English A A A

Tematiske satsinger

Molekylærbiologisk institutts forskningsstrategi for 2011-2016 leggervekt på studier av biologiske makromolekylers struktur og funksjon som satsingsområde. Innenfor denne strategiske målsetting fokuserer instituttet på tre kompetanseområder:

De tre kompetanseområdene instituttet har identifisert, er selvstendige i den forstand at kompetanse, utstyr, personell og prosjekter er tilgjengelig i hver av kategoriene. Sammen dekker de også det meste av eksisterende aktivitet ved MBI. Videre gir de hverandre støtte ved at en del prosjekter kan starte i en kategori og utvikles inn i en av de to andre pilarene, eller eventuelt begge. En slik fletting av aktivitet er ønskelig og vil bidra til å styrke tverrfaglighet og publikasjonstyngde.

  • Biomolekylær struktur-funksjonsrelasjoner

    En viktig forskningsfront internasjonalt er å finne frem til ny strukturell informasjon, samt sette denne informasjonen inn i en funksjonell sammenheng. Forskere ved instituttet bruker aktivt den nasjonale plattformen for proteinstruktur bestemmelse, NORSTRUCT, og flere forskningsgrupper er brukere av lokal, nasjonal og internasjonal NMR kapasitet. Forståelsen av komplekse nettverk av interaksjoner mellom proteiner og andre biomolekyler er en uhyre viktig front internasjonalt og instituttet har bidratt i dette feltet og ønsker å øke sin kompetanse på dette området. Biomolekylær struktur-funksjonsrelasjoner har en sterk kobling til de to andre kompetanseområdene ved instituttet signalisering og beregningsbiologi.

  • Signalisering og regulering i biologiske systemer

    Celler – den grunnleggende enheten for alt liv – er komplekse og høyt regulerte entiteter. Informasjon og signaler mellom og innad i celler formidles av en svært kompleks biokjemi, og forskning innen informasjonsoverføring og signalregulering er grunnlaget for forståelsen av organismers vekst og utvikling, differensiering av vev, patologi, og samspill med miljøet (for eksempel påvirking av miljøgifter og (for mennesker) livsstil). Forskningsgrupper ved instituttet arbeider med flere interessante problemstillinger innen denne rammen, blant annet innen utviklingsbiologi og epigenetikk.

  • Beregningsbiologi (Computational Biology)

    Molekylærbiologisk forskning har hatt en rivende utvikling siden begynnelsen av 1960-tallet. Utviklingen har i stor grad vært drevet frem av teknologiske nyvinninger, og molekylærbiologiens svært sofistikerte verktøykasse inkluderer teknikker som gjør at man i dag kan studere biologiske fenomener fra atomnivå til celle- , vevs- og organismenivå. Bioinformatikken, som har vokst i takt med molekylærbiologien siden slutten av 1970-tallet, har i dag en sterk status som egen forskningsdisiplin og er i dag helt nødvendig for å kunne håndtere kompleksiteten i de store datamengdene som genereres. I tillegg utgjør beregningsbiologien en integrert del av den eksperimentelle molekylærbiologiske forskningen. I dette skjæringspunktet vil beregningsbiologi, i tillegg til sin egenverdi som forskningsdisiplin, spille en avgjørende rolle for framdrift av internasjonalt konkurransdyktig eksperimentelle molekylærbiologisk forkning. Instituttet er avhengig av en intramural styrking av dette feltet for å oppnå sine overordnede mål innenfor den eksperimentelle molekylærbiologien.