P

Paleoøkologi

Kontaktpersoner:
Anne Elisabeth Bjune, Inger Elisabeth Måren

Paleoøkologi dreier seg om å studere fossiler man finner i ulike avsetninger som kan inneholde rester av både planter og dyr, og de kan man hente fra havbunnen, bunnen av innsjøer eller fra myr og jordprofiler.

Paleoøkologiske data kan man ordne i serier som strekker seg flere tusen år tilbake i tid og ut dermed trekke slutninger om hvordan økosystemene har vært satt sammen, fungert og endret seg gjennom tid. Et fellestrekk for slike serier er at de gir et bilde av en dynamisk natur, et system i kontinuerlig endring på grunn av for eksempel evolusjon og spredning av arter til nye områder, klimaendringer eller påvirkning av mennesker.

Parasitt

Kontaktpersoner:
Per Johan Jakobsen

En parasitt er en organisme som lever (snylter) på (eller i) en annen organisme (vert). Noen ganger hender det at parasitten dreper verten.

Partikkelfysikk

Kontaktpersoner:
Bjarne Stugu, Anna Lipniacka, Joakim Nystrand, Heidi Sandaker

Partikkelfysikk omhandler naturens minste byggesteiner og de kreftene som virker mellom dem.

De gamle grekerne mente at atomet var den minste bestanddelen (atomos betyr udelelig). Senere fant man ut at atomet er bygd opp av elektroner, protoner og nøytroner.

I dag regnes fremdeles elektronet som en elementærpartikkel (mao: det kan ikke deles opp i mindre bestanddeler). Ifølge Standardmodellen tilhører elektronet en klasse fundamentalpartikler som kalles leptoner. Protonet og nøytronet er derimot ikke elementærpartikler, da disse er bygd opp av kvarker.

Les mer om kvarker og leptoner på fysikknett.no.

Lenke til Partikkeleventyret.

Partikkelstråling

Kontaktpersoner:
Kjartan Olafsson

Partikkelstråling er atomkjerner, kjernepartikler (protoner, nøytroner) eller elementærpartikler (elektroner) i bevegelse. Et eksempel på partikkelstråling er solvinden. Fra radioaktive stoffer får vi partikkelstråling.

Et av problemene med å bemanne romfartøy til planeten Mars er frykten for at høy-energetisk partikkelstråling i verdensrommet vil kunne skade astronautene.

Petroleum

Kontaktpersoner:
Martin Fernø

Petroleum er en viktig energikilde som omfatter en rekke hydrokarbon-relaterte stoffer, blant annet olje og gass.

Vi finner petroleum i reservoarbergarter i de øvre lag av jordskorpen; dannet over millioner av år gjennom bakteriell nedbrytning av plante- og dyreplankton. Den lange tiden det tar for å danne petroleum er grunnen til at dette er en ikke-fornybar energikilde.

Planetene i Solsystemet

Kontaktpersoner:
Kjartan Olafsson

Det finnes 8 planeter i solsystemet. Fra solen og utover (se illustrasjon nedenfor) finner vi følgende planeter: Merkur, Venus, Jorden, Mars, Jupiter, Saturn, Uranus, og Neptun.

Tidligere var også Pluto en planet, men dette tok slutt etter en historisk avstemning i Praha den 24. august 2006, i forbindelse med konferansen 2006 International Astronomical Union (IAU) General Assembly.

Plankton

Kontaktpersoner:
Petter Larsson og Per Johan Jakobsen (ferskvann), Jens Christian Nejstgaard (saltvann)

Plankton er fellesbetegnelse for små og (som oftest) encellede mikroorganismer i havet.

Plankton deles inn i 2 grupper:
1) Planteplankton (fytoplankton)
2) Dyreplankton (zooplankton)

Les mer om plankton på Havforskningsinstituttets nettsider.

Planter

Kontaktpersoner:
Inger Elisabeth Måren, Per Magnus Jørgensen

Pollen

Kontaktpersoner:
Anne Elisabeth Bjune, Jan Berge

Pollen er plantestøv, noe som tilsvarer dyrenes sæd. Hvis dette mannlige plantestøvet kommer i kontakt med den kvinnelige delen av plantene, kan befruktning finne sted.

Pollenallergi skyldes at noen mennesker reagerer allergisk på enkelte proteiner i noen pollentyper, eksempelvis tresortene or, hassel og bjørk. Videre er burot og samtlige gressarter (særlig timotei og hundegress) ofte et problem. Allergikere får problemer når pollen pustes inn luftveiene, og/eller når det fester seg til hud, hår og øyne. Kroppen reagerer med å frigjøre blant annet histamin, noe som fører til nysing, kløe i øynene, og rennende nese.

Primtall

Kontaktpersoner:
Øystein Rødseth, Christoph Kirfel

Primtall er naturlige tall større enn 1 som har den egenskapen at de bare kan deles på seg selv (eller 1) hvis de vil forbli et naturlig tall. Hvis primtall deles på andre tall, ender de opp som et positivt rasjonalt tall (dvs som en brøk).

De 10 første primtallene:
{2, 3, 5, 7, 11, 13, 17, 19, 23, 29}

Euklid viste at det finnes uendelig antall primtall i et av matematikkens mest klassiske bevis.