Hjem

Molekylærbiologisk institutt

Bachelorstudiet i molekylærbiologi

Bachelorstudiet i molekylærbiologi

Lurer du på hvordan tida som bachelorstudent i molekylærbiologi blir? Her har vi har samlet litt informasjon om å være bachelorstudent i molekylærbiologi.

molbiodag.png

To kvinnelige studenter pippeterer
Studere molekylærbiologi?
Foto:
Wenche Telle

Hvordan er det å være student her?

Les om hvordan studenter og ansatte har det.

Ny student?

Ved studiestart er det mange arrangementer for deg som er ny student. I tillegg blir du fort kjent med dine medstudenter, ved å delta på kollokvier og forelesninger. Du kan og ha glede av å delta på arrangement i regi av studentorganisasjonene for eksempel Heliks, studentorganisasjonen for molekylærbiologistudenter eller velge å engasjere deg i deres arbeid.

Overgangen fra den matematikken du har på videregående og den matematikken du møter på Universitetet kan være stor. Vi anbefaler alle nye bachelorstudenter å være med på oppfriskningskurs i matematikk i uke 32

Studieoppbygging

For å lykkes som student i molekylærbiologi er det viktig å legge ned en god arbeidsinnsats fra begynnelsen av.

Som student på Universitetet vil du merke at mye er opp til deg selv. For eksempel bestemmer du i stor grad selv hvilke emner du skal ta, og når du skal ta de. Det eneste vi krever er at du tar alle de obligatoriske emnene, og nok valgfrie emner, før du oppnår bachelorgrad i molekylærbiologi.

I løpet av graden din skal du ha gjennomført:

Mange emner krever at du har hatt andre emner først (forkunnskapskrav), andre emner krever det ikke, men det kan være anbefalt å ha andre emner først. Vi har laget et normert studieløp – det vil si at det er slik vi anbefaler at du legger opp bachelorgraden din.

1. studieår

Det første semesteret tar du Exphil, matematikk og kjemi. I Exphil kan du velge mellom seminarmodellen eller vanlig skoleeksamen. Du kan velge mellom to typer matematikk; MAT101 eller MAT111. De fleste tar KJEM110 i første semester, for det er obligatorisk i graden din. Hvis du syns KJEM110 ser alt for vanskelig ut, kan du ta KJEM100 først.

Det andre semesteret tar du MOL100 – Innføring i molekylærbiologi. Du skal også ta to emner til, og hvis du tok KJEM100 første semester, tar du KJEM110 og KJEM130 andre semester. Hvis du tok KJEM110 første semester, kan du velge selv hva du skal ta istedenfor. 

2. studieår

Tredje semester skal du ha MOL200 – Metabolisme; reaksjoner, regulering og kompartmentalisering. Du skal ha to emner til, og det er mange som velger å ta et eller to emner i matematikk, statistikk eller kjemi i dette semesteret. Husk at du i løpet av graden skal ha 10 studiepoeng i matematikk eller statistikk (i tillegg til MAT101/MAT111) og 10 studiepoeng kjemi i tillegg til KJEM110 og KJEM130.

I fjerde semester skal du inn på laboratoriet! MOL221 Eksperimentell molekylærbiologi I og MOL222 Eksperimentell molekylærbiologi II er emner som tar mye tid og krefter, men studentene våre synes det er veldig spennende. Her får du virkelig satt deg inn i metoder i biokjemi og molekylærbiologi. Dette semesteret tar du også MOL201 – Molekylær cellebiologi

3. studieår

I det femte semesteret tar du MOL203 – Genstruktur og funksjon, og MOL204 – Anvendt bioinformatikk. Også her skal du velge et emne fritt, og du kan for eksempel ta MOL231 – Prosjektoppgave i molekylærbiologi. I prosjektoppgaven får du oppgaver fra forskerne på huset, og du får jobbe på laboratoriene med dem. Det blir en liten forsmak på masteroppgaven, og de av masterstudentene våre som tok MOL231 i bachelorgraden, sier det var en stor fordel.I sjette semester skal du velge alle tre emnene selv. Du kan velge andre emner i molekylærbiologi, eller du kan ta mer kjemi eller matematikk, eller emner i biologi, immunologi, virologi og så videre. Mange velger også å reise på utveksling i sjette semester.