Nyhet
03.01.2012

Man må særlig ha fokus på matematikken

Matematikk og vannkraft er to av tingene Frank Aarebrot vil ha mer av. Regulering av kraftmarkedet likeså.

Opphavsrett EnergiRike

 

- Sats på matematikkunnskap!

Aarebrot arbeider til daglig hovedsakelig ved Universitetet i Bergen, og er en kjent stemme i den norske samfunnsdebatten, med sterke meninger og engasjement innen mange tema. Kompetanse, særlig innen realfag, er et av dem. - Det er utrolig viktig å satse på utdanning - man må særlig ha fokus på matematikken, sier Aarebrot. - Er det en ting jeg er svært opptatt av, så er det at man for all del ikke må svekke pensum i den videregående skolen, og også styrke opplæringen på ungdomsskolenivå. Når det gjelder realfag, har vi her i Norge faktisk svært mye å lære av Øst-Europa. Der har man et enormt konkurransefortrinn gjennom matematikkunnskapen. For eksempel var jeg en gang i Litauen for å holde en gjesteforelesning. Jeg har en fortid som statistikklærer, og kjørte mitt vanlige opplegg her fra Norge. Til min store overraskelse rakte en av de svakeste elevene i forsamlingen opp hånden da jeg spurte dem om et komplisert algebra-regnestykke. Det viste seg da at integralregning faktisk var obligatorisk for alle på ungdomsskolen i Litauen.

 

- Her i Norge er det ikke akkurat slik, fortsetter Aarebrot. Se for eksempel på hva som skjedde for noen år siden i industribygda Odda, hvor smelteverket er viktig hjørnesteinsbedrift. Der nedla man industrilinjen fordi det var så mange elever som ville studere drama – man hadde imidlertid allerede en dramalinje, så da ble det to. Det går rett og slett ikke an å overlate til 17-åringer å bestemme hva som er fremtidens kunnskapsbehov i samfunnet! I tillegg er det nok slik at mange jenter velger bort realfag, rett og slett fordi det ikke gir status i venninnegjengen å være god i slike fag i tidlige ungdomsår.

 

Aarebrot mener dagens lærerutdannelse må legges om, for å blant annet styrke matematikkopplæringen. - Det må stilles større krav til spesialkompetansen til lærerne. Også, og kanskje særlig, for de som skal arbeide med elever helt ned på ungdomsskolenivå. Her i Norge er det jo nå slik at det holder å ha en vanlig lærerutdannelse for å kunne undervise på disse klassetrinnene - det stilles ikke krav til at man for eksempel må ha en universitets- eller høyskolegrad i matematikk. Jeg mener dessuten myndighetene bør tilby matematikklærerne å få fortsette til etter fylte 70 år. Vi har behov for kompetansen! Om man greier å heve kvaliteten på matematikkundervisningen allerede fra grunnskolen av, vil det jo i sin tur også føre til en heving av kompetansen til de som senere skal studere matte for å undervise i det selv. Slik kan man få en positiv selvforsterkende spiral.

 

Naturparker, generatorer og regulering av kraftmarkedet

Aarebrot arbeider som professor innen sammenlignende politikk. Vi utfordret han med spørsmålet om hva han ville gjort dersom han fikk bytte ut universitetet med å være olje- og energiminister?

- Jeg ville for det første tatt kontakt med miljøvernministeren, svarer Aarebrot engasjert

- Og så ville jeg sagt at vi må konsentrere midlene i naturparkene i Norge, og bli enige om å lage skikkelige naturparker, med parkvoktere og ”full pakke”, slik at man kunne fjernet en del av parkene som bare er beregnet på å skulle være til hinder for vannkraftutbygging. Jeg ville egentlig laget et vannkraftutbyggingsprogram. Der skulle jeg fjernet det jeg mener er meningsløse bestemmelser, for eksempel om at naturparker strekker seg 50 meter under jordens overflate. Slik det er i nå, stopper faktisk denne bestemmelsen utskiftning av flere kraftgeneratorer som er bygget inn i en fjellhall 50 meter under bakken i Jotunheimen. En slik utskiftning er både nødvendig og ville gitt en effektiviseringsgevinst, ettersom de nye generatorene kan produsere mer kraft enn de gamle. Men for å kunne få inn de nye generatorene måtte man ha hevet taket i den fjellhallen under nasjonalparken med 5 meter, og da ville man så være 45 meter under overflaten. En slik endring kom i konflikt med reglene, og kunne derfor ikke gjennomføres. Denne typen bestemmelser må vi bare fjerne.

 

- En annen ting jeg ville gjort, fortsetter Aarebrot, - er noe miljøbevegelsen ville elsket meg for; nemlig å akselerert utskiftningen av generatorer i eksisterende kraftverk. Det er jeg helt enig med dem i, at det er idiotisk å ikke ha et skarpt og sterkt program for å modernisere generatorene slik at vi kan få mer kraft ut av de fossefallene vi allerede har lagt i rør. Men i tillegg ville jeg også lagt inn en del flere fossefall i rør. Og konstaterer dessuten at de to mest turistfotograferte fossefallene i Norge, Rjukanfossen og Vøringsfossen, begge ligger i regulerte vassdrag. Mens det faktisk knapt er noen som besøker og fotograferer de uregulerte fossefallene her i landet, bortsett fra i Geirangerfjorden. Ingen hadde hørt om Mardøla før det ble miljøaksjon der, for eksempel. Jeg ville altså satset tungt på vannkraft.

 

- For det tredje ville jeg grepet inn i kraftmarkedet, tatt makt fra ”blårussen”. Jeg ville nok latt kraftbørsen få lov å eksistere, men jeg ville laget regler for hvor mye det skal være lov til å tappe ned et basseng – for eksempel en grense på minimum 20 % vannstand, som kraftselskapene hadde måttet søke om å eventuelt få enkeltunntak fra. Slik vil man hindre at bassengene tømmes når det er høye priser på kontinentet, og at vi får kraftmangel her i Norge. Og så ville jeg innført det samme regimet som man brukte for å kontrollere laksenøtene i 50-årene. Da var det slik at laksenøtene stod permanent i fjorden, og så skulle de være stengt fra fredag til mandag for at laksen skulle kunne komme forbi og opp i elvene. For å kontrollere at dette ble overholdt, fløy man over fjordene med småfly i helgene, og fotograferte at nøtene var stengt. Det samme mener jeg skulle vært gjort med vannmagasinene, man skulle innført et kontrollsystem og sikret at ingen ble tappet ned mer enn til et gitt nivå.  

 

- En siste ting. Hadde jeg kunnet, hadde jeg dessuten ville stoppet de landbaserte vindmølleprosjektene i Norge. Jeg ser ingen grunn til å drive med vindmølleutbygging her i landet hvor vi har så enorme mengder med alternative energikilder. Vi kan jo selvfølgelig bygge vindmøller for å få enda mer kraft, dersom man skulle få behov for det. Det er en grei reserveteknologi å ha i tilfelle man på et eller annet tidspunkt skulle trenge mer kraft. Men det er helt klart at den effektive måten å øke strømforsyningen i Norge på, er ved vannkraft. Dessuten er det med vindmøller som med datamaskiner; man rekker knapt å få på plass den nyeste teknologien før den er utdatert. Det kommer kontinuerlig forbedringer, og de nyeste møllene er langt mer effektive enn sine forgjengere. De som bygget de første vindmølleparkene har rett og slett ødelagt svært mye landskap, for en svært liten gevinst. Hadde de derimot ventet i fem år, ville de fått mye mer ut av det.

 

Aarebrot avslutter; – Det er med andre ord ikke alltid best å være først ute med ny teknologi, om man ikke nødvendigvis trenger å bruke den.

Artikkelen er publisert med godkjennelse fra EnergiRike som er et samarbeidsorgan mellom de større aktørene i energi- og prosessindustrien og den petromaritime næringen på Vestlandet