D

Darwin

Kontaktpersoner:
Per Johan Jakobsen

Charles Robert Darwin (1809-1882) var en britisk naturforsker som utviklet evolusjonsteorien.

Darwindagen er blitt en årlig begivenhet; nå også her ved Universitetet i Bergen.

Les mer om Darwin i På Høyden.

Datasikkerhet

Kontaktpersoner:
Kjell Jørgen Hole

Datasikkerhet blir stadig viktigere i et samfunn hvor store pengesummer overføres og oppbevares i den digitale verden. Det gjelder å utvikle systemer som gjør det trygt for folk å betale regninger på nettet.

Men begrepet datasikkerhet rommer også andre områder, som det å ta sikkerhetskopi av viktige filer og bruke gode antivirus programmer.

Dataspill

Kontaktpersoner:
Anya Helene Skrove Bagge

Det første dataspillet man kjenner til var et enkelt sjakkspill. Dette dukket opp på 1950-tallet, men var bare tilgjengelig for forskere og dataingeniører.

Etter at noen spill ble forsøkt lansert uten hell, ble bordtennisspillet Pong på 1970-tallet den første kommersielle spillsuksessen tilgjengelig for folk flest.

Det store gjennombruddet fant sted på 1980-tallet, da Commodore 64 dukket opp i de fleste familier.

I dag omsetter dataspill industrien for mange milliarder årlig.

Digital bildebehandling

Kontaktpersoner:
Antonella Zanna, Xue-Cheng Tai, Arvid Lundervold, Alexander Malyshev, Hans Munthe-Kaas

De fleste i Norge eier et digitalkamera eller en mobiltelefon med kamera, har blitt underholdt med grafisk animasjonsfilm, eller kanskje vært gjennom en medisinsk CT-, MR- eller ultralyd-undersøkelse. Digitale bilder har blitt en del av vår hverdag.

Digitale bilder er “mosaikker” der brikkene (kalt piksler) er så små at de enkeltvis ikke synes for det blotte øye. Disse mosaikkbrikkene representeres i datamaskinen som tall: for gråtonebilder har vi kun ett tall (gråtoneverdien), mens for fargebilder har man i hvert bildeelement tre tall (dvs. en vektor) med en verdi for henholdsvis rød-, grønn- og blå komponent. Fargebilder kalles derfor også RGB-bilder. Dermed kan bilder tenkes på som store tabeller eller matriser med tall. Dette gir mulighet for å behandle bildet digitalt ved hjelp av matematiske metoder, og fagområdet kalles derfor digital bildebehandling (eng. ”image processing”).

Eksempler på digital bildebehandling er: klipping, zooming, støyfjerning, kantskjerping, kontrastforsterkning, blurring og deblurring, men også mer avanserte metoder for konturdeteksjon, objektgjenkjenning i stillbilder eller følging av objekter i dynamiske bildeopptak (video), samt innholdsanalyse (”computer vision” eller ”image understanding”). 

Dataprogrammer for behandling av bilder (som f.eks. Photoshop) er bygget på matematiske metoder som utfører forskjellige transformasjoner på bildet, men for mer avansert innholdsanalyse kommer Photoshop til kort.

I ulike sektorer innen industri, forvaltning, forsvar og medisin brukes digitale bildebehandlingsmetoder i økende grad, og matematikken som benyttes blir også gjerne mer komplisert og abstrakt. Eksempler på anvendelser er mange, vi nevner noen få: Analyse av bildeopptak fra satellitter, teleskoper eller mikroskoper; gjenkjenning av objekter eller symboler i bilskilt eller scannede tekstdokumenter;  analyse av bildeopptak fra MR-, ultralyd-, CT- og PET- scannere for å oppnå raskere og sikrere medisinsk diagnose; prosessovervåkning og reservoarmodellering i oljeindustrien; estimering av biomasse (f.eks. mengde fisk) fra sonar-data; gjenkjenning av panteverdi til resirkulerbar emballasje (eks. Tomra); gjenkjenning av ”mistenkelig” adferd i videopptak; forekomster av oljesøl  eller grad av snøsmelting i overvåkingssammenheng; og gjenkjenning av fingeravtrykk, øyebunnmønster eller DNA profil (biometri) i identifikasjonssammenheng;
dataspill og film.

Diverse lenker:

• Bergen Bildebehandlingsgruppe (BBG)
• Digital image (Wikipedia)
• Image processing (Wikipedia)
• Image analysis (Wikipedia) 
• Computer vision (Wikipedia)

DNA

Kontaktpersoner:
Dag Emil Helland

DNA (fra eng. deoxy ribonucleic acid) inneholder oppskriften på hvordan vi mennesker er bygd opp.

DNA kalles for menneskenes "arvemolekyl" fordi vi arver kopier av våre foreldre sine DNA. DNA finnes også hos planter, dyr og mikroorganismer.

Domene

Kontaktpersoner:
Anya Helene Skrove Bagge

Domenenavn er adresser på internett som benyttes fordi vi mennesker har lettere for å huske logiske ord-kombinasjoner i stedet for en rekke tall-kombinasjoner.

Hver datamaskin som er koplet opp mot internett tilskrives en unik IP-adresse. Eksempelvis 134.120.24.48. Siden slike IP-adresser kan være vanskelig å huske, har man utviklet et system med domenenavn. Dermed kan vi skrive www.bt.no når vi ønsker å lese Bergens Tidende på nett, i stedet for 134.120.24.48.

Drivhuseffekt

Kontaktpersoner:
Nils Gunnar Kvamstø, Tore Furevik, Sigbjørn Grønås, Jan Asle Olseth

Begrepet drivhuseffekt kommer av at atmosfæren fungerer som et drivhus ved at den stanser varmestråling fra Jorden.

Viktige drivhusgasser er vanndamp, karbondioksid, ozon, lystgass, metan og klorfluorkarboner. Takket være disse er gjennomsnittstemperaturen på Jorden +15 grader C i stedet for -20 grader C.

I dagens miljødebatt står den menneskeskapte drivhuseffekten sentralt. Denne handler om at vi mennesker har forårsaket en global temperaturøkning ved å øke andelen av drivhusgasser i atmosfæren; spesielt karbondioksid og metan.

Les mer om drivhuseffekten i forskning.no.

Dypbiosfære

Kontaktpersoner:
Lise Øvreås

Dypbiosfære betegner det området med liv som finnes på havbunnen.

Ved å studere blant annet mineraler og bergarter, kan nåværende og tidligere liv avdekkes.

Dyr

Kontaktpersoner:
-

Det finnes ca. 1,2 millioner dyrearter i verden. Disse varierer stort i størrelse; fra 10 mikrometer til 30 meter.