O

Olje

Kontaktpersoner:
Arne Graue, Martin Fernø

Olje (eller råolje) består for det meste av hydrokarboner i likhet med naturgass og kull. Råolje er som oftest flytende og man finner olje i et oljefelt som er en akkumulasjon av olje like under jordens overflate (dybde er meget varierende).  Et oljefelt består av et reservoar (porøs) bergart dannet slik at hydrokarboner kan fanges og er dekket av en tett, ugjennomtrengelig takbergart.

Det meste av oljereservene i verden forekommer i Midt-Østen (64 %), men man finner også betydelige oljelagre i Venezuela (6.9 %), tidligere Sovjetunionen (6.3 %), Mexico (4.5 %), USA (2.9 %) og Libya (2.8 %).

I Norge har vi ca. 1 % av verdens oljereserver.

Oljen brukes hovedsaklig til transport, oppvarming og produksjon av varme. I tillegg er det er rekke andre produkter fra petroleum som for eksempel
blekk, tegnekritt, tyggegummi, deodorant, LP plater, dekk, oppvask midler, deodorant, briller osv.

Omega-3 fettsyrer

Kontaktpersoner:
Otto Grahl-Nielsen

Kroppen vår er avhengig av jevnlig tilførsel av omega-3 fettsyrer for vedlikehold av flere livsviktige funksjoner.

Interessen for omega-3 våknet for alvor da det ble kjent at eskimoer på Grønland sjelden får hjerte- og karssykdommer, tross et fettrikt kosthold. Det meste av fettet kommer nemlig fra fisk og sjøpattedyr (sel og hval), som inneholder store mengder omega-3 fettsyrer.

Optikk

Kontaktpersoner:
Jan Petter Hansen, Øyvind Frette

Optikk er den delen av fysikken som beskriver lysets oppførsel, egenskaper og vekselvirkning med materie.

Orkan

Kontaktpersoner:
Haraldur Olafsson, Sigbjørn Grønås

Orkan er definert til å være vind med middelstyrke over 32,6 m/s over en periode på minst 10 minutter.

I Norge er det møtet mellom varme (fra sør) og kalde (fra nord) luftmasser som skaper lavtrykkene som kan resultere i orkaner.

I tropene nær ekvator er det en annen prosess som finner sted. Her er det dampen fra varmt hav (mer enn 27 grader Celsius) som driver orkanene. Slike orkaner kan bli langt mye kraftigere enn hva vi opplever på våre breddegrader, og man bruker derfor betegnelsen tropiske orkaner.

Merk: For orkanvirksomheten i Atlanterhavet og Mexicogulfen brukes ofte det engelske ordet hurricanes, mens man snakker om sykloner og tyfoner i Stillehavet og det Indiske hav. Eksempelvis har India og Australia sykloner, mens Japan har tyfoner. Rent fysisk er imidlertid sykloner og tyfoner akkurat det samme som tropiske orkaner.

En orkan kan skape svære ødeleggelser, og på Nordvestlandet er det mange som minnes Nyttårsorkanen som rammet landsdelen den 1. januar 1992. Dette er Norges kraftigste orkan i nyere tid.

Ozon-laget

Kontaktpersoner:
Joachim Reuder

Ozon-laget er et gasslag i atmosfæren som beskytter oss mennesker mot skadelig ultrafiolett (UV) stråling fra Solen.

Ozon er et molekyl som er sammensatt av tre oksygenatomer. Den er blå på farge og lukter skarpt. Til forskjell er vanlig oksygengass, som vi trenger for å puste, sammensatt av to oksygenatomer. Videre er vanlig oksygengass uten lukt og farge.

Ved jordoverflaten betraktes ozon som gift, da det vil kunne skade planter, dyr og mennesker. Heldigvis befinner det meste av ozonet seg i 15-35 km høyde, hvor det absorberer farlig UV-stråling fra Solen.

Vi mennesker har skadet ozonlaget gjennom utslipp av ozonreduserende stoffer, som eksempelvis klor-fluor-karbon (KFK) gasser. Disse ble masseprodusert på 1950-tallet til bruk i blant annet kjøleskap og rengjøringsmiddel.

I 1987 ble Montreal-avtalen undertegnet, en internasjonal avtale hvor verdens land forplikter seg til å minske produksjonen av ozonreduserende stoffer.