S

Satellitter

Kontaktpersoner:
Kjartan Olafsson

Den første satellitten het Sputnik 1 og ble sendt opp av Sovjetunionen i 1957. Siden den gang har vi mennesker plassert flere tusen satellitter i bane rundt jorden.

Takket være satellitter kan vi formidle utallige telefonsamtaler og tv-kanaler, samt skape kommunikasjon mellom områder som ellers ikke ville kunne hatt kontakt (f.eks samtale mellom skip midt utpå Stillehavet og fastlandet). Satellitter er videre uvurderlige til å overvåke miljøet på jorden, bidra til en best mulig værmelding, og ikke minst benyttes til sikker navigasjon (GPS-systemet).

I tillegg til de menneskeskapte satellittene som er beskrevet ovenfor, brukes ordet satellitt om alle objekter som går i bane rundt et legeme. Det gjør at f.eks jorden er en naturlig satellitt som kretser rundt solen, mens månen tilsvarende er en satellitt i forhold til jorden.

En rekke spennende satellittprosjekter de siste ti årene har gitt unike bidrag til vår forståelse av samspillet mellom jorden og solen. Blant disse finner vi SOHO, Polar, og Cluster-satellittene. Forskningsgruppen Seksjon for romfysikk ved UiB har vært sentralt inne i særlig de to sistnevnte prosjektene.

Sedimenter

Kontaktpersoner:
Olav Eldholm

Sedimenter kan defineres å være enhver partikkel som er såpass liten at den lar seg transportere av væske (f.eks vann), og som deretter (med tiden) avsettes på bunnen av væsken. Sedimenter kan også la seg transportere med vind og isbreer.

Seismologi

Kontaktpersoner:
Kuvvet Atakan

Seismologi er læren om jordskjelv.

Metoder innen seismikk, basert på seismologiske prinsipper, benyttes i forbindelse med oljeleting.

Sild

Kontaktpersoner:
Arne Johannessen

Sild er en av våre viktigste matfisker.

Ved Universitetet i Bergen har man påvist at sild lager lyd, noe som kan brukes til å forutsi når sild skal gyte.

Simulering

Kontaktpersoner:
Tor Sørevik, Inga Berre

Simulering ved hjelp av en datamaskin er blitt stadig et stadig viktigere verktøy innen forskning og produktdesign. Det er langt billigere å simulere en ny brønn i et oljefelt enn å bore en. Det er nødvendig å teste ulike former på båten/flyet/bilen for å studere de aerodynamiske egenskapene. Dette ble tradisjonelt gjort i vindtuneller, men i dag er mye av denne testingen flyttet til datamaskinen. Datakraft fremfor eksperimenter blir både billigere og raskere.

Det er ikke bare økonomiske grunner for simulering. Mange eksperimenter har uønskede/ukjente bivirkninger, (medisin), noen er ulovlige (radioaktiv spredning), mens andre er praktisk umulige (supernova eksplosjon), osv... På disse feltene, og mange flere, overtar simuleringer mer og mer for eksperimenter.

Kvaliteten på simuleringer har gjennomgått store fremskritt de siste årene. For det første har vi nå stadig større datamaskiner (bl.a. superdatamaskiner) som gir høyere oppløsning og kvalitet. Videre blir modellene som brukes stadig bedre, takket være en økt forståelse av den grunnleggende fysikken som ligger til grunn for simuleringene.

Sjøstjerne

Kontaktpersoner:
Christoffer Schander

Det finnes ca. 2000 arter sjøstjerner.

Sommeren 2006 ble en hittil uoppdaget art funnet av forskere ved Universitetet i Bergen.

Skalldyr

Kontaktpersoner:
Christoffer Schander

Skalldyr er fellesbetegnelse for blant annet reker, hummer, krabbe, kreps, blekksprut, østers og skjell.

Skjell

Kontaktpersoner:
Thorolf Magnesen

Skjell tilhører klassen bløtdyr, og det finnes rundt 7000 forskjellige arter.

Smolt og smoltifisering

Kontaktpersoner:
Sigurd Stefansson

Smoltifisering brukes om den prosessen anadrome fisker (f.eks laks) går gjennom og som gjør de i stand til å tåle saltvann. Smoltifisering betegner en rekke endringer i fysiologien til lakseunger (smolt) som sørger for at de er klar til å vandre fra innsjøer og elver og ut i havet.

Snegl

Kontaktpersoner:
Christoffer Schander

Snegler tilhører klassen bløtdyr, og det finnes over 90 000 forskjellige arter.

Brunsneglen (også kjent som Iberiaskogsneglen) er et stort problem for mange hageeiere.

Solen

Kontaktpersoner:
Kjartan Olafsson

Solen er en av ca. 100 milliarder stjerner i galaksen Melkeveien.

Sammen med 8 planeter, samt en rekke asteroider og kometer, utgjør solen det vi kaller solsystemet. Solen representerer mer enn 99 % av solsystemets masse.

Jorden er en av planetene som kretser rundt solen. Livet på jorden hadde ikke vært mulig uten solen.

Solvind

Kontaktpersoner:
Kjartan Olafsson

Fra solen sendes det kontinuerlig ut en strøm av ladete partikler (elektroner og protoner). Disse kalles for solvinden og har en hastighet (typisk) på 300-400 km/s. Dette betyr at solvinden normalt bruker 2-3 dager på å nå jorden. Merk at solvinden i forbindelse med svære solstormer kan nå hastigheter på ~1000 km/s.

I møtet med jordens magnetfelt vil solvinden presses vekk og strømme forbi langs flankene. Men noen ganger er forholdene slik at deler av solvinden vil lekke gjennom det magnetiske skjoldet som omgir kloden vår. Da vil de ladete partiklene kunne følge jordens magnetfeltlinjer ned mot høyere breddegrader på hhv den nordlige og sørlige halvkule. I møtet med jordens atmosfære vil det dannes nordlys.

Solstorm

Kontaktpersoner:
Kjartan Olafsson

En solstorm er en gigantisk eksplosjon (CME eller Solar flare) på solen. Noen dager senere kan en slik solstorm gjenspeiles gjennom flott nordlys på himmelen.

Sopp

Kontaktpersoner:
Finn Langvad

Det finnes omtrent 100 000 sopparter; derav 10 000 i Norge. Sopp har flere viktige anvendelser, blant annet produksjon av ost, brød, øl, og vin. Videre er sopp en av de viktigste nedbryterne i naturen.

Den britiske legen Alexander Fleming utviklet penicilin fra sopparten Penicillium notatum på slutten av 1920-tallet; kanskje den viktigste oppdagelsen i forrige århundre!

Foruten de positive sidene, kan sopp også forårsake sykdommer hos mennesker, samt ødelegge bygningsmasse/inneklima og avlinger.

Stamceller

Kontaktpersoner:
Rein Aasland

Blant alle kroppens celler er det noen få som har den egenskapen at de kan gi opphav til mange andre celletyper, samtidig som de lager en kopi av seg selv. Vi kaller dette stamceller.

Stamcellene gjør det mulig for kroppen å fornye organer og vev.

Mer informasjon om stamceller finner du her.

Stjerne

Kontaktpersoner:
Kjartan Olafsson

En stjerne er definert ved at det foregår kjernereaksjoner i det indre av gasskulen.

Stjerner har begrenset levetid. Vår egen sol er ca. 4.6 milliarder år gammel, og man tror at den vil leve i ytterligere 5 milliarder år før den dør ut.

Stråling

Kontaktpersoner:
Jan Asle Olseth, Joachim Reuder

Stråling handler om overføring av energi med fotoner (elektromagnetisk stråling) eller partikler (partikkelstråling).

Det finnes stråling overalt. Foruten å gi oss varme, kan solstråling sørge for at kroppen produserer nødvendig mengde D-vitamin. Men UV-stråler fra solen kan også føre til kreft. Derfor beskytter vi oss med solkrem. Tilsvarende beskytter vi oss med en blykappe når tannlegen tar røntgenbilde. Men selv om røntgenstråling kan være farlig for mennesker, kan også den samme røntgenstrålingen (brukt riktig) spille en avgjørende rolle i kreftbehandling.

Superdatamaskin

Kontaktpersoner:
Tor Sørevik

En superdatamaskin har langt større regnekraft enn vanlige datamaskiner. Superdatamaskiner benyttes innen tungregning, og står derfor sentralt på en rekke områder som marine fag, biologi, klimamodellering, kjemi, fysikk og geovitenskap.

Høsten 2007 fikk UiB en av Europas kraftigste regnemaskiner; Cray XT4. Denne har en toppytelse på mer enn 50 teraflops, noe som innebærer at den kan gjøre 50 billion (10¹²) beregninger hvert sekund!

Les mer i På Høyden.

Superleder

Kontaktpersoner:
Bodil Holst

En superleder er et elektrisk ledende stoff som kan transportere strøm helt uten noen motstand.

Superlederen ble oppdaget av nederlenderen Heike Kamerlingh Onnes i 1911, som oppdaget at den elektriske motstanden forsvant når kvikksølv ble nedkjølt til -269 grader Celsius.

Superleder-egenskapen gjør seg bare gjeldende ved lave temperaturer. Den høyeste temperaturen man har oppnådd dette fenomenet med er -113 grader Celsius, ved å utsette en kvikksølvholdig keram, HgBaCaCuO, for et trykk som tilsvarer 90000 atmosfærer.

Ved å indusere en elektrisk strøm i et superledende stoff, kan man få dannet veldig sterke magneter. Denne anvendelsen tas blant annet i bruk MR-maskiner, partikkelakseleratorer og svevetog.

Sur Nedbør

Kontaktpersoner:
Asgeir Sorteberg

Begrepet sur nedbør brukes om forurenset luft som forsurer jordsmonnet og overflatevannet når det faller til bakken som nedbør.

Sur nedbør oppstår gjerne i forbindelse med forbrenning av olje og kull. Da slippes det ut svoveldioksid og nitrogenoksid til luften, som tas opp i skydråpene og danner henholdsvis svolvelsyre og nitrogensyre.

Søkemotor

Kontaktpersoner:
Terje Espelid

En søkemotor er et dataprogram som har til oppgave å lete frem ønskede nettsider på internett. Brukeren legger inn søkeord, og søkemotoren sin oppgave er å finne mest mulig relevante nettsider.

Det finnes flere søkemotorer på markedet i dag, med Google som den mest brukte. Selv om de (naturligvis) er forskjellige i oppbygning og funksjonalitet, er det noe som er felles for alle søkemotorer: En nettkravler (web crawler) og en indeks. Mens nettkravleren leser nettsider og eventuelle lenker, består indeksen av alle ordene som nettkravleren har kommet over på alle nettsider den har besøkt.

Sørlys

Kontaktpersoner:
Kjartan Olafsson

Tilsvarende som nordlys, men over den sørlige halvkule.