R

Radioaktivitet

Kontaktpersoner:
Kjartan Olafsson

Radioaktive stoffer er ustabile grunnstoffer som på et eller annet tidspunkt vil sende ut ioniserende stråling og i samme prosessen omdanne seg til et nytt grunnstoff.

Vi vet aldri eksakt når et radioaktivt grunnstoff bestemmer seg for å sende ut stråling, men vi kan gi sannsynligheten for at det kommer til å skje innen en viss tid. I den forbindelse brukes ofte begrepet halveringstid, som er den tiden det tar før halvparten av atomene er omdannet.

Noen radioaktive stoffer har svært korte halveringstider (brøkdelen av et sekund). Andre kan ha halveringstider på flere millioner år. For eksempel har radon en halveringstid på ca. 4 døgn, mens uran sin halveringstid er 4500 millioner år.

Den ioniserende strålingen fra radioaktive stoffer kan være skadelig for mennesker. Dette er grunnen til at en del mennesker er skeptiske til kjernekraftverk, da disse produserer store mengder radioaktive avfallsstoffer. Disse stoffene må holdes adskilt fra omgivelsene; hvor lenge avhenger blant annet av halveringstiden.

Ved reaktoreksplosjonen i Tsjernobyl ble store mengder av radioaktivt jod og cesium spredt i atmosfæren. Skandinavia fikk en del nedfall (på grunn av vindretningen).

RAM

Kontaktpersoner:
Joakim Grahl Knudsen

Hver gang du foretar deg noe på datamaskinen, vil dine kommandoer bli lagt inn i datamaskinens RAM (Random Access Memory) minne. Merk at innholdet i RAM både leses og skrives helt tilfeldig (eng. random), derav navnet RAM.

I dag krever de fleste programmer et visst antall RAM for at du skal kunne kjøre de på datamaskinen din. Det som er lagret på RAM minnet går tapt hver gang du slår av maskinen.

Regnbue

Kontaktpersoner:
Kjartan Olafsson

Regnbuen oppstår i et samspill mellom solen og regnet.

For at du skal kunne oppleve dette fenomenet, må du ha solen bak deg. Videre må du befinne deg slik at synslinjen mellom deg selv og regndråpene danner en vinkel på minst 42 grader (= regnbuevinkelen) i forhold til den tenkte linjen fra solen.

Rhododendron

Kontaktpersoner:
Bjørn Moe, Inger Elisabeth Måren

Rhododendron tilhører lyngfamilien og kalles også alperose. Det finnes over 900 arter, og rhododendron kommer i mange varianter. For eksempel krypende fjellplanter, små busker eller trær på 30 meter!

Bergen Museum har nordens største samling rhododendron. Les mer her om vinterblomstring og vårblomstring i Musehagen og orkidear i veksthuset.

Romferger

Kontaktpersoner:
Kjartan Olafsson

Romferger er bemannede romfartøy som reiser i lav bane rundt jorden.

Sentrale oppgaver for romfergene:

• Bringe mannskap, forsyninger og utstyr til romstasjonene
• Reparere satellitter
• Hente romskrot

På 1970-tallet utviklet amerikanerne romfergeprogrammet sitt, og den 12. april 1981 ble Columbia skutt opp. Siden den gang har Columbia fått selskap av Challenger, Discovery, Atlantis og Endeavour.

Flere tragiske ulykker har funnet sted. Den 28. januar 1986 eksploderte Challenger 73 sekunder etter oppskytning. Under sin 28. ferd gikk Columbia i oppløsning 63 km over Texas på vei tilbake til Florida og jorden den 1. februar 2003. Ved begge ulykkene mistet hele mannskapet livet.

Romstasjoner

Kontaktpersoner:
Kjartan Olafsson

Romstasjoner er bemannede romfartøy som går i bane rundt jorden. De skytes opp ubemannet, og blir ødelagt når de vender tilbake til kloden vår. Mannskap, forsyninger og utstyr bringes til og fra romstasjonene ved hjelp av romfergene.

Den første romstasjonen var Saljut 1. Denne ble skutt opp av Sovjetunionen den 19. april 1971. Siden den gangen har en rekke romstasjoner vært i rommet, inkl. Skylab, Mir og Spacelab.

I dag er den internasjonale romstasjonen ISS den eneste romstasjonen i rommet. Foreløpig er planen at ISS skal være i drift til minst år 2015. Det er alltid noen mennesker om bord i ISS.

Romvær

Kontaktpersoner:
Kjartan Olafsson

Begrepet romvær handler om hvordan Solen påvirker forholdene i vårt nære verdensrom.

Se dagens romvær.

Røntgenstråling (X-stråling)

Kontaktpersoner:
Geir Anton Johansen, Kjartan Olafsson

Røntgenstråling ble oppdaget av tyskeren Wilhelm Conrad Røntgen i 1895.

Mens hovedpersonen selv benyttet X-stråler for å indikere at strålingen var ukjent, foretrakk mange av hans kollegaer røntgenstråler. I dag brukes begge navnene.

Røntgenstråler benyttes blant annet som diagnostisk hjelpemiddel innen medisin. Ved å bruke en fotografisk X-stråle plate, kan man produsere bilder av de indre organene og skjelettet til en pasient. Å studere X-strålingsbilder handler i stor grad om å se hva røntgenstrålene ikke klarer å reise gjennom.

Røntgenstråler går gjennom mye, men ikke alt. Som for eksempel bly. Det er grunnen til at nettopp blyskjerming benyttes til å verne folk fra overdreven X-stråle eksponering.

Innen medisin og tannhelse pleier de ansatte å gå med et spesielt merke som inneholder en fotografisk film; dette for å overvåke hvor mye røntgenstråler man mottar gjennom jobben. Hvis en person utsettes for høy X-strålingsintensitet vil vedkommende risikere å utvikle kreft i det eksponerte området. Men merk at de fleste innen medisin og tannhelse bør føle seg ganske så trygge. Det er faktisk slik at eksponering for naturlig stråling - slik som kosmisk stråling fra verdensrommet - medfører en langt høyere risiko.

På flyplasser benyttes røntgenstråler til å undersøke bagasje for våpen og bomber.

Innen forskning har resultater fra røntgenkameraet PIXIE ombord Polar-satellitten de 10 siste årene gitt viktige bidrag til vår kunnskap om fysikken i det nære verdensrommet.