V

Vegetasjon

Kontaktpersoner:
Inger Elisabeth Måren, Anne Elisabeth Bjune

Vegetasjon kan karakteriseres som samfunnet av alle plantearter innenfor et bestemt område.

Verdensrommet

Kontaktpersoner:
Kjartan Olafsson

Den kanskje mest treffende betegnelsen av verdensrommet er at det er ufattelig stort. Verdensrommet antas å romme ca. 100 milliarder galakser, der hver av disse rommer ca. 100 milliarder stjerner.

I galaksen Melkeveien finner vi en stjerne ved navn Solen. Rundt denne kretser det 8 planeter, blant disse Jorden.

Vind

Kontaktpersoner:
Haraldur Olafsson, Sigbjørn Grønås

Vind er luft i bevegelse, og oppstår på grunn av trykkforskjeller: Luft strømmer fra et område med høyt trykk til et område med lavere trykk.

Solen er en viktig årsak til de trykkforskjellene som finner sted. Når solen f.eks varmer opp hav og landområder, vil sistnevnte bli avkjølt raskere. Dermed utvikler det seg et lavtrykk over land, og det oppstår en luftstrøm inn fra havet.

En annen sentral brikke i det kompliserte vindmønsteret vi observerer er jordens rotasjon.

Vind måles i henhold til Beauforts skala, som er oppkalt etter den britiske admiralen Sir Francis Beaufort. Denne går fra 0 (blikkstille) til 12 (orkan).

Virus

Kontaktpersoner:
Dag Emil Helland

Virus er spesielle mikroorganismer som ikke kan leve et uavhengig liv. Overlatt til seg selv fremstår ikke virus levende i det hele tatt. Men hvis viruset kommer i kontakt med oss mennesker (evt. planter, dyr, eller bakterier), kan de aktiviseres og starte sin egen virusfabrikk. Ved å bruke vertcellens maskineri og noen av cellens enzymer, vil viruset kunne produsere tusenvis av nye smittsomme virus som kan fortsette angrepet mot andre celler.

HIV og Ebola er blant de verste virussykdommene man kjenner til i dag.

Les mer om virus i forskning.no.

Vulkan

Kontaktpersoner:
Haakon Fossen

Noen ganger opplever vi at smeltet berg og gass fra det indre av kloden vår trenger gjennom jordskorpen. Så lenge smeltemassen er under jordoverflaten, kalles den for magma. Men når den gjør seg til syne for oss på landjorden, omtales den som lava. Steder der bergsmelter når overflaten kalles vulkaner. Vulkaner er ofte større eller mindre fjellformasjoner som bygges opp av lava, aske og andre fragmenter fra jordens indre.

Vulkaner oppstår ofte i områder hvor jordens plater kolliderer eller trekkes fra hverandre. Island, med sine mange vulkaner, ligger på den siste typen plategrense. Norges eneste aktive vulkan finner vi på Jan Mayen, men det har vært mange vulkaner i Norge tidligere i den geologiske historien. Oslofeltet hadde en rekke vulkaner for 250-300 millioner år siden, og omdannete lavabergarter fra Kambro-Silurtiden er vanlige en rekke steder i landet.

I 79 e.Kr. utslettet vulkanen Vesuv byene Pompeii og Herculaenum. Dette er den første skriftlige beskrivelsen som er gitt av et vulkanutbrudd.

Les mer om vulkaner på forskning.no.

Vær

Kontaktpersoner:
Haraldur Olafsson, Sigbjørn Grønås

Vær betegner den tilstanden vår nære atmosfære befinner seg i. Været vil vanligvis kunne beskrives som sol og skyfri himmel, vindfylt, lyn og torden, regn, sludd, hagl eller snø (eller en kombinasjon mellom flere av disse).

Les mer om boken Uvær av Erik Kolstad ved Bjerknessenteret for klimaforskning.