Fra matematikk til olje og gass

Hilde Reme, reservoaringeniør Hydro. Foto: Hilde Bøyum

Kontakten med industrien begynte allerede under doktorgraden. Hilde Reme jobbet med en oppgave som var koblet mot industrien og finansiert av Hydro. Hun hadde en veileder ved UiB og en ved Hydro.

- Jeg likte veldig godt kombinasjonen av å jobbe i et akademisk miljø og en bedrift. Det gjorde at jeg fikk en ny tilhørighet. I doktorgraden min fikk jeg muligheten til å fordype meg og samtidig se at det jeg forsket på kunne anvendes konkret i industrien. Jeg har aldri følt meg som noen forskertype. Drivkraften min under doktorgraden var å få frem resultater som andre kunne bruke, sier Hilde Reme.

Doktorgraden har gjort at hun stiller sterkt i forhold til å ta på seg nye oppgaver i bedriften.

- Når man først er innenfor en kunnskapsbedrift, er det store muligheter for rotasjon og omskolering. Man får mulighet til å bruke tid på å tilegne seg den konkrete kunnskapen som trengs. Jeg har hele tiden fått mye ansvar og utfordrende oppgaver, sier Hilde Reme.

Alltid likt matte
Metoden hun studerte i doktorgraden brukes bl.a. til å beregne hvordan oljen flytter seg fra et punkt til et annet. Hun brukte eksisterende metoder for å finne raske og nøyaktige løsninger på fysiske problemstillinger. For Hilde Reme var det viktig å studere en type matematikk som kan anvendes til noe konkret. Da Hilde Reme disputerte i 1999, var det som følge av en langvarig interesse for tall og formler.

- Jeg har alltid likt matte, og vet ikke hvorfor så få jenter velger å gå videre med det. Det går nok helt tilbake til grunnskolen. Jeg var så heldig å ha en fantastisk mattelærer på ungdomsskolen. Han kom med mange praktiske eksempler. Da forsto jeg at matte kan brukes til veldig mange ting. Men det var først på universitetet at jeg oppdaget hvordan matte kan brukes i oljeindustrien, sier Hilde Reme.

Hun tror det er viktig å være strukturert og disiplinert i hele doktorgradsperioden.

- Det er mye hard jobbing. Jeg tror valg av veileder er veldig viktig, like viktig som valg av oppgave. Veilederen blir jo en samarbeidspartner gjennom tre år. Da er det viktig at det er god kjemi. Jeg tror også det er viktig å få respons på det man gjør.

Hilde Reme tok det meste av doktorgraden sin her, men var på et kort opphold i Texas.

- Jeg kunne nok reist mer ut. Da hadde jeg fått mer variasjon, er konklusjonen i dag.

Under studietiden gikk hun nesten strake veien til doktorgraden med matematikk, fysikk og informatikk i fagkretsen.

- Det eneste sidespranget jeg har gjort var å ta grunnfag i idrett. Jeg tror det er viktig å unne seg litt avkobling og dyrke interessene en periode. Da er man gjerne ekstra motivert når man kommer tilbake.

Teori ble praktisk kunnskap
Etter doktorgraden ble Hilde Reme ansatt ved forskningsavdelingen på Hydro. Der jobbet hun i et år med omtrent de samme problemstillingene hun skrev doktoroppgave om, men fikk etter hvert lyst til å skifte retning.

- Jeg hadde lyst til å bruke det verktøyet jeg satt og programmerte på en mer praktisk måte. Jeg hadde lyst til å få mer kjøtt på teoriene, se hva de i praksis kunne brukes til. Jeg får konkrete svar på det jeg jobber med i dag, og det liker jeg. Som reservoaringeniør tar jeg i bruk verktøyet jeg tok doktorgraden på, men jeg forsker ikke lenger på det. Jeg hadde ikke trengt å ha doktorgrad i matematikk for den jobben jeg har i dag. En ingeniørutdanning hadde holdt, sier Hilde Reme.

Hun angrer likevel ikke årene på universitetet.

- Fordelen er at jeg har flere bein å stå på. Jeg kan brukes til mye og har lært å jobbe selvstendig og stole på meg selv. Jeg har rett og slett lært en god arbeidsteknikk som jeg har fått god bruk for i jobben min. Lang erfaring gjør at jeg stoler på det jeg får fram av resultater. Jeg kan vurdere veldig raskt om jeg er på rett spor.