M

Jordens magnetfelt

Kontaktpersoner:
Kjartan Olafsson

I sin bok ”De Magnete” fra 1600 slo William Gilbert fast at ”Jorden er en stor magnet”. Dette er en egenskap som kloden vår deler med solen og de fleste andre planetene.

Magnetfeltet skyldes strømmer av flytende jern og nikkel i det indre av jorden. Men jordens magnetfelt kan også la seg påvirke av elektriske strømmer i ionosfæren som forsterkes i forbindelse med nordlysutbrudd.

Magnetfeltet til kloden vår kan sammenlignes med en vanlig stavmagnet. Jordens ”stavmagnet” ligger imidlertid ikke helt parallelt med jordaksen, så de magnetiske polene er forskjøvet i forhold til de geografiske polene. Kompassnålen påvirkes av de magnetiske polene, og har derfor historisk sett vært mye brukt innen navigasjon.

Magnetisme

Kontaktpersoner:
Kjartan Olafsson

Magnetisme er et naturfenom som handler om at det virker en tiltrekkende eller frastøtende kraft mellom to magnetiske objekter.

Graden av magnetisme varierer stort blant stoffene, noe som gjør at magneter kan tiltrekke (eller frastøte) seg enkelte stoffer (f.eks jern og nikkel), mens andre forblir tilsynelatende upåvirket av magneten (f.eks oksygen).

Nålen i et kompass er en permanent magnet som orienterer seg i henhold til Jordens magnetfelt.

I 1965 fant det sted utgravninger i Veracruz-området i Mexico, som avdekket en rekke funn fra den tidlige olmekerperioden (1400-1000 f.Kr.). Blant funnene var deler av en magnetitt-stav som kunne fungere som kompass, noe som indikerer at magneter har vært kjent og brukt i over 3000 år.

Makroalger

Kontaktpersoner:
Kjersti Sjøtun, Jan Helge Fosså

Makroalger kalles ofte tang og tare. Vi finner de i strandsonen, og deres levevilkår bestemmes av blant annet lysforhold, plass, flo/fjære, strøm/bølger, frost/is (om vinteren).

Makroalger er viktige som skjulested for dyr. Tare har betydning i Norge som råvareprodusent av alginat.

Manet

Kontaktpersoner:
Jan Helge Fosså, Dag L. Aksnes

Maneter er dyreplankton som føres med strømmer. For det meste spiser maneter mindre dyreplankton, men store maneter kan også spise andre maneter og fisker.

Mars

Kontaktpersoner:
Kjartan Olafsson

Mars er en av 8 planeter i Solsystemet. Mars har alltid fascinert oss mennesker, og flere ganger har vi letet etter tegn på liv på den røde planet.

Matematikk

Kontaktpersoner:
Helge Ketil Dahle, Bjørn Ian Dundas

Begrepet matematikk stammer fra gresk og handler om kunsten å lære. Fra gammelt av har undersøkelsen av figurer og regning med tall stått sentralt.

Matematikk benyttes innenfor alle naturvitenskapelige retninger, og spiller en svært viktig rolle for dagens samfunn.

Melkeveien

Kontaktpersoner:
Kjartan Olafsson

Melkeveien er en spiralgalakse hvor det befinner seg ca. 100-200 milliarder stjerner, deriblant vår egen sol og tilhørende solsystem.

Meteor

Kontaktpersoner:
Kjartan Olafsson

Meteoroider er små objekter som kretser rundt solen (eller andre stjerner). De er mye mindre enn asteroider; størrelsen varierer fra et sandkorn til en større stein.

Hvis en meteoroide kommer inn i jordens atmosfære (evt. atmosfæren til en annen planet), vil den brenne opp. Fra jorden vil dette oppleves som et stjerneskudd eller meteor. Hvis noe av meteoroiden når bakken, vil restene kalles for en meteoritt.

Den midtatlantiske ryggen

Kontaktpersoner:
Kuvvet Atakan

Den midtatlantiske ryggen er en undersjøisk fjellkjede som går gjennom hele Atlanterhavet. Denne fjellkjeden vokser fremdeles, noe som gjør at det amerikanske og det europeiske/afrikanske kontinent stadig fjerner seg fra hverandre.

Mikroalger

Kontaktpersoner:
Jorun Egge, Kjersti Sjøtun

Mikroalger er encellede organismer som gjerne kalles fytoplankton. I naturlig vann finnes mikroalger i et rikt antall arter. Størrelsen på mikroalgene kan variere mellom noen få mikrometer (1 µm = 1/1000 mm) til noen millimeter.

Mikroalger er hovedsaklig mat for små dyr (zooplankton) i havet og muslinger som blåskjell. Videre bidrar mikroalger til produksjon av bakterieregulerende og immunstimulerende stoffer.

Svært stor produksjon av mikroalger (pga overskudd av næringssalt) kan skape forurensing. Den største gruppen av mikroalger, planktonalgene, finnes fritt i vannet (se bilde ovenfor) og kan føre til misfarging. Enkelte andre arter er festet til bunnen eller til makroalgene.

Mikroelektronikk

Kontaktpersoner:
Kjetil Ullaland

Mikroelektronikk handler om å konstruere elektroniske systemer på mikronivå (eller mindre).

Mikroelektronikk har stått sentralt innen utviklingen av bl.a. mobiltelefoner og datamaskiner.

Ved Institutt for fysikk og teknologi, UiB, har forskere i mikroelektronikkgruppen vært sentral i utviklingen av hurtig, kompakt, lav-effekts og strålingsherdig elektronikk for satelittinstrumentering, og innen utvikling av mangekanals elektronikk for industriell instrumentering og høyenergifysikk

Mineraler

Kontaktpersoner:
Haakon Fossen

Mineraler er ett eller flere grunnstoff som er bundet sammen på en systematisk måte. Berggrunnen og overliggende løsmasser som leire, sand, grus og stein er bygd opp av mineraler. 

I dag kjenner vi mer enn 4000 forskjellige mineraler, og det oppdages hele tiden nye. Mineraler har forskjellige fysiske og kjemiske egenskaper, og mye av det vi produserer og bruker i dagliglivet og i industrien er basert på mineraler. 

Studiet av mineraler kalles mineralogi.

Les mer om mineraler.

Molekylærbiologi

Kontaktpersoner:
Rein Aasland, Dag Emil Helland, Rune Male

Molekylærbiologi er læren om molekylene som bygger og gir funksjon til de levende cellene og organismene.

Mer informasjon finner du her, samt i dette intervjuet med molekylærbiolog Gro Bjerga.

Mose

Kontaktpersoner:
Inger Elisabeth Måren, Per Magnus Jørgensen

Mose er en av de eldste plantegruppene vi kjenner. Den klarer seg med lite lys og næring, og videre mangler den røtter. Det gjør at hele planten bidrar til å ta opp vann fra omgivelsene, noe den kan gjøre i stort monn, Men samtidig tåler mosen langvarig tørke.

Det finnes 1102 kjente arter i Norge, som kan deles inn i tre hovedgrupper: Bladmoser (823 arter), levermoser (277 arter), og nålekapselmoser
(2 arter).

I Mosehagen på Milde kan besøkende få oppleve noe av den store variasjonen som finnes blant moser. Mosehagen ble forøvrig åpnet den 28. mai 1999, og er den eneste i sitt slag i Europa!

Les mer om moser i Norge.

Musling

Kontaktpersoner:
Jon Magerøy, Per Johan Jakobsen

Det finnes omtrent 15 000 arter muslinger, spredt over hele Jorden. Vi finner muslinger i både ferskvann, elver og havet. Muslinger tilhører klassen bløtdyr.

De danske og norske kronjuvelene, samt perlemoren i haringfeler, kommer alle fra elvemusling.

Mutasjon

Kontaktpersoner:
Rein Aasland, Dag Emil Helland, Rune Male

Mutasjoner er endringer i DNA-sekvensen.

Mutasjoner er sjeldne, da cellene har mange systemer (enzymer) som gjenkjenner og reparerer skader i DNA. Videre har de fleste mutasjoner liten eller ingen effekt. Men i noen tilfeller kan mutasjoner føre til at proteiner enten blir ødelagte eller får endrede egenskaper. Slike mutasjoner kan bidra til utvikling av kreft.

Mer informasjon om mutasjon finner du her.

Forskere har oppdaget en mutasjon som gir noen sauer enorme, harde og muskuløse rumper. De har oppkalt den etter kjærlighetsgudinnen Afrodite Kallipygos. Les mer i forskning.no.

Mørk materie

Kontaktpersoner:
Bjarne Stugu, Anna Lipniacka, Joakim Nystrand, Heidi Sandaker

Verdensrommet består av blant annet galakser, stjerner, og planeter. Men dette er langt fra alt. Det er nemlig mye som tyder på at vi bare kjenner til 4 % av den massen som befinner seg i det store rom. Resten tilskrives mørk materie (samt mørk energi som vi ikke skal komme inn på her).

Stjerner i et galaksesystem skal i henhold til Newtons gravitasjonslov bevege seg med en viss hastighet rundt galaksens sentrum. Men studier har gang på gang avslørt at mange stjerner beveger seg langt raskere enn hva man skulle forvente. Dette indikerer at det finnes en usynlig masse der ute - mørk materie.

Les mer om mørk materie hos forskning.no.

Månen

Kontaktpersoner:
Kjartan Olafsson

Månen er jordens naturlige satellitt; med den samme siden vendt mot oss hele tiden. Månen befinner seg 384 400 km unna jorden, og fjerner seg ytterligere 3,8 cm årlig.

Flo og fjære her på jorden skyldes månens tyngdekrefter.

I 1969 fikk Neil Armstrong gleden av å bli første mennesket som satte sine ben på månen.