, cand. philol.:

Gullestad begynte som stipendiat høsten 2008 med et prosjekt om den politiske romanens utvikling. Han har tidligere jobbet som universitetslektor, etter at han i 2005 fullførte sitt hovedfag ved UiB med en oppgave om den politiske vendingen i nyere norsk litteratur.

EIRIK LODÉN, cand. philol.:

Lodén har vært ansatt som stipendiat siden høsten  2008, med et Ph.D-prosjekt som har arbeidstittelen "Adaptation as  Interpretation: Herman Melville, Henry James, Thomas Mann, and their  Interpreters in the Light of Benjamin Britten's Opera Adaptations". I 

2009 skal han undervise på bachelornivå i Shakespeares  Hamlet og  Goethes Faust. Han deltar ellers i forskningsprosjekter om Ibsens  Brand og om kanon og modernismens ideologi. Lodén har utgitt to diktsamlinger og én gjendiktning, og har i en årrekke vært   litteraturkritiker i Stavanger Aftenblad.

ANEMARI NEPLE, cand. philol.:

Neple har vært ansatt som stipendiat siden høsten 2007, og arbeider med en avhandling om erkjennelsesproblematikk i Tor Ulvens forfatterskap. Foruten allmenn litteraturvitenskap har hun faglig bakgrunn i klassisk musikk og filosofisk estetikk. Hun har på bachelornivå særlig undervist i feministisk teori og moderne litteraturteori.

MERETE SÆBØ TORVANGER, cand. philol. og cand.med./spesialist ipsykiatri

Torvanger begynte som stipendiat i allmenn litteraturvitenskap i 2007, etter å ha arbeidet i en årrekke som psykiater. Hun forsker på (post)moderne drama av Nathalie Sarraute og Sarah Kane, og anvender en tverrfaglig tilnærming med grunnlag i litteraturvitenskap og psykoanalyse.

Post doc.-stipendiat i allmenn litteraturvitenskap:

ANDERS KRISTIAN STRAND, Ph.D.:

Strand har studert ved NTNU, UiO, Université de Paris, Universität  Erlangen-Nürnberg og Universität Frankfurt am Main. Han har  som  stipendiat, universitetslektor og førstelektor, undervist på bachelor-og master-nivå, om bl.a. 1800-tallets roman, litteraturteori,

romantisk lyrikk, oversettelsesteori, allmenn estetisk teori og  modernitetens epikk. Som forsker befatter Strand seg særlig med lyrikk (tysk, engelskspråklig, fransk) fra romantikken til 1975, litteraturteori og estetisk teori, tysk klassisisme og romantikk, litteraturens historiefilosofi, moderne europeisk prosa, samt renessansens litteratur og kultur. Hans pågående bokprosjekt: ”Poetiske elver – språk, tid og topografi i en litterær topos.” For øvrig er Strand enig med førsteamanuensis dr. Ingrid Nielsen: ”Det aller beste ved universitetet er studentene!”.

I tillegg kommer timelærere, vikarer og, ikke minst, kollokvieledere på bachelornivå. Disse personene, som gjør en kjempeinnsats på undervisningssiden, og betyr mye for studentenes trivsel på faget, vil variere fra semester til semester. Presentasjonene nedenfor vil derfor i noen tilfeller ikke være dekkende for den faktiske situasjonen.

FRODE HELMICH PEDERSEN, Ph.D., universitetslektor:

Helmich Pedersen har vært stipendiat og arbeidet ved UiB i ulike funksjoner siden 2000. Han disputerte for Ph.D.-graden 27.  februar 2008 på en avhandling om Hermann Brochs roman Der Tod des Vergil. Han har holdt seminarer på bachelor- og masternivå  om blant annet hovedverk innenfor moderne romankunst. Han har ellers undervist i både eldre og moderne litteraturteori på alle nivåer. Som forsker interesserer han seg for moderne europeisk prosa (ca. 1880-1945), tysk Frühromantik, litteraturkritikk, samt norsk samtidslitteratur.

KARI JEGERSTEDT, Dr. art

Jegerstedt har undervist på allmenn litteraturvitenskap som vikar, timelærer og stipendiat siden 1992, særlig i Shakespeare, 17- og 1800-tallsroman, modernistisk roman, moderne drama og litteraturteori. Siden 2001 har hun vært tilknyttet KVIK-emnene og har hatt hovedansvaret for undervisningen på KVIK201, ”Moderne kjønnsteori” og KVIK202, ”Fordypning i feministisk litteraturteori” (fra 2010, ”Kjønn, litteratur, teori og analyse”). Hun er også del av lærergruppen på LITTEHF. Jegerstedts forskningsområder inkluderer postmoderne litteratur og afrikansk (særlig sør-afrikansk) litteratur og henter inspirasjon fra narrativ teori, feministisk litteraturteori, dekonstruksjon, psykoanalyse, marxisme og postkolonial teori, samt kjønnsteori. Jegerstedt er nå postdoktor ved Senter for kvinne- og kjønnsforskning (SKOK) med prosjektet ”Lesning og globalisering”, som undersøker noen av de utfordringene globaliseringen stiller til litteraturvitenskapen som institusjon. Hun er også medlem av det internasjonale forskningsprosjektet ”Thought as Action: Gender, Democracy, Freedom” ved SKOK.