F

Fargestoff

Kontaktpersoner:
Øyvind Andersen, Irene Skaar

Fargestoffer reflekterer synlig lys og brukes for å farge gjenstander og materialer. Blant anvendelsesområdene finner vi fibrer, tekstiler, blekk, stempelfarger, trykksverte, fargepasta, og næringsmidler.

Innen næringsmiddelindustrien brukes fargestoffer hovedsaklig for å bedre utseende på mat.

Antocyaniner er en type fargestoffer som har en rekke helsebringende effekter.

Fisjon

Kontaktpersoner:
Kjartan Olafsson

Fisjon er en prosess hvor en atomkjerne med stor masse blir spaltet til kjerner med middels store masser.

I et kjernekraftverk finner det sted fisjonsprosesser.

Fisk

Kontaktpersoner:
Roderick Nigel Finn

Det finnes omtrent 30 000 fiskearter, og ved Universitetet i Bergen studerer man blant annet laks, lysing, sild og torsk.

Bestandsvurdering av fisk

Kontaktpersoner:
Magnar Aksland

Bestandsvurdering er særlig viktig for beskattede fiskebestander, og utføres for de viktigste bestandene globalt. Fiskebestandene produserer høyverdig biomasse som benyttes som ernæring over det meste av kloden.

Et gammelt, men fremdeles aktuelt problem er hvor mye beskatning de enkelte bestandene tåler uten at produksjonen av ny biomasse reduseres. Målet for fiskeriforvaltningen er å sikre at fiskebestandene gir et høyest mulig vedvarende utbytte. For å oppnå dette er det nødvendig med bestandsvurderinger.

Vi har en rekke metoder for å måle og observere hvordan fiskebestander varierer i størrelse, alderssammensetning og utbredelse. Viktige stikkord her er fiskeriakustikk, merkemetoder, eggsurvey og trålsurvey. Les mer hos Havforskningsinstituttet.

Ved å utføre slike metoder på beskattede bestander læres hele tiden mer om hvordan bestander reagerer på beskatning. Dette problemet er komplisert ved at bestandene også reagerer på andre faktorer som varierende miljø, vekselvirkninger mellom bestander og det økosystem de tilhører o. s. v.

Men det vanskeligste problem i denne sammenheng er ikke biologisk. Det er å oppnå en regulering av fiskeriene slik at overbeskatning unngåes. Overbeskatning har skjedd for mange bestander og områder opp igjennom historien helt opp til idag, og forventes også å skje i fremtiden.

Her er en beskrivelse av fiskebestandenes tilstand i et globalt perspektiv.

Adferden til fisk

Kontaktpersoner:
Anne Christine Utne Palm, Anders Fernö

Kunnskap om fisk sin adferd kan gi oss kontroll over kommersielle fiskeressurser og over utryddingstruede arter.

Fiskelarve

Kontaktpersoner:
Arild Folkvord, Roderick Nigel Finn

De fleste marine fiskearter har egg og larver som kjennetegnes ved høye dødelighetsrater og vekstrater. Kunnskap om disse stadiene er nødvendig for å legge forholdene til rette for kontrollert oppdrett i oppdrett samt for forståelsen av rekrutteringsmekanismene til våre fiskebestander.

Fiskemodellering

Kontaktpersoner:
Dag L. Aksnes

Modellering benyttes til å simulere/predikere adferd og livshistorie (f.eks vandring, gytetidspunkt, allokering etc..).

Immunsystemet til fisken

Kontaktpersoner:
Heidrun Inger Wergeland

Til å bekjempe infeksjonssykdommer og sørge for at fiskens helse er best mulig, trengs kunnskap om fiskens immunsystem.

Fiskens ørestein

Kontaktpersoner:
Arild Folkvord

Fiskens ørestein er en krystallstruktur som hovedsaklig består av kalsiumkarbonat som blir litt større for hver dag. På samme måte som man kan finne alderen på trær ved å telle årringene, kan man bestemme fiskens alder utfra antall lag øresteinen er bygd opp av.

Videre kan man finne ut hvor fisken har oppholdt seg til enhver tid, gjennom å studere den kjemiske sammensetningen til øresteinens mange avleiringer. Med andre ord: Man får kjennskap til fiskens livshistorie.

Temperaturen kan også leses av, da forholdet mellom forskjellige oksygenisotoper i øresteinen er temperaturavhengig.

Les mer om øresteinen i forskning.no og På Høyden.

Fjell

Kontaktpersoner:
Haakon Fossen

Det finnes flere definisjoner av ordet fjell, men generelt kan man si at fjell er en ruvende landskapsformasjon. Fjell består av bergarter som har blitt presset opp ved bevegelser i jordskorpen, eller som står igjen etter at vann, isbreer og andre overflatekrefter har fjernet omliggende berg, slik tilfellet er i Norge.

Det høyeste fjellet i Norge er Galdhøpiggen (Oppland fylke) med sine 2469 meter over havet. 

Fjorder

Kontaktpersoner:
Knut Barthel, Tor Gammelsrød, Dag L. Aksnes

Fjorder har blitt dannet gjennom avsmelting fra isbreer.

Norske fjorder er å finne på UNESCO sin berømte Verdensarvliste.

Flavonoider

Kontaktpersoner:
Øyvind Andersen

Flavonoider er helsefremmede stoffer som finnes i de fleste planter. Mange flavonoider er antioksidanter, og i likhet med C- og E-vitamin kan flavonoidene beskytte cellene mot skader. I dag tror man at flavonoidene kan ha en beskyttende virkning på kreft og hjerte- og karsykdommer.

Flavonoidene ble omtalt for første gangen på 1930-tallet, da Nobelprisvinner Albert Szent-Györgyi oppdaget at det fantes plantestoffer som kunne motvirke blødninger (slik som C-vitamin) på grunn av skjørbuk. Disse plantestoffene ble først betegnet som P-vitaminer eller bioflavonoider.

Det meste av flavonoidene i kosten (ca. 70 %) kommer fra drikkevarer og frukt. De viktigste kildene er te, løk og epler.

Les mer om flavonoider i forskning.no.

Flom

Kontaktpersoner:
Joachim Reuder, Sigbjørn Grønås, Atle Nesje

Flom kan forekomme ved høy vannføring i elver og ved snøsmelting.

Fornybar energi

Kontaktpersoner:
Jan Vaagen, Kjartan Olafsson

Fornybar energi innebærer energikilder som hele tiden lar seg fornye. Eksempel på slike fornybare energikilder er solenergi, vannkraft, vindkraft, og bioenergi.

Til forskjell baserer ikke-fornybar energi seg på ressurser som ikke kan fornyes. Her inngår både fossil energi (kull, olje, naturgass) og atomkraft (uran, thorium).

En av de største utfordringene i fremtiden er å erstatte fossil energi med fornybar energi, da sistnevnte ikke medfører utslipp av CO₂.

Forurensing

Kontaktpersoner:
Asgeir Sorteberg, Frode Flatøy

Luftforurensing er et stadig økende problem i verden, spesielt i de store byene.

Fotballtipping

Kontaktpersoner:
Helge Tverberg

Fotballtipping dukket opp i Norge første gang den 13. mars 1948. I dette populære pengespillet gjelder det å tippe riktig kamputfall (H, U, eller B) i 12 kamper.

Sannsynligheten for tolvar er 3¹² = 531 441.

Les mer om historikken til fotballtippingen hos Norsk Tipping.orge første gang den 13. mars 1948. I dette populære pengespillet gjelder det å tippe riktig kamputfall (H, U, eller B) i 12 kamper.

Fotosyntesen

Kontaktpersoner:
Inger Elisabeth Måren, Øyvind Frette

Fotosyntesen er en grunnleggende prosess som finner sted i de grønne plantene. Denne kjemiske prosessen sørger blant annet for produksjon av oksygen, som er en betingelse for livet på Jorden.

Fotosyntesen handler om at karbondioksid (CO₂) og vann (H₂O) omdannes til druesukker og oksygen. Det som gjør fotosyntesen mulig er glukose og solenergi. Når det gjelder sistnevnte, bidrar omtrent 0,02 % av solenergien til fotosyntesen.

Det er om dagen, når solen skinner, at fotosyntesen finner sted. Om natten stopper prosessen opp på grunn av mangel på lys. Da puster i stedet plantene inn oksygen, slik som dyrene.

Fremmede arter

Kontaktpersoner:
Inger Elisabeth Måren

Fremmede arter som dukker opp i landet vårt (bevisst eller utilsiktet) kan gjøre stor skade på den opprinnelige naturen, på eiendom, i landbruket eller annen virksomhet. Selv om de fleste organismer som kommer til et nytt område får problemer og dør ut, vil det alltid være noen som lykkes i å tilpasse seg de nye omgivelsene.

I Norsk svarteliste 2007 finner vi 2483 fremmede arter. Av 217 risikovurderte arter, er 93 plassert i kategorien høy risiko.

Les med hos Miljøstatus i Norge.

Fusjon

Kontaktpersoner:
Kjartan Olafsson

Fusjon er en prosess hvor to atomkjerner med liten masse går sammen til en kjerne med større masse. I en slik prosess blir det produsert energi.

Fusjonsprosesser er energikilden i stjernene.

Fysikk

Kontaktpersoner:
Kjartan Olafsson, Anna Lipniacka

Fysikk omhandler Universets elementære byggesteiner og de fundamentale kreftene som virker mellom dem, og kan sies å være vitenskapen om naturen.

Fysikk stammer fra de greske ordene physicos (=naturlig) og physis (=natur).

Innen fysikk studerer man alt fra de minste byggesteinene i naturen til de enorme galaksene som utgjør Universet vårt.