SPRÅKFUNKSJON

	Språkfunksjon er avhengig av en rekke forskjellige prosesser og funksjoner i flere hjerneavsnitt. Normal språkfunksjon innbefatter bl.a. lagring av ord i korttidshukommelsen, lydmessig (fonologisk) og innholdsmessig (semantisk) bearbeidelse i forhold til "leksikon" i langtidshukommelsen, sekvensiell ordning av ord til setninger, og til slutt instruksjoner til motorisk hjernebark, for igangsetting av lydproduksjon.
	Ved indre lesning eller gjentagelse av ord aktiveres særlig det fremre språkområde (Brocas område).
	Tolkning av ord og setningers betydningsinnhold aktiverer utbredte barkområder i temporal-, prefrontal- og nedre parietallapp, spesielt på venstre side.
	Skader som rammer barken i fremre språkområde er ofte forbundet med motorisk eller ekspressiv afasi, med tap av språkproduksjon (der språkforståelsen kan være relativt intakt).
	Skader som rammer barken i bakre språkområde (Wernickes område) i overgangen mellom parietal-, occipital- og temporallapp, er ofte forbundet med sensorisk afasi, med tap av taleforståelse. Dette rammer også evnen til å sette ulike lyder sammen til meningsfylte ord og setninger. I klinisk praksis ser man som regel blandingsformer av motorisk og sensorisk afasi og lokalisering av språkfunksjoner kan variere.
	Nyere typer hjerneavbildningsteknikker (som PET og funksjonell MRI) har gitt oss ny kunnskap om lokalisering av språkfunskjon under ulike typer aktivering.

PET-undersøkelse av språkfunksjon (Marcus Raicle)

Denne type nukleærmedisinske undersøkelse måler lokal regional blodgjennomstrømning (rCBF) i hjernen under ulike kognitive, motoriske og sensoriske betingelser. Resultatet kan vises som et farge-kodet kart.

<- tilbake