Lek for livet

Leif Nøttestad, seniorforsker ved Havforskningsinstituttet. Foto: Hilde Bøyum

- Jeg er grunnleggende nysgjerrig på livet i havet. Det er en stor drivkraft og et stort privilegium å få anledning til å finne ut av ting som ingen har funnet ut av før. Det er så mye vi ikke vet om havet, og for meg er det en stor motivasjonsfaktor, sier Nøttestad.

- Det er høye krav til doktorgradsstudenter, men det er utrolig spennende når man har nådd et visst nivå. En doktorgrad gir mulighet til å fordype seg, men åpner også opp for å endre retning og gjøre nye sprang. En forskerutdanning begrenser ingenting, den åpner tvert i mot for mange muligheter, sier Leif Nøttestad.

Han kunne selv tenke seg å drive med naturfotografering eller forskningsjournalistikk en dag. Men foreløpig er det ingenting som lokker mer enn å studere livet i havet.

Tverrfaglig forskning på havet
I løpet av studietiden ved UiB hadde Leif Nøttestad et lærerikt forskeropphold i Kanada. Han oppfordrer alle doktorgradsstudenter til å reise på utenlandsopphold.

- Det er lett å bli litt hjernevasket hvis man går i det samme miljøet hele tiden. Det er viktig å oppleve nye og andre perspektiv som utfordrer vår egen måte å tenke på, mener han.

Nøttestad tok doktorgrad på sild og hvordan den lever i stimer over store havområder.

- Sild har hatt stor betydning i Norge og har spilt en avgjørende rolle for bosettingen langs kysten. Derfor har den vært forsket på i lang tid. Jeg fant ut ny kunnskap om vandringsmønsteret til sild, hvordan de gjennomfører gytingen og hvordan de forsvarer seg mot fiender som spekkhoggere.

Doktorgraden var feltbasert og deler av tiden tilbrakte Leif Nøttestad på tokt med moderne forskningsfartøyer.

- Det å jobbe ute i felten gir en ekstra dimensjon til doktorgraden. På et forskningsfartøy er det forskere innen mange fagområder. Samarbeid og tverrfaglighet er veldig viktig i forskningen. Det gjør det også ekstra spennende. Jeg tror man kan lære mye av andre. Som doktorgradsstudent i marine fag sitter man vanligvis ikke alene og tenker store tanker, men er del av et tverrfaglig og levende miljø.

- Samarbeid blir viktigere og viktigere i det moderne samfunnet. Jeg er motstander av destruktiv konkurranse. Forskningen fungerer best når man samarbeider og er ærlig og lyttende til andre, sier Leif Nøttestad.

Lek på doktorgradsnivå
Som koordinator og toktleder for forskning på økosystemet i Norskehavet, studerer nå Nøttestad mange slags fiskearter, og prøver å finne ut mer om sammenhengene i havet fra små sentrale dyreplankton til våre største hvalarter. Han er levende opptatt av å beholde den barnlige gleden ved å forske.

- Når jeg studerer fisk, prøver jeg å være en fisk. Vi må glemme oss selv og prøve å sette oss inn i fiskens verden for å forstå. På den måten kan vi se ting med helt nye øyne. Da kan forskningen virkelig være grensesprengende.

- Jeg er helt enig med Arne Næss når han sier at vi må fortsette å leke. Hvis vi slutter å leke, stivner vi. Vi må tørre å dumme oss ut og ta sjanser. Bare på den måten blir vi skapende og kreativ. Det skal være gøy å forske. Når vi har det bra og trives, kommer de beste resultatene. Dette er det viktig å huske på, også under doktorgraden.

Han oppfordrer også doktorgradsstudenter til å være åpne og fordomsfrie og til å leke seg fram til kunnskapen.

-Å forske kan sammenliknes med å være et lite barn som prøver å finne ut av verden. Forskjellen er at forskere har noen strukturelle metoder og analyser å bruke, men den grunnleggende nysgjerrigheten er tilsvarende. Som forsker er det viktig å stille de rette spørsmålene. De er ofte like viktige som svarene, for uten et godt spørsmål blir det sjelden gode svar. Det er viktig å være kritisk, men ikke på den måten at det kveler kreativiteten.

Da Nøttestad skulle satellittmerke blåhval på Azorene, møtte han stor skepsis fra mange.

- Mange trodde det var bortimot umulig, men jeg tenkte at nesten ingen har jo virkelig prøvd. Forskere må tørre å satse og tørre å tape. Vi må være dristige. Veien blir til mens man går, og da beveger man seg i et åpent landskap. Resultatet blir gjerne annerledes enn man trodde.

Vil ha mer formidling inn i studiet
Under doktorgraden ble Leif Nøttestad fulgt av et fransk TV-team som laget en fjernsynsdokumentar om sild og spekkhoggere i Lofoten. Den ble vist i 60 nasjoner.

- Jeg oppdaget hvor viktig det er med formidling, og mener dette burde bakes inn i forskerutdanningen. Det er veldig viktig å vite hvordan man kommuniserer med folk utenfor fagmiljøene. Samfunnet er hungrig etter ny kunnskap og forskning er i høyeste grad en viktig samfunnsoppgave. Forskning forandrer verden og samfunnet har krav på å vite hva vi driver med, sier Leif Nøttestad.

- Under doktorgraden er det viktig å øve seg på å snakke og skrive et folkelig og forståelig språk. Journalister stiller ofte mer overordnete og generelle spørsmål. Da er det viktig å kunne svare på en noenlunde kort og presis måte uten at det blir banalt og faglig feil.

Leif Nøttestad er leder for havgruppen i det nye Vitensenteret VILVITE som åpnet i mai 2007, og har tett kontakt med media. Han har vært med i mange dokumentarfilmer og vitenskapelige fjernsynsprogram, som Schrødingers Katt og Ut i naturen. Han har også samarbeid med BBC omkring oppfølgeren til naturfilmsuksessen ”Den Blå Planeten”.

- Det er viktig å huske at vi er kunnskapsleverandører for samfunnet. Forskningen er en motor i samfunnet. Det ligger bak all nyskapende kraft. Åpenhet og god kommunikasjon er helt essensielt. Forskningen skal være mest mulig ærlig, objektiv og redelig. Den skal kunne etterprøves og evalueres, så vi unngår fusk. Å være forsker innebærer stor frihet, men det er frihet under ansvar. Og det ansvaret må vi være oss bevisst.