Hjem
Matematisk institutt

Forsikring og finans

Noen av de første områdene hvor man brukte statistiske metoder var innen forsikring. Da et forsikringsselskap lever av usikkerhet er det et stort behov for folk som kan analysere dette. Dette gjenspeiles ikke minst av at statistikere med spesialisering innen forsikring har en egen tittel, aktuar. Aktuarkompetansen tildeles i Norge i dag kun av universitetene i Bergen og i Oslo.

Hovedinnhold

Aktuarer benytter statistiske og matematiske metoder for å løse praktiske problemstillinger innen forsikring og finans, og aktuarer har en lang og tradisjonsrik historie i forsikringsvesenet. Etterspørselen etter aktuarer er i dag større en noen gang. Dette skyldes ikke minst at det i den senere tid har dukket opp mange nye produkter i forsikring som er nært knyttet til finansmarkedet. Videre arbeides det både i Norge og internasjonalt med nye regulatoriske rammeverk for finans- og forsikringsbransjen, eksempelvis Solvens II for forsikringsbransjen i Europa. De foreslåtte rammeverkene inneholder betydelige økte krav til selskapenes aktuarfunksjon og risikostyring, spesielt kvantitativ modellering av risiko. Behovet for fagspesialister, spesielt aktuarer, som behersker denne typen modellering er derfor økende. For å bli aktuar kreves det 5-årige profesjonsstudiet i aktuarfag eller en mastergrad i statistikk med en masteroppgave som er relevant for forsikring, samt obligatoriske emner i forsikringsmatematikk. Det 5-årige profesjonsstudiet tilfredsstiller utdanningskravene til de internasjonale aktuarorganisasjonene IAA og GC. Se også mer informasjon i studiehåndboken.

I forsikring er det i dag to hovedbransjer: livsforsikring og skadeforsikring. I livsforsikring arbeider man blant annet med pensjonsforsikringer, livsforsikringer (det vil si de etterlatte får penger hvis man dør) og uføreforsikringer. Dette kan være på individuell basis eller på gruppebasis.

Skadeforsikring omfatter alt som har med materielle ting å gjøre, så som hus, bil, industrianlegg og skip. Det omfatter også noen personforsikringer som involverer ulykke, som trafikkulykke eller ulykker som skjer på arbeidsplassen.

 

Eksempler på problemstillinger innen forsikring hvor aktuarer ofte involveres:

 

  • Prising (premiefastsettelse) av nye eller gamle produkter. Bestanden i et forsikringsselskap er ofte heterogen. Et eksempel er bilforsikring hvor det skal ta hensyn til biltype, kjørelengde, distrikt, egenandel og så videre. Gode metoder for å prise bilforsikring er derfor påkrevd.
  • Skadereservering. I et forsikringsselskap kommer premiene først, og da er det viktig at det er tilstrekkelige midler til å betale skadene når de kommer. Det er aktuarens oppgave å beregne tilstrekkelige avsetninger i henhold til offentlige forskrifter.
  • Reassuranse. For å bli mindre utsatt vil forsikringsselskapene velge å forsikre en del av sin portefølje videre hos internasjonale reassurandører. Aktuarer er ofte involvert i vurdering og gjerne også forhandling av slike kontrakter.

 

Her og i andre situasjoner oppstår normalt problemer av statistisk art hvor man må estimere ukjente størrelser på basis av data. Eksempler kan være:

 

  • Estimering av dødelighetsmønster i livsforsikring for undergrupper av befolkningen. Dette kompliseres gjerne av at historiske data ofte er mangelfulle slik at mer sofistikerte metoder må tas i bruk.
  • Estimering av fordelinger til skader samt av skadeintensitet i skadeforsikring. Igjen kan det kompliseres ved at det kan være mangelfulle data.
  • Analyse av såkalte katastrofedekninger. Dette kan være stormskader, flomskader eller store skader i Nordsjøen. Ved slike problemstillinger brukes gjerne andre metoder enn ved vanlige, mer påregnelige skader.

 

I den senere tid har finansmarkedene blitt mye viktigere i forsikring. I dag er mange produkter i forsikring knyttet opp til finans, og flere vil komme etter. Derfor er finansteori svært nyttig for dagens aktuarer. Eksempler på produkter hvor finans og forsikring knyttes sammen er:

 

  • Unit linked-produkter. Her vil avkastningen på for eksempel en pensjonsforsikring kunne være avhengig av utviklingen av en aksjeindeks.
  • Minimumsgarantier i livsforsikring. Dette er ikke et nytt produkt; det har alltid blitt gitt garantier om minsteavkastning i livsforsikringer. Det som er nytt er utviklingen i finansteori som gjør det mulig å bedre beregne verdien av slike garantier.
  • ART (Alternative Risk Transfer). Dette kan være reassuransekontrakter som tar hensyn både til det forsikringsmessige resultatet samt til selskapets avkastning av investert kapital i finansmarkedet.
  • Dekning av deler av katastrofeskader (CAT) ved hjelp av obligasjonsmarkedet. Det kan gjøres ved at dersom store skader inntreffer, blir avkastningen på obligasjoner mindre.

 

I tillegg til rent finansielle argumenter for å vurdere disse kontraktene, er det behov for statistiske metoder for å estimere parametre som inngår i modellene. Igjen kan dette kompliseres av mangelfulle data.

Ved Matematisk institutt forskes det aktivt på flere av disse problemene, og vi har en stor internasjonal kontaktflate. Vi kan tilby et variert utvalg av masteroppgaver, og ved endt studie får man tittelen aktuar. Dersom man er mer interessert i finansiering enn i forsikring, kan vi tilby masteroppgaver innen dette også. Ved å arbeide med produkter som inneholder komponenter både fra forsikring og finans, vil man være attraktiv på begge arbeidsmarkedene.