Livreddende metode

Vahid Bemanian, forsker ved NorDiag. Foto: Hilde Bøyum

- Tykktarmskreft utvikler seg svært langsomt, gjerne over flere år. Hvis man oppdager kreften tidlig i sykdomsforløpet, kan man begynne med behandling og hindre at kreften sprer seg. Denne kreftformen er svært smertefull og har høy dødelighet. Derfor er det helt avgjørende å oppdage den så tidlig som mulig, forklarer Vahid Bemanian.

Han jobber på forskningsavdelingen i det bioteknologiske firmaet NorDiag som er relativt nyetablert. De utvikler en alternativ metode for å stille diagnose på pasienter med mageproblemer. Avføringsprøver avslører om pasienten er i ferd med å utvikle kreft.

- Vi utvikler metoder for å skille ut kreftceller fra friske tarmceller. Dette er et vanskelig materiale å jobbe med og vi prøver å gjøre metoden så sensitiv som mulig. NorDiag er ledende innen denne teknologien i europeisk sammenheng. Det er positivt at slike firma etablerer seg i bergensregionen i tilknytning til Universitetet. Det er her kompetansen er, sier Vahid Bemanian.

Meningsfull jobb
Under doktorgraden i molekylærbiologi jobbet Vahid Bemanian med samme metode som han gjør nå, men med andre problemstillinger og med laks som modell.

- Med en forskerutdanning er det mange muligheter til å få meningsfulle jobber. Jeg synes det er spennende å oppdage noe nytt. Da blir livet interessant. Det drives intensiv forskning på tykktarmskreft over store deler av verden. Vår oppgave er å ligge i forskningsfronten, og slike utfordringer liker jeg, sier Vahid Bemanian.

Han har også en personlig grunn til å være engasjert i kreftforskning. En nær slektning døde som følge av tykktarmskreft.

- Denne kreftformen rammer mange familier. Det gir en god følelse å se pasienter bli kurert. Jeg føler at jeg gjør noe nyttig og meningsfullt, sier han.

Etter doktorgraden jobbet Vahid Bemanian en periode som post.doc på Biosense etter en samarbeidsavtale med Molekylærbiologisk institutt. Han har også undervist ved instituttet. I perioder har han vært arbeidsledig, men har ikke opplevd eksklusjon på grunn av sin innvandrerbakgrunn.

- Ved NorDiag jobber jeg i et internasjonalt miljø. Jeg har inntrykk av at arbeidsgivere ser på kompetanse når man har tatt en doktorgrad, sier han.

Ingen lett vei
Vahid Bemanian husker doktorgradsperioden som en hektisk periode.

- Det var tøft, men jeg likte det samtidig veldig godt. For å fullføre en doktorgrad må du gå hundre prosent inn for det. Det er viktig å være målbevisst. Problemstillingene er kompliserte og det er høye krav til publikasjoner. Man må lese mye og være oppdatert på sitt felt. Forskningen er i stadig utvikling, og det er viktig å henge med på det siste som blir gjort. Jeg tror også det er viktig å være åpen for samarbeid, både innenfor sitt eget miljø og internasjonalt.

For Vahid Bemanian har ikke veien til doktorgrad vært enkel. Som politisk flyktning fra Iran ble han veldig forsinket med studiene og begynte på UiB i voksen alder.
- Jeg bestemte meg allerede som ung for at jeg ville studere biologi så lenge som mulig. Men jeg, og mange andre studenter, fikk store problemer i Iran under kulturrevolusjonen. Jeg hadde gått to år på universitetet i Iran da de stengte dørene, og måtte flykte på grunn av mitt politiske engasjement, forteller han.

Da Vahid Bemanian kom til Norge, 24 år gammel, oppdaget han til sin store frustrasjon at vitnemålene fra Iran ikke ble godkjent. Han fikk beskjed om å ta videregående skole i Norge for å få studiekompetanse.

- Det var liten studentutveksling mellom Norge og Iran på den tiden. I dag har dette forandret seg.

Vahid Bemanian følte at tiden hadde gått fra han, og at det var for sent å begynne å studere. Tilfeldighetene gjorde at han møtte en lege som overbeviste han om at det ikke var for sent.

- Jeg var heldig og kom inn på universitetet likevel, etter veldig mye papirarbeid. Universitetsstudiene i Iran fikk jeg til slutt godkjent som et år, men da var jeg allerede ferdig med hovegfaget mitt, så den godkjenningen kom ikke til nytte.

Til tross for mange hindringer underveis, sitter Vahid Bemanian igjen med mange opplevelser fra studietiden som han kan dra nytte av i dag.

- Det kan være bra å ha mye livserfaring når man driver med forskning. Når jeg står overfor vanskelige oppgaver, får jeg sjelden panikk. Jeg føler forskermiljøet verdsetter erfaring fra andre kulturer, sier han.