- Still høye krav

Sjekk bakgrunnen og still krav til veilederen din. Det er rådet til nye doktorgradsstudenter fra forsker Idar Barstad. Han mener det er avgjørende at veilederne setter av mye tid.

 

- For å fullføre en doktorgrad er det veldig viktig med god oppfølging. Det kan være lurt å ha det i bakhodet når man velger veileder. Jeg tror også det er lurt å finne seg en forskergruppe der det er et ungt og dynamisk miljø. Det er inspirerende å diskutere med andre og samarbeide. Det skaper et felles driv, sier Idar Barstad.

Han tok doktorgraden i geofysikk i 2002. Idar Barstad er spesialist på vind, og studerte luftstrømmer over Sør-Norge i doktorgraden sin. Han fant ut hvordan vinden oppfører seg langs kysten og hvordan den endrer seg. Denne kunnskapen er viktig for å kartlegge mulighetene for utbygging av vindkraft. Oppgaven gikk inn under et stort program om vindkraftutbygging i regi av Norges Forskningsråd, og ble utført ved Institutt for Energiteknikk på Kjeller i samarbeid med Geofysisk institutt.

Variasjon og reisemuligheter
Etter doktorgraden var Idar Barstad to år i USA som post.doc ved Yale. Dette oppholdet har betydd mye for han.

- For meg var det en oppvåkning. Jeg var så heldig å jobbe med en ekspert i klimaforskning og lærte utrolig mye. Jeg tror det er veldig fruktbart å ta et utenlandsopphold. Også under doktorgraden er det mange muligheter til å reise ut. Det anbefaler jeg sterkt, sier han.

Idar Barstad reiser en god del på konferanser o.l. og er mye ute på felt. Nylig satte han ut nedbørsmålere over hele Stord.

- Som forsker kan du enten velge å gå i dybden innenfor et lite felt, eller mer i bredden. Jeg er et sted midt i mellom og føler jeg har mye variasjon i jobben min. Ingen dag er lik, sier han.

I masteroppgaven jobbet Idar Barstad med klimamodellering, og forsker i dag på nedbør og vind.

- Bjerknessenteret er blant de ledende i verden til å lage modeller for fremtidsklima. Det er ganske fantastisk at et slikt senter ligger i lille Bergen. Nedbør og klimaendringer er noe alle er opptatt av og som berører alle. Jeg føler absolutt at jeg gjør noe nyttig, sier han.

Fremragende forskning
Bjerknessenteret har fått status som Senter for fremragende forskning, og med det følger økonomisk støtte til flere prosjekter.

- Jeg har to hovedoppgaver i jobben min. Det ene prosjektet er forskning i polarområdene. I forbindelse med det internasjonale polaråret har Forskningsrådet bevilget mange millioner til forskning i polområdene. De neste to årene skal jeg jobbe med å måle ekstremvær over Barentshavet. Det andre prosjektet er å lage nedbørsstatistikker. Jeg jobber en del med nedbørsutløste skred og lager modeller som bl.a. geologer har bruk for, sier Idar Barstad.

Nylig laget han en nedbørsmodell for Etiopia.

- I Etiopia er det store fruktbare områder. For å utnytte dem best mulig er det viktig å forstå nedbøren. En annen ting er at malariautbrudd ofte følger store nedbørsmengder. Derfor er det viktig å kunne varsle nedbør, sier Idar Barstad.

Prognosene viser mer ekstremvær i årene fremover, men Idar Barstad tror ikke bergenserne blir klimaflyktninger. Derimot kan klimaendringene få store konsekvenser for den fattige delen av verden.

- Vi har økonomiske ressurser til å tilpasse oss været, men store deler av verden er mye mer sårbar. For eksempel de som lever av jordbuk i fattige områder, sier han.

Intellektuell glede
Idar Barstad synes det er meningsfullt og spennende å jobbe med klima. Han mener selv han har den beste jobben han kan ha.

- For å trives som naturvitenskapelig forsker må du kjenne en intellektuell glede av å forstå naturen. Jeg tror man må ha en barnslig glede av å oppdage ting og ha nysgjerrighet. En slik yr glede smitter også over på resten av livet, sier han.

- Da jeg var i USA ble jeg bedt om å gå på minst tre foredrag i uka. Jeg gikk på forelesninger i alt fra språk til jus. Det var veldig inspirerende. Jeg tror det er viktig å snakke sammen og ha møteplasser for gode samtaler. Det gjør det ekstra gøy å være forsker.

Idar Barstad understreker at en forskerutdanning ikke nødvendigvis fører til en jobb ved en forskningsinstitusjon. En mer teknisk jobb i industrien er også et alternativ.

- Hvis man velger å bli forsker, må man vite hva man går til. Du trenger ikke være superflink, men du må være villig til å jobbe hardt. En forskerjobb er relativt godt betalt, har gode arbeidsforhold og mange muligheter til å reise mye over hele verden. En av de mer negative tingene er at det kan være vanskelig å få fast jobb. Det er relativt mange rekrutteringsstillinger, men få mellomstillinger. I årene mellom post.doc og professorkompetanse, er det mye arbeid med å skaffe prosjekter.

Han mener likevel de fleste klarer seg, og at de positive sidene veier tyngst.

- Ved å ta en forskerutdanning får du dyp innsikt, du blir den beste i verden på ditt felt og legger igjen en arv for ettertiden i form av publikajoner. Det gir en veldig god følelse og styrker selvtilliten.