K

Kalkulator

Kontaktpersoner:
Runar Ile, Christoph Kirfel

En kalkulator eller lommeregner er en elektronisk regnemaskin som brukes til å utføre matematiske regneoperasjoner. Kalkulatoren består av en liten skjerm og tastatur, og den drives av batteri og/eller solcellepanel.

Kjente produsenter av kalkulatorer er Hewlett-Packard (HP) og Texas Instruments.

Kamskjell

Kontaktpersoner:
Thorolf Magnesen

I norske farvann finnes det 15 arter kamskjell, derav flere som utnyttes kommersielt: Stort kamskjell, haneskjell, harpeskjell, og urskjell.

Et samarbeid mellom Universitetet i Bergen, Havforskningsinstituttet, samt private aktører, har som mål å få produksjonen av kamskjell opp på 2000 tonn i året.

CO2

Kontaktpersoner:
Tore Furevik, Christoph Heinze, Truls Johannessen, Sigbjørn Grønås, Peter M. Haugan

Karbondioksid (CO₂) er en viktig klimagass i det naturlige systemet som gjør Jorden til en levende planet.

Ved brenning av fossile energikilder (kull, olje, gass) dannes CO₂. Dette øker drivhuseffekten utover de naturlige svingningene.

Siden den industrielle revolusjonen tok til rundt 1750, har konsentrasjonen av CO₂ i atmosfæren økt med ca en tredjedel. Ifølge FNs klimapanel skyldes dette først og fremst fossilt brensel, sementproduksjon, og endringer i arealbruk som jordbruk og urbanisering.

Fortsetter vi utslippene av fossilt brensel vil klimaet og miljøet på vår klode endres dramatisk. Klimaet vil generelt sett bli varmere og havene mindre alkalisk. Hvilken betydning vil dette få for fremtiden???

Kjernekraftverk

Kontaktpersoner:
Kjartan Olafsson

I et kjernekraftverk (også kalt atomkraftverk) fremskaffes energi gjennom spalting (fisjon) av et radioaktivt stoff. Vanligvis benyttes uran. Denne er plassert i en reaktortank. Ved å sende nøytroner mot uranatomene, vil disse spaltes. Dette frigjør nye nøytroner, som igjen spalter mer uran. Vi får dermed det som kalles en kjedereaksjon. Ved å bruke kontrollstaver av kadmium (som absorberer nøytroner) unngår vi å miste kontrollen over kjedereaksjonen som er satt igang. Man sier derfor at det foregår en kontrollert kjedereaksjon i et kjernekraftverk.

Kjernekraft er en effektiv energikilde, og forurenser ikke miljøet direkte. Det er også nokså billig i drift (men kostbart å bygge). Et stort problem er imidlertid at det produserer radioaktive avfallsstoffer, noe som skaper store utfordringer med tanke på lagring. Det gjelder å holde avfallet atskilt fra omgivelsene i en lang periode, avhengig av hvilke konsentrasjoner og halveringstider de radioaktive stoffene har. Noen må lagres i 10-100 år, mens andre må lagres flere tusen år! Et annet problem er at nærområdet risikerer å bli alvorlig radioaktivt skadet hvis noe går galt, f.eks at man mister kontrollen over kjedereaksjonen og prosessen løper løpsk.

Norge har valgt å si nei til tradisjonelt kjernekraftverk, på bakgrunn av de store ulempene. I dag er det imidlertid flere fysikere i landet vårt som mener vi bør utvikle kjernekraftverk basert på Thorium. I et Thorium-kraftverk vil nemlig ikke kjedereaksjonene kunne holde frem av seg selv (de er avhengig av å bli bombardert av en protonstråle). Stanser protonstrålen, vil kjernereaksjonene stoppe umiddelbart. Les mer i forskning.no.

Klima

Kontaktpersoner:
Tore Furevik, Nils Gunnar Kvamstø, Sigbjørn Grønås, Truls Johannessen, Asgeir Sorteberg, Christoph Heinze

Begrepet klima betegner gjennomsnittsværet, og gjenspeiler altså værforholdene som finner sted over tid.

Klimakrisen alle snakker om i dag handler om at klimaet på jorden stadig blir varmere. Dette kan få mange dramatiske konsekvenser, blant annet økt havnivå (noe som alene vil berøre millioner av mennesker), tiltagende ørkenspredning, mindre jordbruksareal, og mer ekstremvær (som ras og oversvømmelser).

I 2007 gav FNs klimapanel, IPCC (Intergovernmental Panel on Climate Change), ut en rekke rapporter som inneholdt en fullstendig gjennomgang av alt som er blitt gjort innen klimaforskningen de siste årene. Forskere ved Bjerknessenteret for klimaforskning har oversatt det tekniske sammendraget til den fjerde hovedrapporten, delrapport 1: Den vitenskapelige forståelsen av klimaendringer.

Klimaendringer

Kontaktpersoner:
Inger Elisabeth Måren, Truls Johannessen, Asgeir Sorteberg

Klimaendringer er naturlige variasjoner av jordens klima over tidsperioder på flere tusen år. Klimaendringer innebærer at normalværet (eller gjennomsnittsværet) skifter karakter. For eksempel mer/mindre nedbør, høyere/lavere temperatur, mer/mindre vind osv..

Klimaet på jorden har endret seg mye opp gjennom årene. I flere hundre millioner år var vi uten is ved polene. Men for 50 millioner år siden begynte det å bli kaldere, og etterhvert la isen seg ved Sydpolen (Antarktis) og deretter Nordpolen (Arktis). De siste 2-3 millioner årene har det vært en rekke istider på jorden, noe som trolig skyldes endringer i jordens bane rundt solen. Andre årsaker til naturlige klimaendringer kan for eksempel være endringer i solaktiviten, meterornedslag eller vulkanutbrudd.

I dagens samfunn snakkes det mye om menneskeskapte klimaendringer. Siden den industrielle revolusjon på slutten av 1700-tallet, har den stadig økende mengden av drivhusgasser i atmosfæren ført til en stigning av jordens gjennomsnittstemperatur.

Kloning

Kontaktpersoner:
Rein Aasland, Dag Emil Helland

Kloning betyr å lage identiske kopier og en klon er en samling av identiske kopier. Kloning er mest kjent i forbindelse med sauen Dolly.

Mer informasjon om kloning finner du her.

Kodeteori

Kontaktpersoner:
Øyvind Ytrehus

Informasjonsutveksling mellom individer er essensielt for at ethvert samfunn skal kunne fungere. Denne utvekslingen forutsetter at informasjonen får en fysisk representasjon eller koding, der avsender og mottaker av representasjonen har en felles forståelse av meningsinnholdet av en gitt kodet melding. Det finnes eksempler på slik koding overalt i naturen:  Blomster kan bruke farger og lukt for å tiltrekke seg insekter og andre dyr, en skunk kan bruke en spesiell lukt for å sende ut en advarsel, og to maur som møtes i skogen kan bruke antennebevegelser for å forklare hverandre hvor det finnes mat å hente. Kodet informasjonsutveksling mellom mennesker forekommer for eksempel gjennom språk i form av skrift og tale. Ved hjelp av elektroniske hjelpemidler kan vi raskt kode og overføre store mengder informasjon i form av spesielle mønstre av elektromagnetiske bølger.

Naturlige språk er redundante: Det vil si at setninger og ord er kodet mye lengre, målt i antall enkelttegn, enn det som hadde vært nødvendig dersom språket bare skulle gi entydighet. Naturlige språk har utviklet seg (blant annet) slik at informasjonen skal være robust og tydelig for mottakeren: Dersom en samtale blir forstyrret av støy, eller noen ord eller lyder forsvinner eller blir misoppfattet, vil mottakeren likevel være i stand til å rekonstruere meldingen og (med stor sannsynlighet) trekke den opprinnelige informasjonen ut av den.

Kodeteori er en undergren av informasjonsteori, grunnlagt av Claude Shannon i 1948. Kodeteori går ut på å finne informasjonsrepresentasjoner som er effektive med hensyn til kodings- og dekodingsprosessene og med hensyn til robusthet mot feil, og som samtidig er kompakte. Anvendelsene ligger (blant annet) innenfor alle former for digital kommunikasjon, enten det dreier seg om digital-TV, mobiltelefoner, romfartskommunikasjon, eller datalagring på harddisker og DVD'er.

Kometer

Kontaktpersoner:
Kjartan Olafsson

Kometer består av is og støv, og kalles gjerne for skitne snøballer. Den synlige komethalen skyldes vekselvirkninger mellom kometen og solvinden.

Kometer har vært kjent siden oldtiden, og Halleys komet forekommer i kinesiske nedtegnelser fra minst 240 år f.Kr.

De fleste kometene har en bane som gjør at de flytter seg langt bortenfor den tidligere planeten Pluto. Det fører til at det går flere tusen år mellom hver gang de gjør seg til syne for oss mennesker. Halleys komet er blant unntakene, denne viser seg på himmelen hver 76 år. Siste gangen var i 1986, og neste gang Halleys komet dukker opp vil derfor bli i 2062.

Korallrev

Kontaktpersoner:
Jan Helge Fosså

Koraller trives best i tropene, men vi finner også korallrev i norske farvann.

Det er nødvendig med god tilførsel av dyreplankton for at korallene skal vokse.

Les mer om norske korallrev på Havforskningsinstituttets nettsider.

Kosmisk stråling

Kontaktpersoner:
Anna Lipniacka, Heidi Sandaker

Kosmisk stråling betegner en kontinuerlig strøm med partikler som kommer fra verdensrommet og som treffer jordens atmosfære med høy hastighet (nær lyshastigheten). Noen av disse partiklene har en voldsom energi og kan inngå i kjernereaksjoner med atomer i atmosfæren. Dette gjør at en rekke nye partikler dannes; som myoner, elektroner og nøytroner. Disse kan trenge helt ned til bakken og gi oss en stråledose.

Det meste av den kosmiske strålingen består av protoner (ca. 90 %), i tillegg til heliumkjerner (9 %) og noen tyngre kjerner (1 %).

Kosmologi

Kontaktpersoner:
Egil Lillestøl, Anna Lipniacka, Heidi Sandaker

Kosmologi omhandler studier av universets dannelse og utvikling.

Den rådende kosmologiske modellen i dag er Big Bang. 

Krepsdyr

Kontaktpersoner:
Christoffer Schander

Krepsdyr er virvelløse dyr som finnes i både salt- og ferskvann. Noen lever også på land. Av 35 000 kjente arter finnes ca. 200 av disse i Norge.

Les mer om krepsdyr på Havforskningsinstituttets nettsider.

Kryptologi

Kontaktpersoner:
Øyvind Ytrehus

Kryptologi omfatter delfeltene kryptografi og kryptoanalyse.

Kryptografi betyr "skjult skrift" og ble opprinnelig brukt om kunsten å gjøre meldinger uleselig for andre enn den tiltenkte mottakeren. Mange sinnrike teknikker er tatt i bruk for dette (se Simon Singh, The Code Book, 1999). I de siste tre tiårene har fagfeltet kryptografi, blant annet på grunn av fremveksten av internett,  utviklet seg til også å omfatte teknikker for å lage digitale signaturer eller for å sikre autentisering av meldinger og av deltakere i en konversasjon.

Kryptografiens komplementære fagfelt er kryptoanalyse, som består i å finne metoder for å angripe kryptografiske teknikker.

Kull

Kontaktpersoner:
Martin Fernø

Kull er en bergart som for det meste består av karbon, i tillegg til hydrogen, oksygen, nitrogen og svovel. Kull kommer fra områder som tidligere var dekket av myrlendt skog.

I dag er kullkraftverk et alvorlig miljøproblem, da store menger karbondioksid (CO₂) frigjøres ved forbrenning av kull. Dette gir økt drivhuseffekt og dermed global oppvarming. Ifølge Bellona dekker kull ca. 23 % av verdens energibehov.

De største kullreservene finnes i Kina (verdens største kullprodusent), USA, tidligere Sovjetunionen, Australia, India, Tyskland og Sør-Afrika. I Norge foregår kullproduksjonen hovedsaklig på Svalbard. 

Kulturlandskap

Kontaktpersoner:
Inger Elisabeth Måren

Begrepet kulturlandskap brukes om landskap som er påvirket (i større eller mindre grad) av mennesker. Denne påvirkningen kan være minimal, for eksempel ubebodde områder der en jeger ferdes. Men vanligvis vil slike områder der de naturlige økosystemene dominerer kalles for naturlandskap.

Med andre ord: Kulturlandskap avgrenses til områder der de menneskelige påvirkningene er godt synlige. For eksempel beite- og jordbrukslandskap. Eller i det mest ekstreme tilfellet - der påvirkningen er total: Bylandskapet.

Urlandskap brukes om områder som er helt upåvirket av menneskelig aktivitet. Slike landskap finnes knapt på jorden idag.