B

Bakterier

Kontaktpersoner:
Lise Øvreås

Bakterier er små organismer som finnes overalt. De er helt nødvendige for mange livsprosesser i naturen (som nedbryting av døde planter og dyr). Men bakterier kan også gjøre oss syke.

Bergarter

Kontaktpersoner:
Haakon Fossen

Bergarter finnes nesten alle steder. Jorden består faktisk i all hovedsak av bergarter, som igjen er sammensatt av ett eller flere mineraler.

Bergarter dannes ved sammenpresning av sand, leire o.l. (sedimentære), ved størkning av smeltet berg eller magma (magmatiske) eller ved omvandling som følge av trykk og temperatur (metamorfe bergarter).

Petrologi er læren om bergartene.

Les mer om bergarter.

Big Bang

Kontaktpersoner:
Egil Lillestøl, Anna Lipniacka

Big Bang er den rådende kosmologiske teorien i dag om Universets dannelse. Ifølge denne oppstod Universet i en gigantisk eksplosjon - Big Bang - for ca. 13-14 milliarder år siden. Fra å være kun en tett suppe av stråling og partikler under ekstreme temperaturer, har Universet utviklet seg til dagens fabelaktige verden av galakser, stjerner, planeter, asteroider, og kometer. Teorien om Big Bang gir en elegant beskrivelse av denne utviklingen som har funnet sted.

I 1964 studerte Arno Penzias og Robert Wilson radiostøy fra Melkeveien. Ved nærmest en tilfeldighet kom de over et svakt signal som var like sterkt uansett hvilken retning de målte i. Dette var den kosmiske bakgrunnsstrålingen; en rest fra Universets spede barndom. Oppdagelsen av den kosmiske bakgrunnsstrålingen har blitt sett på som et av de viktigste "bevis" for at Big Bang teorien stemmer, og i 1978 fikk Penzias og Wilson Nobelprisen i fysikk for dette funnet.

Teorien om Big Bang var forøvrig lenge omstridt, og selve navnet Big Bang tilskrives en av teoriens største kritikere; den engelske astrofysikeren Fred Hoyle. I et berømt radioforedrag rundt 1950 omtalte Hoyle på sarkastisk vis ideen om Universets utvikling fra en tett varm fase frem til i dag som denne "Big Bang teorien".

Biodrivstoff

Kontaktpersoner:
Mike Kleinert, Tanja Barth

Biodrivstoff er drivstoff fremstilt av fornybare råstoff. I klimasammenheng er biodrivstoff nøytralt, da den samme mengden CO2 som blir frigjort ved forbrenning bindes opp påny når planten vokser opp igjen.

Det finnes flere typer biodrivstoff, blant annet biodiesel, bioetanol, og biogass.

Bioenergi

Kontaktpersoner:
Mike Kleinert
, Tanja Barth

Bioenergi omfatter energikilder som bygger på organisk materiale, hovedsaklig planter og trær. Den mest brukte formen for bioenergi er tradisjonell vedfyring.

I klimasammenheng regnes bioenergi for nøytralt, da planter (gjennom fotosyntesen) tar opp like mye CO2 som de avgir ved forbrenning.

Bioinformatikk

Kontaktpersoner:
Inge Jonassen

Innen bioinformatikk utvikler man og anvender metoder fra informatikk til
analyse av molekylærbiologiske data og system.

Bioinformatikk er spesielt viktig innen grunnleggende biologisk forskning, biomedisin og produksjonsbiologi, og i Norge spesielt innenfor akvakultur.

Biologi

Kontaktpersoner:
Arne Johannessen

Biologi er læren om organismer og den levende naturen. Ordet stammer fra gresk (bios betyr "liv" og logos betyr "lære").

Bit og bytes

Kontaktpersoner:
Joakim Grahl Knudsen

Ordet bit kommer fra binary digit, og kan ha en av to mulige verdier: sann eller usann (f.eks. en bryter som enten er av eller på).

Innen dataverdenen representerer en bit enten 0 eller 1. Disse to tallene er faktisk de eneste som datamaskiner forstår seg på. En datamaskin bruker nemlig totallssystemet i stedet for vårt kjente titallssystem (0-9). I ethvert tallsystem bestemmer posisjonen til hvert siffer hvor stort bidrag dette skal gi til tallets verdi. I titallssystemet finner vi det naturlig at 65 = 6*101 + 5*100 = 60 + 5 = 65. Det samme skjer i totallssystemet, bare med 2 som "base": 65 = 26 + 20 = 01000001.

Av tekniske årsaker har det vist seg praktisk å bygge datamaskinens minne (RAM) opp rundt 8-bits enheter. På denne måten spiller 8 bits -- eller 1 byte, som mengden kalles -- en spesiell rolle i IT-verdenen. Hvis vi trykker på bokstaven A på tastaturet, vil datamaskinen oppfatte dette som byten 01000001. Tallverdien 65 spiller ingen rolle i denne sammenhengen -- husk at datamaskinen "tenker" utelukkende binært.

ASCII-koden er en tabell som knytter alle mulige bytes (8 bits) opp mot et unikt tegn (en bokstav, tall eller spesialtegn som . , ! ? osv). På denne måten kan ASCII-tabellen skille mellom 28 = 256 ulike tegn. De 26 engelske tegnene A til Z, tallene 0-9 og de ganske mange spesialtegnene fyller opp hele ASCII-tabellen. For å kunne håndtere flere ulike tegnsett (f.eks norske tegn, æ, ø og å, eller hele andre alfabet som kyrillisk og gresk), gikk man i 1992 over til Unicode som bruker 4 bytes per tegn, som altså gir en kapasitet på hele 232 = 4 294 967 296 tegn.

Bits og bytes brukes altså til å angi hvor stor lagringskapasitet en datamaskin har. Samtidig måles overføringshastigheten på Internett i bits/sekund (bps). Ved høyere hastigheter, som f.eks. bredbånd, overfører man svært mange bits på ett sekund, slik at det er praktisk å oppgi hastigheten i kilo bits/sekund (1000bits/sek, kbps) eller mega bits/sekund (1 000 000bits/sek, Mbps). En vanlig misforståelse er at det her er dreier seg om kilo- eller mega bytes/sekund, som dermed angir 8 ganger for rask hastighet (8 bits = 1 byte) enn den hastigheten som faktisk foreligger. For noen tiår siden var vanlig hastighet gjerne rundt 56 kbps, mens med dagens bredbånd snakker man vanligvis om Mbps.

Blomster

Kontaktpersoner:
Inger Elisabeth Måren, Bjørn Moe

Til vanlig brukes begrepet blomst om hele blomsterplanten, men i biologisk forstand er blomst bare en del av planten. Nærmere bestemt et forplantningsorgan som har til oppgave å produsere frø.

Det finnes ca 260.000 arter innen blomsterplantefamilien.

Bløtdyr

Kontaktpersoner:
-

Den nest største dyregruppen (etter insekter) er bløtdyr. Disse lever stort sett i vann (fortrinnsvis saltvann), og de har en bløt kropp med et skall rundt seg som beskytter kroppen.

Kjente eksempel på bløtdyr er snegler, muslinger og blekksprut.

Botanikk

Kontaktpersoner:
Inger Elisabeth Måren, Per Magnus Jørgensen

Botanikk er læren om plantene.

Les anmeldelse i Apollon av boken Botanikkens historie i Norge, som ble gitt ut i 2007.

Breer

Kontaktpersoner:
Atle Nesje

I Norge finnes det ca. 1600 breer, som dekker 2600 kvadratkilometer av landarealet. Dette tilsvarer ca. 400 000 fotballbaner! Breer er følsomme for endringer i klimaet. Dette har ført til at FNs klimapanel (IPCC) benytter breer som en nøkkelindikator for den globale oppvarmingen.

Brunsnegler

Kontaktpersoner:
Bjørn Arild HattelandTorstein Solhøy

På 1980-tallet dukket brunsnegler (også kjent som iberiaskogsneglen) opp i Norge, i forbindelse med innførsel av blomster og jord. Den kommer opprinnelig fra Iberiahalvøya men forekommer nå som flere varianter over store deler av Europa. Brunsneglen opptrer til dels i store mengder, særlig på vestlandet. Den er nå en pest i både hager, jordbær og grønnsakdyrking. 

Brunsneglen kan bli 7-15 cm lang, mørk brun (nesten svart) til brunrød på fargen, ettårig (enkelte muligens toårige), og formerer seg i august-september. Den har også evnen til å befrukte seg selv. Den kan legge opptil 400 egg og blir tidlig kjønnsmoden sammenlignet med dens slektning svartskogsnegl (Arion ater) som er naturlig utbredt i Norge. Eggene legges i klaser på 20-30 egg i september-oktober, er hvite og er ca. en halv cm brede. Eggene legges under skjulesteder som visne planter eller tett ved røtter. De dør vanligvis etter egglegging og den nye generasjonen overvintrer som små brunsnegler.