T

Tall

Kontaktpersoner:
Christoph Kirfel, Øystein Rødseth, Arne Stray

Innen matematikken står tallene sentralt. Det finnes uendelig med tall, men bare 10 siffer i vårt kjente 10-tallssystem: 0, 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8, 9. Tallene dannes gjennom ulike kombinasjoner av disse 10 sifrene. Da plasseringen av sifrene har betydning, kalles 10-tallssystemet for et plassverdi- eller posisjonssystem.

Babylonerne hadde det eldste plassverdisystemet vi kjenner til. I dette systemet var 60 grunntall (istedet for 10 som i dag).

Tall kan deles inn i forskjellige grupper:

• Naturlige tall (1, 2, 3, osv..)
• Hele tall (...-3, -2, -1, 0, 1, 2, 3, osv...)
• Rasjonale tall - tall som kan uttrykkes som en brøk (f.eks 1/2, 3/5, 7/11)
• Irrasjonale tall - tall som ikke kan uttrykkes som en brøk
  (f.eks kvadratroten av 2)
• Reelle tall - alle tall som kan representeres ved punkter på en linje (dvs både hele tall, rasjonale og irrasjonale tall)

I tillegg finnes det komplekse tall. Dette er alle tallene på formen a+bi der a og b er reelle tall, og der i er definert som kvadratroten av -1.

Taretråling

Kontaktpersoner:
Kjersti Sjøtun

Kommersiell taretråling har funnet sted i Norge i 35 år, og årlig høstes det nå ca. 170 000 tonn tare. For at tareskogen skal få tid til å vokse opp igjen, går det 5 år mellom hver høsting i et gitt område.

TCP IP

Kontaktpersoner:
Øyvind Ytrehus

TCP/IP (Transmission Control Protocol / Internet Protocol) er standard metode (protokoller) for å overføre informasjon på Internett. Vanlige internett-applikasjoner som e-postprogrammer og nettlesere bruker TCP/IP for å sende og motta informasjon.

TCP/IP ble utviklet av Robert E. Kahn og Vinton G. Cerf på 1970-tallet.

Tidevann (flo og fjære)

Kontaktpersoner:
Kjartan Olafsson, Tor Gammelsrød

Tidevann er den periodiske vekslingen i vannstanden vi kjenner som flo (høyvann) og fjære (lavvann). Det hele forårsakes av Månens tyngdekraft.

Flo forekommer på de to sidene av Jorden som vender henholdvis rett mot og rett fra Månen, da tyngdekraften tiltrekker seg vannmassene her. Mellom disse har vi lav vannstand - fjære.

På grunn av at Jorden roterer en gang i løpet av et døgn, vil flo og fjære forekomme to ganger.

Selv om det er vannstanden vi vanligvis forbinder med flo og fjære, er det ikke bare denne som påvirkes av Månens tyngdekraft. I Frankfurt, Tyskland, hever og senker grunnen seg opp til 60 cm for hver gang det er flo eller fjære!

Les mer om tidevann hos forskning.no.

Thorium

Kontaktpersoner:
Egil Lillestøl, Jan Vaagen

Thorium (Th) er et radioaktivt grunnstoff som er oppkalt etter den norrøne guden Tor. Det ble først oppdaget ved Brevik i Porsgrunn på øyen Løvøya i 1820-årene.

Til vanlig blir thorium benyttet som glødetråder i gasslamper og som belegg på ledninger i elektroniske apparater. Men nå er det stadig flere som ivrer for å gjøre bruk av thorium i kjernekraft. Sammenlignet med uran, skal thorium være langt tryggere å benytte.

Verdens samlede thoriumforekomster er nok til å dekke verdens energiforbruk de neste ti tusen år. Norge har med sine 180 000 tonn verdens fjerde største registrerte forekomst av thorium. Kanskje vil thorium vise seg å være løsningen på verdens energiproblem?

Les mer om thorium i På Høyden og forskning.no. En god og illustrerende animasjon finnes her.

Topologi

Kontaktpersoner:
Christian Schlichtkrull, Bjørn Ian Dundas, Morten Brun

Topologi er studiet av rom og handler om hvordan et legeme "henger sammen".

Hvorvidt en lukket kurve i rommet danner en knute eller ikke, er eksempel på en topologisk egenskap. Antall dimensjoner hos en figur er eksempel på en topologisk størrelse.

Topologi er en gren av moderne geometri og tar for seg egenskaper som ikke forandres selv om figuren presses sammen, bøyes eller strekkes. Av denne grunn omtales gjerne topologi som "gummigeometri" eller "ballonggeometri".

To av de mest kjente topologiske figurene er Møbiusbåndet (se figur nedenfor) og Kleins flaske.

Lyn og torden

Kontaktpersoner:
Egil Lillestøl

Lyn utløses av spenningsforskjeller innenfor en sky, mellom to skyer, eller mellom en sky og bakken.

Lyn kan ha en utstrekning på alt fra noen få hundre meter til flere titalls km. Langs lyngnisten finner det sted en voldsom oppvarming og påfølgende avkjøling av luften. Dette fører til en tilsvarende utvidelse og sammentrekking av luften, noe som resulterer i det buldrende tordenværet.

Siden lyset går mye raskere enn lyden, vil vi se lynet lenge før tordenbraket. Lyd bruker ca. 330 m/s. Så hvis lyden dukker opp 3 sekunder etter lysglimtet, vet vi at lynet slo ned 1 km unna.

Strømstyrken i lyn kan variere fra noen tusen til 300 000 ampere. Til forskjell tåler sikringene i sikringsskapet mellom 10 og 80 ampere.

Les mer om lyn og torden på forskning.no.

Tornado

Kontaktpersoner:
Sigbjørn Grønås

Tornado stammer fra den spanske ordet for tordenvær - Tronada. Dette har sin forklaring i at utviklingen av tornadoer er knyttet til aktive tordenskyer.

En tornado kalles gjerne for en skypumpe, og fremstår ofte som en smal, traktformet sky, formet av den roterende luften. Videre vil typisk den ene enden av tornadoen berøre bakken.

Tornadoer kan variere stort i vindstyrke, omfang og varighet. De minste vil ha vindhastigheter på under 150 km/t, ha en diameter på 10-50 meter, og bevege seg mindre enn 1 km før de dør ut etter noen minutter. De største vil imidlertid kunne holde det gående i 3 timer, med vindhastigheter på 300-400 km/t og diameter på et par km. Slike tornadoer vil kunne bevege seg en avstand som tilsvarer mer enn halve strekningen Bergen-Oslo!

De fleste store tornadoene forekommer i USA, da topografien og værforholdene ligger forholdene godt til rette her. Men vi opplever også tornadoer på alle andre kontinenter. Storbritannia er faktisk det landet som i snitt har flest tornadoer årlig, men disse er vanligvis små og ufarlige.

Torsk

Kontaktpersoner:
Jon Egil Skjæraasen, Anders Fernö, Justin James Meager

Torsk finnes langs hele norskekysten, og de to typiske variantene i våre farvann kalles skrei og kysttorsk. Lenger nord (Barentshavet, Svalbard, Jan Mayen) finner vi polartorsk.

I Norge har man fisket etter torsk siden steinalderen.

Les mer om skrei, kysttorsk, polartorsk og oppdettstorsk på Havforskningsinstituttets nettsider. Her finnes også en artikkel om lystorsk, samt effekter av lakseoppdrett på gyteadferd til vill torsk

Truede arter

Kontaktpersoner:
Inger Elisabeth Måren

Ifølge Norsk Rødliste 2006 (helseattest for norsk natur) finnes det 1988 truede arter i Norge (inkl. havområder og Svalbard). Av disse er 285 arter kritisk truet. Det betyr at eksperter har vurdert det slik at det er 50 % sjanse for at arten dør ut i løpet av 10 år eller 3 generasjoner. Blant de kritisk truede artene finner vi fjellrev, rød skogfrue, ulv og lomvi.

Den nasjonale målsetningen i Norge er at vi skal stanse tapet av biologisk mangfold innen år 2010.

Trådløs kommunikasjon

Kontaktpersoner:
Kjell Jørgen Hole

Trådløst kommunikasjon handler om datanett som benytter radiobølger til å kommunisere. Trådløse nettverk i dag opererer på enten 2.4 eller 5 GHz frekvenser.

Tsunami

Kontaktpersoner:
Kuvvet Atakan, Peter M. Haugan

Tsunami oppstår vanligvis på grunn av et undersjøisk jordskjelv. Dette gjør at havbunnen - og dermed også vannet - hever seg. Ved kraftige skjelv kan vi få etablert en lang bølge som kan ha en fart på opptil 800 km/s (avhenger av havdybden). Den vil imidlertid ikke være særlig høy, så båtfolket vil ikke merke så mye til den. Men i møtet med grunt vann bremses bølgen opp. Da blir den både kortere og høyere, og tsunamibølgen som treffer land kan være flere titalls meter høy.

Et typisk forvarsel på hva som er i vente er at det kommer en bølgedal som trekker vannet tilbake før selve tsunamibølgen kommer.

Tungregning

Kontaktpersoner:
Tor Sørevik

Tungregning handler om å bruke kraftige datamaskiner med svært stor regnekraft til å utføre kompliserte beregninger.

Tungregning har en rekke anvendelser på tvers av alle fag, blant annet innen værvarsling, klimaforskning, og medisin.

Gravitasjon

Kontaktpersoner:
Kjartan Olafsson, Egil Lillestøl, Anna Lipniacka

Gravitasjonskraften (eller tyngdekraften) er en fundamental kraft i universet. Denne sørger for at planetene holdes i bane rundt solen og at vi mennesker kan gå på bakken. Det er også gravitasjonskraften som bestemmer hvor fort universet utvider seg.

Engelskmannen Sir Isac Newton (1643-1727) er den som har fått æren av å oppdage gravitasjonskraften. En berømt legende forteller at Newton gjorde sin banebrytende oppdagelse da han fikk et eple i hodet.

Egentlig oppdaget ikke Newton gravitasjonskraften, men den matematiske formelen for kraften. Han sa mange ganger at han ikke hadde det minste begrep om hva denne kraften egentlig var for noe, og hvordan den kunne virke på så store avstander og gjennom det tomme rommet. Det var Einstein som var den første til å finne en forklaring på hva denne kraften egentlig er for noe.

Les mer om gravitasjon i forskning.no.

Tåke

Kontaktpersoner:
Haraldur Olafsson, Sigbjørn Grønås

Tåke er at skyene rekker ned til bakken og dermed reduserer sikten.