Hjem

Det medisinske fakultet

K. G JEBSEN-SENTER

UiB åpnet K. G. Jebsen-senter for autoimmune sykdommer

John F. Kennedy hadde en slik sykdom. Nå skal K.G Jebsen senter for autoimmune sykdommer forske på lidelser som rammer stadig flere nordmenn.

husebyekennedy.jpg

Husebye Kennedy
Eystein Husebye leder det nye K.G. Jebsen-senter for autoimmune sykdommer, som ble offisielt åpnet fredag 18. august.
Foto:
Kim E. Andreassen

John F. Kennedy var den yngste amerikanske presidenten noen sinne, 43 år i 1960. For offentlighetene fremsto han som sunn og kjekk. Sannheten er derimot at han var avhengig av daglig tilførsel av binyrehormoner for å holde seg i live. Allerede i 1940-årene ble Kennedy ble diagnostisert med Addisons sykdom

Både familie og rådgivere klarte imidlertid å holde helsetilstanden til presidenten hemmelig. Addisons sykdom, eller svikt i binyrebarken, var dødelig frem til 1947, da kortison ble oppfunnet. Men behandlingen er langt fra bivirkningsfri.

– Personer med Addisons sykdom får hormonbehandling som holder sykdommen i sjakk. Men behandlingen gir en del bivirkninger og studier viser at pasientene har redusert livskvalitet, sier professor Eystein Husebye, ved Klinisk institutt 2. Han leder det nye K.G Jebsen senter for autoimmune sykdommer, ved Universitetet i Bergen. Senteret åpnet 18. August.

Mest utbredt i Skandinavia

Addison er relativt sjelden, men er en alvorlig sykdom. I Norge blir rundt 20 av 100 000 rammet.

– På verdensbasis er sykdomsforekomsten høyest i Norge og Skandinavia, og forekomsten er økende, sier Husebye.

Man vet ikke hvorfor det blir flere tilfeller, men det finnes en del hypoteser. Blant annet at folk har blitt rensligere og dermed har et immunforsvar som har for lite å gjøre. Det kan føre til at immunceller angriper kroppen selv.

Jakter på ett gen

Det nye K.G. Jebsen-senteret skal ikke bare forske på mekanismene bak Addisons sykdom, men også på andre autoimmune sykdommer med en sterk arvelig komponent.

Felles for autoimmune sykdommer er at immunsystemet angriper kroppens egne celler og organer. Selv om Addisons er en sjelden tilstand, har de fleste pasienter andre autoimmune sykdommer som lavt stoffskifte, cøliaki og type 1 diabetes. Til sammen rammer ulike typer autoimmune sykdommer så mange som 1 av 20 personer.

Forskerne ved det nye  senteret skal forsøke å finne årsaksmekanismene bak sykdommene, for å kunne tilby bedre behandling, med færre bivirkninger. Husebye og hans team tror at svaret ligger i et defekt gen.

– Vi ser at autoimmune sykdommer er konsentrert i familier. Blant annet hadde Kennedy sin søster også Addison. Mens noen hevder at det er flere gener som til sammen bidrar til sykdommen, vil vi derimot finne varianter som bare skyldes ett gen, sier Husebye.

Internasjonalt nettverk

I tillegg til Addisons sykdom skal senteret forske på andre autoimmune sykdommer som lavt stoffskifte, type 1 diabetes og tidlig overgangsalder hos kvinner.

Forsker-teamet består av epidemiologier, biologer, molekylærbiologer  og leger og samarbeider med forskere fra Karolinska instituttet, Weizmann Institute of Science, samt et nettverk av leger og pasienter i Norge og Sverige – pasientenes bidrag med opplysninger og prøver er helt avgjørende for at slik forskning skal kunne bedrives, understreker Husebye.