Tidligere studenter om allmenn litteraturvitenskap

MERETE MORKEN ANDERSEN, forfatter, skriveelærer og tidligere redaktør i Aschehoug forlag:

 

- Når studerte du allmenn litteraturvitenskap?

 

Jeg tok grunnfag i 1986, mellomfag 1987 og hovedfag i 1992.

 

- Var det et kjekt fag som du lærte noe av?

 

Litteraturvitenskap var det første faget jeg studerte på universitetet,

og til å begynne med var jeg nok litt overveldet av det teoretiske

feltet som åpnet seg, og som jeg ikke hadde ant noe om. Men etter de

første månedene begynte jeg å få litt oversikt, og da ble det morsomt.

Jo mer jeg leste, desto bedre ble det. Det beste var å jobbe selvstendig

med faget på hovedfag, i hovedoppgaven. Der fikk jeg sjansen til å

teste ut det jeg hadde lært.

 

- Har du fått bruk for noen av kunnskapene senere?

 

Ja, i jobben som forlagsredaktør og skrivelærer har jeg hatt god nytte

av det jeg lærte på litteraturvitenskap, både teorien jeg måtte lære meg

og skjønnlitteraturen jeg leste.

 

- Var det et godt faglig og sosialt miljø på allmenn litteraturvitenskap?

 

Vi var ikke så mange den gangen jeg studerte, og jeg lærte mye av de jeg

studerte sammen med gjennom arbeid i kollokviegrupper. Jeg fikk gode

venner på studiet som jeg fortsatt har kontakt med.

 

- Vil du anbefale andre å studere faget allmenn litteraturvitenskap?

 

Ja, dersom man er opptatt av litteratur, eller skriving, syns jeg dette

må være et bra studium. Særlig dersom man klarer å kombinere det med å

tenke og skrive selvstendig.

 

 

JON FOSSE,  forfattar:

 

- Når studerte du allmenn litteraturvitskap?

 

Eg studerte i to omgangar midt på åttitalet, avbrote av sivilteneste, og hovudfagseksamen tok eg våren 1987.

 

- Var det eit kjekt fagstudium som du lærde noko av?

 

Ja. Eg angrar ikkje i det heile tatt på at eg tok faget. Det viktigaste for meg var å få hjelp til å lese den klassiske litteraturen, frå antikken og til og med modernismen. Det var eigentleg fantastisk å få tid til å setje seg inn i det beste som er dikta, reint aristokratisk!

 

- Har du fått bruk for nokre av kunnskapane seinare?

 

På allment vis, ja. Eg fekk kjennskap til den beste litteraturen, og evna mi til å tenkje over kva litteratur er, og korleis den blir til, vart utvikla, og dette har vore til nytte for meg som forfattar.

 

- Var det eit godt fagleg og sosialt miljø ved Litteraturvitskapleg institutt, som det heitte den gongen?

 

Vi var i mi tid få studentar. Men vi som var der heldt godt saman.

 

- Vil du oppfordre andre til å studere allmenn litteraturvitskap, og eventuelt kvifor?

 

Eg vil seie det slik: Vil du det, så gjer det. Men ein bør vel også ha i tanken at det ikkje nettopp kryr av jobbar for litteraturvitarar. Så kombiner gjerne med eit språkfag. Det gjorde ikkje eg. Og det angrar eg på.

 

 

ANDRINE POLLEN, rådgiver ved Senter for norsk skjønn- og faglitteratur i utlandet (NORLA):

 

- Hva gjør du i dag?

 

Jeg jobber som rådgiver i NORLA.

 

- Når studerte du allmenn litteraturvitenskap i Bergen?

 

Jeg tok grunnfag våren 1990, mellomfag høsten -91 og hovedfag høsten -94.

 

- Var det et kjekt fag som du lærte noe av, synes du?

 

Ja, det var fint å kunne fordype seg i spennende problemstillinger og få bred innsikt i faget.

 

- Har du fått bruk for noen av kunnskapene senere?

 

Ja, ikke minst har jeg hatt glede av den faglige  dybdeforståelsen og den brede kunnskapen jeg hadde mulighet til å tilegne meg. Det er ikke like lett å få tid til å fordype seg i faglig stoff i mitt daglige arbeid, så det er svært nyttig å ha en grundig ballast med seg fra studietiden.

 

- Var du fornøyd med det sosiale miljøet på faget og Bergen som studieby?

 

Mange av mine medstudenter er blant mine nærmeste venner, og vi treffes også i ulike sammenhenger gjennom jobb – så vel i Norge som i utlandet. En stor del av mitt nettverk springer ut fra studietiden i Bergen. Hvis man vil studere i Norge, må Bergen være den fineste byen å studere i – alt er så konsentrert og nært, samtidig som byen har mye å tilby på kultur- og fritidsfronten.

 

 - Vil du anbefale andre å studere allmenn litteraturvitenskap i Bergen?

 

Ja, absolutt - det er et spennende og morsomt fag med flinke forelesere og veiledere.

 

 

TORE RENBERG, forfatter:

 

- Hva gjør du i dag?

 

Jeg er i all hovedsak skjønnlitterær forfatter. Jeg debuterte som 23-

åring i 1995 med kortprosasamlingen Sovende floke, og har gitt ut 

en rekke bøker siden den gang, bl.a. romanene om Jarle Klepp, Mannen som elsket Yngve, Kompani Orheim og Charlotte Isabel Hansen.

 

- Når studerte du allmenn litteraturvitenskap i Bergen?

 

I årene 1992 til 1995. Grunnfag og mellomfag, som det het den gangen.

 

- Var det et kjekt fag som du lærte noe av, synes du?

 

Jeg kan, uten å blunke, si at timene jeg brukte ved 

Litteraturvitenskap i Bergen er noen av de mest intense og vel 

anvendte i livet mittt. En helt ny og blendende klode åpnet seg for 

meg da jeg tok båten fra Stavanger og landet i verdenslitteraturen på 

Sydneshaugen, holdt i hånden av et knippe entusiastiske og dyktige 

lærere. Jeg ville vært en annen i dag om jeg ikke hadde tatt det valget.

 

- Har du fått bruk for noen av kunnskapene senere?

 

Disse årene lærte meg å lese, de lærte meg å tenke. De ga meg en 

solid grunnmur av litterær dannelse som jeg kunne bygge videre på, og 

de viste meg hvor rik en litterær tekst kan være. Jeg bruker 

kunnskapene som jeg tilegnet meg der hver dag.

 

- Var du fornøyd med det sosiale miljøet på faget og Bergen som 

studieby?

 

Tre ganger tre "ja": Ja, ja, ja. Litteraturvitenskap tiltrekker seg 

spennende mennesker, og Bergen er en av Norges sterkeste byer. Den 

har personlighet, den har kontraster, og det er så til de grader en 

studentby. Kunne jeg bli 19 igjen, ville jeg gjort det samme.

 

- Vil du anbefale andre å studere allmenn litteraturvitenskap i Bergen?

 

Uten tvil. Lærekreftene ved dette faget er unike, faget er berikende.

 

 

 

EVEN RÅKIL, kommunikasjons- og rettighetssjef i Aschehoug forlag:

 

- Hva gjør du i dag?

 

I dag jobber jeg i Aschehoug forlag som kommunikasjons- og rettighetssjef. Det betyr at jeg har ansvaret for pressearbeidet på forlaget og at jeg i tillegg har ansvaret for Aschehoug Agency, som selger rettigheter på bøkene våre til utenlandske forlag.

 

- Når studerte du allmenn litteraturvitenskap i Bergen?

 

Jeg var ferdig med hovedfaget i 1991.

 

- Var det et kjekt fag som du lærte noe av, synes du?

 

Så absolutt. Pedagogisk og faglig lå instituttet helt i forkant med inspirerte og inspirerende forelesere.

 

- Har du fått bruk for noen av kunnskapene senere?

 

Ja, på to nivåer. Det er selvsagt viktig for en som jobber i et forlag å ha en viss oversikt over litteraturen og dens historie og teorier. I ettertid har jeg også skjønt at det jeg lærte om å tilegne meg kunnskap, behandle den og formidle den, har vært en like viktig lærdom som det rent faglige.

 

- Var du fornøyd med det sosiale miljøet på faget og Bergen som studieby?

 

Jeg har fremdeles gode venner som jeg traff på litteraturstudiet. Vennskap og fag ble for mange av oss to sider av samme sak. Og Bergen er en drøm av en studieby. Liten og stor på samme tid. Intim, oversiktlig, rikt kulturliv og flott natur rundt omkring når man trenger det.

 

- Vil du anbefale andre å studere allmenn litteraturvitenskap i Bergen?

 

Ja, uten tvil.

 

 

 

GUNNHILD ØYEHAUG,  forfattar og skrivelærar:

 

 

- Når studerte du allmenn litteraturvitskap?

 

Eg tok grunnfag i 1996, og fullførte hovudfag i 2002.

 

- Var det eit kjekt fag som du lærte noko av?

 

Allmen litteraturvitskap er sjølve yndlingsfaget mitt. Det er nok ein føremon at ein verkeleg er interessert i litteratur, men om ein er det, vil litteraturvitskap definitivt opne nokre dører som ein ikkje var klar over at fanst. Eg lærte mykje, både av pensumlitteraturen og førelesarane. Litteraturvitskap studerte eg ikkje berre fordi eg ville ha ein akademisk grad, motivasjonen for å studere litteratur sprang like mykje ut frå det at eg ville bli forfattar. Og eg fekk etter kvart like mykje ut av teorien som eg fekk av skjønnlitteraturen, og tenker nok på allmenn litteraturvitskap som ein stor del av læreåra mine til det såkalla forfattaryrket.

 

- Har du fått bruk for nokre av kunnskapane seinare?

 

Ja, både direkte og indirekte. Eg jobba litt som kollokvieleiar på litt.vit. og underviste i litteraturteori på nett-undervisninga til fakultetet, og seinare har eg også hatt poesikurs. No er eg skrivelærar på Skrivekunstakademiet i Hordaland, og sjølv om dette er ei praktisk retta utdanning med mykje tekstlesing, ser eg på utdanninga mi i litteraturvitskap som ein grunnstein i lærargjerninga, i tillegg til mi eiga erfaring som forfattar. Og som forfattar er eg framleis i dialog med mykje av det eg las på litteraturvitskap, og vil nok ikkje slutte

med det, med det første.

 

- Var det eit godt faglig og sosialt miljø på allmenn litteraturvitskap?

 

Ja, sjeldan har eg opplevd maken til inspirerte og dyktige førelesarar, og studentmiljøet var også ei glede å vere i. Eg fann mange av mine beste vener der.

 

- Vil du anbefale andre å studere faget allmenn litteraturvitskap?

 

JA! Det vil eg.