Hjem
Click

Det medisinske fakultet

Nyheter

Helseregistre for forskning

15. juni lanseres en metadatabase for sentrale helseregistre i Norge. Lanseringen markerer starten på en enklere hverdag for mange forskere.

colourbox13931190.jpg

Illustrasjonsbilde colourbox
ENKLERE HVERDAG: Metadatabasen vil gjøre det enklere for registerforskere innen medisinske fag å planlegge forskningsprosjekter.

I dag ligger informasjon fra helseregistre spredt på ulike nettsteder. I flere av dem ligger heller ikke informasjon om innholdet i dem åpent tilgjengelig – noe som gjør det vanskeligere for forskere å planlegge forskningsprosjekter.  Å lete etter informasjon om hva helseregistrene kan tilby av forskningsdata spiser av den tiden man heller kunne brukt på forskning.

– Bakgrunnen for prosjektet er et ønske om å gjøre helsedataene i registrene mer tilgjengelig for forskerne, forklarer Gun Peggy Knudsen, prosjektleder for prosjektet Helseregistre for forskning.

Prosjektet hadde oppstart i oktober i 2014, og har vært et samarbeid mellom flere aktører som Universitetet i Bergen, Folkehelseinstituttet, Universitetet i Tromsø og Helsedirektoratet. Det er Institutt for global helse og samfunnsmedisin ved Det medisinske fakultet ved UiB som er eier av prosjektet som er finansiert med midler fra Forskningsrådet.

Utfordrende for ferske forskere

Mangeårig registerforsker og fagdirektør for forskning ved Folkehelseinstituttet, Siri Håberg, mener denne metadatabasen vil bli til god hjelp for forskere, da spesielt helt ferske forskere:

Som ny forsker er det ofte veldig vanskelig å vite hva mange helseregistre inneholder av data. Det gjør det mer utfordrende å planlegge forskningsprosjekter, forteller fagdirektøren og sier at ferske forskere ofte må ha veiledning og hjelp av mer erfarne forskere som kjenner registrene godt gjennom eget arbeid.

– Denne metadatabasen vil absolutt hjelpe på, sier Håberg.

Prosjektleder Knudsen mener metadatabasen også vil lette trykket på de administrativt ansatte ved helseregistrene:

– I noen registre er det veldig vanskelig å finne informasjon om hva slags data man kan finne i registrene. Det har blant annet ført til at saksbehandlere må bruke mye tid på å svare forskere på dette, sier Knudsen.

Flere registre vil komme til

I første omgang er det variabler fra to sentrale helseregistre som vil være tilgjengelig på metadatabasen: Dødsårsaksregisteret og somatikkdelen av Norsk Pasientregister.

Metadata for andre deler av Norsk pasientregister, med variabler fra blant annet psykisk helsevern og tverrfaglig rusbehandling, vil bli publisert på metadatabasen fra andre halvdel av 2017 og utover. Andre sentrale helseregistre, som Hjerte- og karregisteret, Reseptregisteret, Medisinsk fødselsregister og Abortregisteret, vil også bli inkludert i løpet av 2017.

Fra 2018 og utover vil i tillegg metadata for Nasjonalt vaksinasjonsregister, Meldingssystem for smittsomme sykdommer, Norsk overvåkingssystem for antibiotikabruk og helsetjenesteassosierte infeksjoner,  Norsk overvåkingssystem for antibiotikaresistens hos mikrober, og Register for virusresistens inkluderes.

Metadatabasen lanseres 15. juni på nettadressen: http://hrr.uit.no/hrr/

Ved spørsmål om metadatabasen, send en epost til: hrr@uib.no

For mer informasjon om «Helseregistre for forskning», se: http://hrr.b.uib.no/

Teknisk ansvarlig for metadatabasen: Hans Henry Jacobsen, epost: hans-henry.jacobsen@uit.no