Saknr. 03/7242/MN IBS

Saksbeh.: ingrid.solhoy@mnfa.uib.no – tlf. (+47) 55 58 34 88

 

Bergen, 25.08.03

 

Til institutter/avdelinger

 

 

 

Sensorreform fom høsten 2003

Etter den nye universitetsloven finnes det med innføring av kvalitetsreformen ikke lenger krav om ekstern sensur på emneeksamener. Samtidig tilsier stramme budsjetter at bruk av eksterne sensorer i samme omfang som før kan bli for kostbart for instituttene. Likevel er vi forpliktet til kvalitetskontroll på vår undervisning og våre eksamener. Karakterene skal være likeformet og sammenlignbare mellom ulike emner, nivåer, institutter og institusjoner.

Universitetet har vedtatt følgende i Reglement om opptak, studier og eksamen ved Universitetet i Bergen:

§ 12: Sensur
Ved sensur skal det brukes en eller flere sensorer etter fakultetets bestemmelse. Om bruk av ekstern sensor gjelder lovens § 50, pkt. 1 og 2. Om klagesensur gjelder §§ 16 og 17.
I studieplanen skal vurderingskriteriene som benyttes ved sensuren fastsettes så eksplisitt som mulig. Dersom det blir utarbeidet retningslinjer til bruk for sensor(ene) ved den enkelte eksamen, skal denne være tilgjengelig for enhver etter at sensurvedtaket er kunngjort.

Kollegiets utdanningsutvalg vedtok i desember 2002 å nedsette et utvalg som skal utarbeide et forslag til kvalitetssikringssystem for utdanning ved UiB. Kvalitetsutvalgets leder er Leiv K. Sydnes. Når fakultetet har mottatt denne innstillingen til høring og fått inn innspill fra instituttene og fagmiljøene om sensurering av emneeksamener, vil fakultetets studiestyre i løpet av høstsemesteret utarbeide og vedta kjøreregler for bruk av sensorer.

Reformen er som kjent implementert og semesteret er kommet i gang før vi får vedtatt et sensurreglement for fakultetet. Hvordan fagmiljøene skal håndtere kvalitetskontroll av studentprestasjoner uten eller med redusert bruk av eksterne sensorer må derfor diskuteres og avgjøres på instituttene. I dette brevet vil vi gi tentative retningslinjer samt noen forslag og anbefalinger for hvordan emnesensurering kan gjennomføres. Dette gjelder for høstsemesteret 2003 inntil sentrale og fakultære retningslinjer foreligger.

 

Masteroppgaver og klagesaker
Ved bedømmelse av masteroppgaver og den avsluttende mastereksamen, og ved klagesaker skal det fortsatt være med minst to sensorer, hvorav minst en ekstern (se vedlegg 1: Universitetsloven, § 50 Eksamen og sensur).
Sensorarbeidet ved masteroppgaver skal ideelt sett også underligge en kvalitetskontroll. Et forslag er at sensor gir en skriftlig bedømmelse som også kandidaten får til orientering og eventuell kommentar. Til bedømmelse av masteroppgaven skal man helst ikke bruke tidligere doktorgradsstudenter fra samme institutt som ekstern sensor.

Eksterne sensorer
Valg av eksterne sensorer skjer i samarbeid mellom den administrativt ansvarlige, kursansvarlige eller veileder og leder for programstyre (evt. hovedprogramstyre). I den inneværende sensorperioden som varer ut 2004 velges sensorer fra den aktuelle listen som fakultetsstyret har godkjent, eventuelt kan tilleggsoppnevning foretas.

Ekstern kvalitetssikring og kontroll av karaktersetting
Bruk av eksterne sensorer er som nevnt obligatorisk for bedømmelsen av masteroppgaven og ved klagesaker. I alle andre tilfeller skal det brukes en eller flere sensorer etter fakultetets bestemmelse. Det er både et faglig og et økonomisk spørsmål om bruk av ekstern sensor er nødvendig, rimelig og formålstjenelig. Dersom det velges å bruke en ekstern sensor til kvalitetssikring, finnes det mange muligheter hvordan man kan redusere omfang av ekstern sensur for å spare tid og penger. For eksempel:

*       Ekstern sensor brukes for hele emneeksamen som før men bare i utvalgte emner

*       Ekstern sensor tar tilfeldige stikkprøver innen et emne over flere år

*       Ekstern sensur av de svakeste og beste besvarelser

*       Ekstern sensur på besvarelser ’på vippen’

*       Ekstern sensur av én besvarelse fra hvert karakternivå (kalibrering)

*       Ekstern sensur av bestemte deler av pensumet

*       Ekstern vurdering av opplegget for prøving og vurdering

Prodekan Tom Lindstrøm ved MN-fakultetet i Oslo beskriver i sitt notat ”Undervisning, eksamen og alt det der!” (datert 15.2.2003) et forslag for bruk av ekstern sensur til kvalitetssikring på vurderingsopplegget (se vedlegg 2).

Intern kvalitetssikring og kontroll av karaktersetting
Alle vitenskapelig ansatte ved fakultetet kan være sensor på emneeksamener. Både emneansvarlig og andre som har undervist på et emne, bør spørres om de også vil være sensor på det samme kurset. Det kan være to interne sensorer på en eksamen. Den andre sensoren kan da brukes som skissert under forrige avsnitt, dvs. på stikkprøver eller deler av pensumet, for å redusere arbeidsomfanget. I slike tilfeller kan det være hensiktsmessig å få en ekstern sensor til å vurdere eksamensopplegget.
Med mindre bruk av ekstern sensor er det viktig at eksamensoppgaver kvalitetssikres før eksamen ved at kollegaer fra fagmiljøet eller et medlem av programstyret ser gjennom oppgaven og vurderer den både språklig og faglig.

Muntlig eksamen
Muntlige eksamener kan gjennomføres alene av kursansvarlig eller andre vitenskapelig ansatte som har undervist på kurset. Det er ikke nødvendig å ha med en annen sensor i tillegg. Muntlige eksamener er i utgangspunkt offentlig dvs. at andre studenter kan delta som tilhørere (se vedlegg 1: Universitetsloven, § 50 Eksamen og sensur, pkt. 3). Dette er faktisk en god mulighet for å sørge for at det ikke kommer klager om formelle feil under eksamenen. Samtidig kan studenter som skal ta emnet til et senere tidspunkt få et inntrykk av nivå og gjennomføring av eksamenen. Det anbefales at det alltid er med en bisitter ved muntlig eksamen. Bisitter kan være en intern kollega eller stipendiat og vedkommende deltar ikke i karaktersettingen.

 

Informasjon til studenter
Vi mener at best mulig informasjon til studenter om alt som har med eksamen og sensurering å gjøre er i seg selv et ledd i kvalitetssikringen. I emnebeskrivelsen skal det blant annet opplyses om læringsmål, eksamenspensum, eksamensform og – omfang. I tillegg kan det for eksempel på emnets hjemmeside opplyses om sensurform og eventuelt utarbeidete retningslinjer til bruk for sensor ved den enkelte eksamen. Best mulig informasjon sørger for forutsigbare opplegg for eksamen og karaktersetting, og gjør det mer gjennomsiktig og betryggende for studentene.

 

 

Vennlig hilsen

 


Anne Marit Blokhus
Prodekan

 

 

 

 

 

Ingrid Solhøy
Prosjektleder, kvalitetsreform

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Vedlegg:

1.        Utdrag fra universitetsloven: § 50 Eksamen og sensur

2.        Utdrag fra notat datert 15.2.2003 fra prodekan Tom Lindstrøm ved MN-fakultetet, UiO

Vedlegg 1:
Utdrag fra Universitetsloven

 

§ 50. Eksamen og sensur, pkt. 1-5:

1.

Styret skal sørge for at studentenes kunnskaper og ferdigheter blir prøvet og vurdert på en upartisk og faglig betryggende måte. Vurderingen skal også sikre det faglige nivå ved vedkommende studium. Det skal være ekstern evaluering av vurderingen eller vurderingsordningene.

 

2.

Styret oppnevner sensor ved eksamen, prøve, bedømmelse av oppgave eller annen vurdering når resultatet inngår på vitnemålet eller innregnes i karakter for vedkommende studium. Det skal være minst to sensorer, hvorav minst en ekstern, ved bedømmelse av kandidatenes selvstendige arbeid i høgre grad.

 

3.

Den muntlige del av eksamener og prøver skal være offentlig med mindre hensynet til gjennomføringen av eksamenen eller prøven tilsier noe annet. Styret kan gjøre unntak fra regelen om offentlig eksamen i det enkelte tilfelle etter ønske fra vedkommende eksamenskandidat, når tungtveiende hensyn taler for det.

 

4.

Sensuren skal foreligge innen tre uker hvis ikke særlige grunner gjør det nødvendig å bruke mer tid. Styret selv kan gjøre unntak for enkelteksamener og kan i midlertidig forskrift etter nr. 7 fastsette en lengre frist når det ikke er mulig å skaffe det antall kvalifiserte sensorer som er nødvendig for å avvikle sensuren på tre uker. Styret selv kan i forskrift etter nr. 7 fastsette lengre frist for avhandlinger og tilsvarende større skriftlige arbeider.

 

5.

Ved ny sensurering etter § 51 nr. 2 og § 52 nr. 4 benyttes minst to nye sensorer, hvorav minst en ekstern. Endring kan gjøres både til gunst og ugunst for klager. Hvis den endelige karakter er fastsatt på grunnlag av både skriftlig og muntlig prøve, og klager får medhold i klage på sensuren over den skriftlige del av eksamenen, holdes ny muntlig prøve til fastsetting av endelig karakter.

 

Endret ved lover 19. juni 1997 nr. 84, 28. juni 2002 nr. 62 (i kraft 1. juli 2002 iflg. res. 28. juni 2002 nr. 638), 20. juni 2003 nr. 45 (i kraft 1. juli 2003 iflg. res. 20 juni 2003 nr. 712).

Vedlegg 2:

 

Utdrag fra notatet ”Undervisning, eksamen og alt det der!” (datert 15.2.2003)

Prodekan Tom Lindstrøm ved MN-fakultetet, UiO

 

 

Mitt forslag er at vi prøver å fange opp systematiske avvik i det kvalitetssikringssystemet vi nå skal konstruere. Etter hvert semester bør vi lage en samlet rapport som viser resultatene for alle kurs. Dersom det oppdages at karakterene i et kurs systematisk avviker fra det vanlige, bør instituttet få spørsmål om hva dette skyldes. I tillegg bør man kanskje kreve en uttalelse fra ekstern sensor. Hvis det kan dokumenteres at skjevheten skyldes rekrutteringen (for eksempel at kurset stort sett rekrutterer studenter som får meget gode karakterer i andre kurs), kan dagens praksis fortsette, hvis ikke må instituttet legge frem en plan for et nytt vurderingsopplegg. Vi må imidlertid vise et visst skjønn også her — det kan finnes kurs der det er andre gode grunner enn rekrutteringen til at resultatene avviker fra ECTS-skalaen, og der en omlegning kan virke ødeleggende på kursopplegget. Jeg vil også understreke at man aldri skal overkompensere ved å gi ekstra lette eller vanskelige eksamener for å ”rette opp” en tidligere skjevhet — siktemålet skal alltid være å finne frem til en best mulig praksis.

 

 

Hele notatet kan hentes på følgende web-adresse: http://www.matnat.uio.no/fakultetet/stm27/Dokumenter/Undervisning_vurdering.pdf