Hjem
Click

Det medisinske fakultet

STAMCELLER | TEGNESERIE

Fra forsker til superhelt

Cecilie Gudveig Gjerde forsker på stamceller og kjevebein. Hun har blitt tegneseriehelt på grunn av det.

cecilieg.jpg

Cecilie Gjerde

På det nye odontologibygget i Årstadveien,  har superhelt Cecilie et kontor fylt med hodeskaller. Alt fra små magneter til å holde postkort, til innrammende kunstverk. Innimellom henger diverse diplomer for fremragende formidling, samt firfisler i keramikk. I en av de fulle bokhyllene ligger en ekte hodeskalle og gliser.

– Hodeskallen er et symbol på den perfekte konstruksjonen som jeg forsøker å gjenskape i jobben min, sier superhelt Cecilie, sivilt forsker Cecilie Gudveig Gjerde.

Gjerde er oralkirurg og stipendiat ved Institutt for klinisk odontologi ved Universitetet i Bergen. Ved hjelp av stamceller forsøker hun å lage nytt bein. Disse kan komme til nytte for pasienter som på grunn av medfødte misdannelser, sykdom eller skader trenger nytt bein et eller annet sted i kroppen. På grunn av sitt banebrytende arbeid innen beinbygging, vant hun ikke bare Forsker Grand Prix i 2015, men ble også hovedperson og superhelt i Øystein Rundes tegneseriebok Stamceller.

Blant superheltenes topp 20

Det hele begynte med at tegneren Øystein Runde skulle skrive en tegneserie-action-bok om en stamcelle som redder  kroppen. Under researchen til boken oppdaget han Gjerdes forskning. Runde syntes arbeidet hennes var så kult at han til og med plasserte henne på sin egen topp 20-liste over superhelter, i en kronikk i Klassekampen.

Dette syntes Gjerde var så flott at hun, for første gang i sitt liv kjøpte denne avisen og sendte takkemelding til tegneren. Runde ble helt i hundre da stamcelleforskeren tok kontakt og reiste sporenstreks til Bergen for å møte Gjerde og hennes veileder, Kamal Mustafa. Dette møtet førte til at Runde endret det opprinnelige plottet i tegneserien. Fra nå av skulle den rett og slett handle om Gjerde, Mustafa og deres forskning.

Kroppens superhelter

Kutter du deg i fingeren,  fosser blodet ut av såret. Blodplatene, bittesmå cellebiter som ellers bare flyter rundt i blodet, kommer plutselig til nytte. De strekker ut ”armene” og griper tak i hverandre. Blodplatene stivner og danner en skorpe Skopen tetter såret, slik at blodet slutter å renne. Den umiddelbare krisen er avverget. Et nødsignal er allerede sendt via nervene og stamcellene er på vei. De marsjerer på rekke og rad, akkurat som et syttendemaitog frem til såret, kan man lese i tegneserien.

Stamceller er celler som ikke har spesialisert seg på en oppgave enda og kan forvandle seg til hvilken som helst annen celle. Det er det som gjør at de er kroppens superhelter. Det er først når stamcellene setter i gang at det ordentlige arbeidet med å reparere kuttet i fingeren starter.

Stamcellene forvandler seg til hudceller som gjør at fingeren blir like fin, eller de kan bli til hvite blodlegemer som spiser opp uønskede gjester så lenge vedlikeholdsarbeidet pågår. Fun fact: Stamceller er de cellene som gjør at firfislene kan gro ut ny hale. Derfor har Cecilie keramikkfirfisler i tillegg til hodeskaller på veggen. Kontorkunsten gir plutselig mening.

Lager nytt bein

I Bergen forsker nemlig Gjerde og Mustafa på hvordan stamceller kan brukes til å lage kjevebein. Dette kan føre til at tannkirurgi blir enklere og mindre smertefullt for pasientene i fremtiden.

De to forskerne har nemlig utviklet en svært effektiv metode for å gjenskape skadet eller tapt kjevebeinsstruktur, ved hjelp av stamceller som hun henter fra pasientenes hofter. Disse blander de med bikalsiumfosfat. Denne miksen kan settes inn i kjeven og så skapes nytt kjevebein som kirurger kan skru nye tannimplantat inn i.

Gjerde har også funnet ut at denne metoden også kan brukes på andre typer bein. Hun har blant annet klart å lage nytt bein i foten til en gris, og håper det kan la seg overføre til mennesker. I så fall kan pasienten bli spart for flere smertefulle beintransplantasjoner fra hoften, operasjoner og lange sykemeldinger. I dag tas nemlig bein fra hoften og andre steder på kroppen til pasienten, for å erstatte manglende eller skadet bein. Drømmen er å kunne lage en fullstendig reproduksjon av alle kroppens deler en vakker dag.

Sloss om boken

Gjerde sier hun synes det er helt topp å formidle forskning via en tegneserie. Dersom unger kan inspireres til å få lyst til å forske eller å lære mer om kroppen, så er jo det den viktigste jobben man har på universitetet, sier hun. Men tegneserieboken er nok ikke bare for barn. Gjerde forteller at hun har hørt om tilfeller der både foreldre og barn har sloss om eierskap til boken.

I tillegg har tilbakemeldingene vært formidabel og superheltstatusen er sikret i lang tid fremover. For eksempel ble boken raskt en favoritt hjemme hos familien til en av Gjerdes kolleger. Det er bare denne boken ungene vil lese for tiden. Da kollegaen en dag sa at hun skulle på jobb med Cecilie, utbrøt seksåringen storøyd:

– Cecilie! Skal dere bygge bein? Kan du spørre om å få autografen?