A

Abelprisen

Kontaktpersoner:
Helge Ketil Dahle, Bjørn Ian Dundas

Abelprisen er en internasjonal pris som deles ut til matematikere. Prisen er oppkalt etter den norske matematikeren Niels Henrik Abel (1802 - 1829). Ideen om å opprette en Abelpris ble første gang lansert i 1902 av den gamle svenskekongen Oscar II, da Abels 100-årsjubileum ble feiret. Med rabalderet rundt unionsoppløsningen gikk ideen imidlertid i oppløsning. Den gangen sa Fridtjof Nansen at en slik gylden sjanse ikke ville komme igjen på 100 år. I forbindelse med Abels 200-årsjubileum i 2002 satte regjeringen av 200 millioner til Abelprisen. Prisen deles ut hvert år og er på seks millioner kroner.

(Tekst: forskning.no).

AIDS

Kontaktpersoner:
Dag Emil Helland

AIDS (fra eng. Acquired Immune Deficiency Syndrome) er en dødelig sykdom hvor kroppen er forsvarsløs mot ellers ufarlige sykdommer som eksempelvis influensa.

AIDS forårsakes av HIV-viruset, som bryter ned kroppens immunforsvar.

Verdens Aidsdag er en verdensomfattende solidaritetsdag iverksatt av FN. Denne dagen har blitt markert den 1. desember hvert år siden 1988.

Akustikk

Kontaktpersoner: 
Halvor Hobæk

Akustikk er læren om lyd.

Moderne akustikk har en rekke viktige samfunnsmesige og industrielle bruksområder.

Eksempler på områder hvor akustikk forekommer:
Talekommunikasjon, musikk, støy, ekkolodd, sonar, metoder og utstyr for medisinsk diagnostikk og terapi, ultralyd måleinstrumentering for olje og gass, akustisk reservoarevaluering, rensing og stimulering, seismikk, samt overvåkning av jordskjelv og underjordiske atombombeprøver.

Akvakultur

Kontaktpersoner: 
Sigurd Stefansson, Audrey Geffen

Havbruk eller akvakultur handler om å drive oppdrett (kultivering) av organismer i vann under kontrollerte betingelser. For eksempel fiskeoppdrett.

Havbruknæringen står sterkt i Norge, hvor den har gjennomgått en storstilt utvikling siden slutten av 1960-tallet.

Les mer hos Regjeringen.no.

Algebra

Kontaktpersoner:
Andreas L. Knutsen, Runar Ile, Gunnar Fløystad, Audun Holme

Algebra er en gren innen matematikken hvor tallregning generaliseres ved å la bokstaver og andre symboler erstatte tallene.

Innen algebraisk geometri blir teknikker fra algebraens verden kombinert med problemstillinger innen geometri.

Alger

Kontaktpersoner:
Kjersti Sjøtun, Christoffer Schander

Alger er planter i vann. Disse kan deles i to hovedgrupper:
Mikroalger og makroalger.

Algoritme

Kontaktpersoner: 
Jan Arne Telle

Algoritme kan oversettes med fremgangsmåte, og gir den presise beskrivelsen av en serie operasjoner som skal utføres for å løse et gitt problem.

Algoritmer brukes spesielt innen matematikk og informatikk. Innen sistnevnte fagfelt gjelder det å finne algoritmer som løser problemene på en datamaskin raskest mulig.

Antioksidanter

Kontaktpersoner:
Øyvind Andersen, Irene Skaar

Den kjemiske reaksjonen oksidasjon handler om utveksling av elektroner mellom molekyler. Det er denne prosessen som gjør at et eple blir brunt like etter at vi har skjært det i to.

Det finnes molekyler som beskytter mot eller senker hastigheten på oksidasjon. Slike molekyler kaller vi antioksidanter.

Viktige antioksidanter er flavonoider, C- og E-vitamin. Videre er karoten, sink og selen gode antioksidanter fra kosten.

Antocyaniner

Kontaktpersoner:
Øyvind Andersen, Irene Skaar

Antocyaniner er en type fargestoffer som er ansvarlig for de flotte fargene til bær, frukter og grønnsaker. Det finnes mer enn 550 forskjellige antocyaniner, og disse er kjent for å ha flere helsebringende effekter. Blant annet forebygger de kreft, og de har også ha en betennelsesdempende effekt.

Antocyaniner brukes som fargestoff i matvarer (E 163).

Anvendt matematikk

Kontaktpersoner:
Inga Berre, Antonella Zanna

Anvendt matematikk er den delen av matematikken hvor matematiske verktøy brukes til å løse problemer fra andre fagfelt.

Asteroider

Kontaktpersoner:
Kjartan Olafsson

Asteroider er objekter som kretser rundt Solen (eller andre stjerner). De fleste består av steiner, men asteroider langt unna Solen kan inneholde vann/is.

Asteroider varierer i størrelse fra noen titals meter til flere hundre km. Dette er uansett små størrelser i astronomisk sammenheng, og er noe av forklaringen på hvorfor asteroidene ikke er blitt definert som planeter.

I vårt Solsystem er det registrert mer enn 10 000 asteroider. De fleste asteriodene befinner seg mellom Mars og Jupiter i det såkalte asteroidebeltet.

Astrobiologi

Kontaktpersoner:
Nils-Kåre Birkeland

Astrobiologi er en forholdsvis ny vitenskap (ca. 25 år gammel) som studerer muligheten for liv på fremmede planeter. Innen astrobiologi inngår astronomi, biologi og geologi.

Astrofysikk

Kontaktpersoner:
Egil Lillestøl, Anna Lipniacka, Heidi Sandaker

Astrofysikk betegner den delen av astronomien som har med fysikken i Universet å gjøre.

Innen astrofysikk studerer man de fysiske egenskapene til blant annet galakser, stjerner og planeter, og ser nærmere på hvordan disse påvirker hverandre.

Atmosfære (jorden)

Kontaktpersoner:
Kjartan Olafsson, Nils Gunnar Kvamstø

Jordens atmosfære består av en rekke gasser som omhyller kloden vår.

Atmosfæren holdes på plass av gravitasjonskreftene og er sammensatt av nitrogen (78.1 %), oksygen (20.9%), argon (0.9 %), samt mindre mengder karbondioksid, vanndamp, og andre gasser.

Gjennom å ta opp (absorbere) UV-stråling fra Solen, er atmosfæren med på å beskytte livet her på Jorden.

Når elektrisk ladete partikler (protoner og elektroner) fra Solen ledes ned mot Jordens nordlige og sørlige halvkule via det jordmagnetiske feltet, vil disse kunne kollidere med de nøytrale atmosfærepartiklene. Resultatet kan bli flott nordlys og sørlys.

Atom

Kontaktpersoner:
Morten Førre, Jan Petter Hansen, Ladislav Kocbach, Bjarne Stugu, Anna Lipniacka, Joakim Nystrand, Heidi Sandaker

Ordet atom kommer fra gresk (atomos) og betyr udelelig.

Tidligere trodde man at atomer representerte de minste byggesteinene i naturen. Men etterhvert forstod man at atomet består av enda mindre deler: elektroner, protoner og nøytroner.

Forenklet tenker man seg at det meste av atomets masse er konsentrert i en indre kjerne, hvor man finner protonene og nøytronene. I bane rundt denne kjernen finner vi elektronene.

I dag regnes fremdeles elektronet som en elementærpartikkel dvs den er ikke bygget opp av mindre deler. Derimot er protoner og nøytroner bygget opp av kvarker.

Atomkraftverk

Kontaktpersoner:
Kjartan Olafsson

I et kjernekraftverk (også kalt atomkraftverk) fremskaffes energi gjennom spalting (fisjon) av et radioaktivt stoff. Vanligvis benyttes uran. Denne er plassert i en reaktortank. Ved å sende nøytroner mot uranatomene, vil disse spaltes. Dette frigjør nye nøytroner, som igjen spalter mer uran. Vi får dermed det som kalles en kjedereaksjon. Ved å bruke kontrollstaver av kadmium (som absorberer nøytroner) unngår vi å miste kontrollen over kjedereaksjonen som er satt igang. Man sier derfor at det foregår en kontrollert kjedereaksjon i et kjernekraftverk.

Kjernekraft er en effektiv energikilde, og forurenser ikke miljøet direkte. Det er også nokså billig i drift (men kostbart å bygge). Et stort problem er imidlertid at det produserer radioaktive avfallsstoffer, noe som skaper store utfordringer med tanke på lagring. Det gjelder å holde avfallet atskilt fra omgivelsene i en lang periode, avhengig av hvilke konsentrasjoner og halveringstider de radioaktive stoffene har. Noen må lagres i 10-100 år, mens andre må lagres flere tusen år! Et annet problem er at nærområdet risikerer å bli alvorlig radioaktivt skadet hvis noe går galt, f.eks at man mister kontrollen over kjedereaksjonen og prosessen løper løpsk.

Norge har valgt å si nei til tradisjonelt kjernekraftverk, på bakgrunn av de store ulempene. I dag er det imidlertid flere fysikere i landet vårt som mener vi bør utvikle kjernekraftverk basert på Thorium. I et Thorium-kraftverk vil nemlig ikke kjedereaksjonene kunne holde frem av seg selv (de er avhengig av å bli bombardert av en protonstråle). Stanser protonstrålen, vil kjernereaksjonene stoppe umiddelbart. Les mer i forskning.no.