X

X-stråling (røntgenstråling)

Kontaktpersoner:
Geir Anton Johansen, Kjartan Olafsson

Røntgenstråling ble oppdaget av tyskeren Wilhelm Conrad Røntgen i 1895.

Mens hovedpersonen selv benyttet X-stråler for å indikere at strålingen var ukjent, foretrakk mange av hans kollegaer røntgenstråler. I dag brukes begge navnene.

Røntgenstråler benyttes blant annet som diagnostisk hjelpemiddel innen medisin. Ved å bruke en fotografisk X-stråle plate, kan man produsere bilder av de indre organene og skjelettet til en pasient. Å studere X-strålingsbilder handler i stor grad om å se hva røntgenstrålene ikke klarer å reise gjennom.

Røntgenstråler går gjennom mye, men ikke alt. Som for eksempel bly. Det er grunnen til at nettopp blyskjerming benyttes til å verne folk fra overdreven X-stråle eksponering.

Innen medisin og tannhelse pleier de ansatte å gå med et spesielt merke som inneholder en fotografisk film; dette for å overvåke hvor mye røntgenstråler man mottar gjennom jobben. Hvis en person utsettes for høy X-strålingsintensitet vil vedkommende risikere å utvikle kreft i det eksponerte området. Men merk at de fleste innen medisin og tannhelse bør føle seg ganske så trygge. Det er faktisk slik at eksponering for naturlig stråling - slik som kosmisk stråling fra verdensrommet - medfører en langt høyere risiko.

På flyplasser benyttes røntgenstråler til å undersøke bagasje for våpen og bomber.

Innen forskning har resultater fra røntgenkameraet PIXIE ombord Polar-satellitten de 10 siste årene gitt viktige bidrag til vår kunnskap om fysikken i det nære verdensrommet.