UiB : Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet : Studieinformasjon

Geofysikk


 

 

 

Meteorologi/Oseanografi

 


Den faste jords fysikk/seismologi

 

 

 

 

 

 

 

GFF 001 Innføring i meteorologi og oseanografi
GFF 240 Prosesser i snø og is
GFF 266 Fjernmåling i mikrobølgeområdet
GFF 275 Numerisk modellering
GFF 375 Videregående numerisk modellering


GFM 105 Anvendt mikro- og lokalmeteorologi
GFM 110 Meteorologi
GFM 210 Atmosfærens dynamikk I
GFM 220 Atmosfærens fysikk
GFM 255 Klimatologi - klimaendringer
GFM 310 Synoptisk meteorologisk laboratoriekurs
GFM 315 Atmosfærens dynamikk II
GFM 330 Modeller i mikro- og lokalmeteorologi
GFM 340 Strålingsprosesser i meteorologi og klimatologi
GFM 345 Fjernmålingsteknikker i meteorologi
GFM 355 Atmosfærens generelle sirkulasjon
GFM 360 Feltkurs i meteorologi

 


GFO 110 Oseanografi
GFO 210 Dynamisk oseanografi
GFO 220 Turbulens og turbulent diffusjon i havet
GFO 230 Fysisk oseanografi
GFO 250 Kjemisk oseanografi
GFO 255 Polar oseanografi
GFO 260 Fysisk - biologiske koplinger
GFO 265 Fjernmålingsteknikker i oseanografi
GFO 270 Dataanalyse i oseanografi
GFO 285 Fysisk oseanografi i fjorder
GFO 295 Vindgenererte overflatebølger
GFO 310 Feltkurs (undervisningstokt) i oseanografi

 

 

 

 

 

 

GFJ 180 Jordens fysikk
GFJ 181 Seismologi og gravimetri


GFJ 270 Anvendt seismologi
GFJ 274 Teoretisk seismologi
GFJ 275 Seismotektonikk
GFJ 276 Seismiske kilder og bølgeforplantning
GFJ 280 Paleomagnetiske metoder
GFJ 281 Innføring i paleomagnetisme
GFJ 282 Magnetisk og gravimetrisk modellering
GFJ 287 Potensialfelt-metoder i geofysikk
GFJ 290 Platetektonikk
GFJ 291 Prosessering av refleksjonsdata
GFJ 292 Elastiske bølger
GFJ 293 Seismisk datainnsamling
GFJ 294 Maringeofysisk feltkurs
GFJ 296 Tolkning av marinseismiske data
GFJ 297 Signal teori
GFJ 298 Reservoargeofysikk


GFJ 371 Seismisk risiko
GFJ 372 Seismisk instrumentering
GFJ 373 Asymptotiske metoder i seismologi
GFJ 374 Prosessering av jordskjelvdata
GFJ 375 Jordskjelvteknikk
GFJ 376 Seminar serie i seismologi
GFJ 377 Syntetiske seismogrammer
GFJ 383 Magnetisk stratigrafi
GFJ 387 Bergartsmagnetisme
GFJ 389 Analytisk paleomagnetisme
GFJ 393 Borehullsgeofysikk
GFJ 394 Lithosfærens rheologi og utvikling av kontinentalmarginer
GFJ 395 Fjernmåling av jordens tyngdefelt
GFJ 396 Invers teori for geofysisk dataanalyse
GFJ 397 Prosessering av seismiske data


GFJ 401 Seminar i faste jords fysikk
GFJ 403 Paleogeografi og geodynamikk

 

 

 

 

 

 

 

 

 

GFF 001 Innføring i meteorologi og oseanografi
Vekttall:
3
Semester: Vår
Bygger på: M 100
Vekttallsred.: 1 GFM 105 1 GFM 110 2 MNF 150
Forelesn.: 48 timer
Eksamen: Skriftlig 5 timer. Tillatte hjelpemidler: Kalkulator.
Innhold: Kurset omfatter oseanografidelen av MNF 150. I tillegg gir kurset en innføring i atmosfærens sammensetning og vertikalstruktur, klodens varmebalanse, luftforurensninger og klimaforandringer.
Mål: Kurset gir en elementær innføring i meteorologi og oseanografi, og kan inngå som en del av den tverrfaglige miljørelaterte 20-gruppa.

 

 

GFF 240 Prosesser i snø og is
Vekttall:
3
Semester: Høst
Bygger på: GFM 110, GFO 110
Forelesn.: 45 timer
Eksamen: Muntlig
Innhold: Emnet gir en innføring i fryse- og smelteprosesser (faseoverganger) for snø og is under ulike atmosfæriske og hydrosfæriske betingelser. Videre behandles fysiske prosesser som har betydning for likevektstilstanden eller som fører til endringer av struktur, tetthet og/eller kjemiske sammensetning.
Mål: Kurset er spesielt beregnet på cand.scient. studenter som har hovedfagsoppgave innenfor snø- og isforskning, polar meteorologi og polar oseanografi.

 

 

GFF 266 Fjernmåling i mikrobølgeområdet
Vekttall:
2
Semester: Vår
Bygger på: GFO 230
Forelesn.: 2 t/u
Eksamen: Muntlig Merknader: Forelesningene blir holdt på Nansen-senteret for miljø og fjernmåling.
Innhold: Syntetisk aperture radar (SAR), scatterometer, altimeter og mikrobølgeradiometer er instrumenter som i stadig større grad anvendes i satellitter for måling av geofysiske variable. I emnet gjennomgåes anvendelser og instrumentdesign, basert på nåværende og fremtidige metoder og systemer. Størst vekt blir lagt på måling av parametre over hav og sjøis.
Mål: Studentene skal beherske de grunnleggende teknikker som brukes innen mikrobølge - fjernmåling.

 

 

GFF 275 Numerisk modellering
Vekttall:
3
Semester: Vår
Bygger på: GFM 110, GFO 110, I 160
Forelesn.: 30 timer
Seminarer: 15 timer
Eksamen: Muntlig Godkjente oppgaver.
Innhold: Generelle egenskaper ved numeriske metoder til løsning av de partielle differensialligninger vi møter i meteorologi og oseanografi. Oversikt over metoder til initialisering, objektiv analyse og data-assimilasjon i numeriske modeller. Oversikt over numeriske modeller for havets og atmosfærens sirkulasjon samt værvarslingsmodeller.
Mål: Gi et grunnlag for å tolke resultater fra numeriske modeller, og for å kunne bruke numeriske metoder som et redskap til å løse problemer i meteorologi og oseanografi. Kurset egner seg som et ledd i forskerutdanning.

 

 

GFF 375 Videregående numerisk modellering
Vekttall:
3
Semester: Høst
Bygger på: GFF 275
Seminarer: 36 timer
Eksamen: Muntlig
Innhold: Objektiv analyse og data-assimilasjon. Statistisk behandling av data for anvendelse i numeriske modeller. Fra enkel funksjonstilpasning i rommet til avansert rom-tid variasjonsanalyse med mangesidige fysiske krav. Av spesielle grener kan nevnes adjungerte metoder og Kalman filtrering. Stoffet er teoretisk preget, men vil bli støttet med praktiske eksempler.
Mål: Seminaret skal gi en oversikt over metoder og grunnlag for data-assimilasjon i numeriske modeller og gi kjennskap til de siste nyvinninger på området. Det vil i første rekke egne seg for stipendiater som arbeider med numeriske modeller i oseanografi og meteorologi.

 

 

GFM 105 Anvendt mikro- og lokalmeteorologi
Vekttall:
3
Semester: Vår
Bygger på: M 100
Forelesn.: 45 timer
Eksamen: Skriftlig 5 timer. Tillatte hjelpemidler: Kalkulator.
Merknader: Forelesninger og øvinger tilsammen 3 timer.
Innhold: Forelesningene omhandler energiomsetning og transportprosesser i atmosfærens jordnære sjikt, herunder også transport av luftforurensninger. Spesielt tas det sikte på å vise hvordan lokale topografiske forhold og underlagets beskaffenhet virker på de meteorologiske elementene. I emnet inngår en kort innføring i målemetodikk og feltarbeid.
Mål: Emnet skal utvikle elementær innsikt i meteorologiske prosesser på og nær jordoverflaten, og er beregnet for studenter som har behov for kunnskaper om det atmosfæriske miljø som støtte i sine fagstudier.

 

 

GFM 110 Meteorologi
Vekttall:
5
Semester: Høst
Bygger på: M 117, FYS 131/FYS 101
Forelesn.: 75 timer
Lab.kurs: 8 timer
Øvelser: 15 timer
Eksamen: Skriftlig 6 timer. Må ha godkjent laboratoriekurs for å få gå opp til eksamen. Tillatte hjelpemidler: Kalkulator.
Merknader: Lab.kurs 8 timer totalt.
Innhold: I forelesningene gjennomgås atmosfærens sammensetning, termodynamikk, statikk og dynamikk; videre kondensasjon, nedbørsprosesser og stråling i atmosfæren, meteorologiske instrumenter og observasjoner, atmosfæriske fronter, lavtrykk og høytrykk, vær og skyer i forbindelse med lavtrykk og høytrykk, det midlere strømningsmønsteret i atmosfæren, og den globale energibalansen i atmosfæren.
Mål: Å gi en bred introduksjon i meteorologi.

 

 

GFM 210 Atmosfærens dynamikk I
Vekttall:
5
Semester: Vår
Bygger på: GFM 110, M 117
Forelesn.: 60 timer
Kollokvier: 15 timer
Eksamen: Skriftlig 6 timer. Tillatte hjelpemidler: Kalkulator.
Innhold: I forelesningene gjennomgås bevegelsesligningene, sirkulasjon og virvling, planetarisk grensesjikt, synoptisk struktur av høytrykk og lavtrykk, de kvasigeostrofiske ligningene, perturbasjonsmetoder, baroklin instabilitet. Videre gis en oversikt over atmosfærens energiligninger, fronter og frontogenese.
Mål: Emnet gir en innføring i de grunnleggende delene av dynamisk meteorologi. Videre gir det et grunnlag for videre studier i dynamisk meteorologi og numerisk modellering.

 

 

GFM 220 Atmosfærens fysikk
Vekttall:
5
Semester: Høst
Bygger på: GFM 110
Forelesn.: 75 timer
Eksamen: Muntlig Godkjente oppgaver.
Innhold: I forelesningene gjennomgås stråling i atmosfæren, kondensasjon og nedbørprosesser samt turbulens og energiflukser i atmosfærens grensesjikt.
Mål: Å gi en bred innføring i fysisk meteorologi som gir grunnlag for videre studier på hovedfagsnivå.

 

 

GFM 255 Klimatologi - klimaendringer
Vekttall:
2
Semester: Høst
Bygger på: GFM 110
Forelesn.: 30 timer
Eksamen: Skriftlig timer. Dersom det er færre enn 10 påmeldte, kan det bli muntlig eksamen.
Merknader: Forelesninger og seminarer 2 timer pr. uke.
Innhold: Emnet gir en innføring i studiet av klima og klimaendringer i ulike geologiske perioder og i historisk tid. Det globale energibudsjett og hvordan endringer i overflatetype (is, snø, vegetasjon etc.), i atmosfærens sammensetning (gass og aerosoler) og i astronomiske forhold kan føre til klimaendringer, vil bli drøftet. Ulike metoder for å studere klimaendringer og mulige virkninger av menneskenes virksomhet på det globale klima vil bli gjennomgått.
Mål: Kurset passer både for forskerutdanning og undervisning i skolen.

 

 

GFM 310 Synoptisk meteorologisk laboratoriekurs
Vekttall:
3
Semester: Høst
Bygger på: GFM 210
Obl. forut.: GFM 210
Forelesn.: 30 timer
Lab.kurs: 30 timer
Eksamen: Ingen Godkjente journaler kreves for å få kurset godkjent.
Merknader: Kurset er obligatorisk for alle hovedfagsstudenter i meteorologi. Obligatorisk fremmøte på forelesningene.
Innhold: Hensikten med kurset er å gi en innføring i metoder brukt for værvarsling med vekt på anvendelser av teori fra GFM 210 på observasjoner og resultater fra daglige numeriske simuleringer av atmosfæren. Kurset starter med praktisk innføring i de numeriske modellene som anvendes i værtjenesten, og innføring i visualisering på arbeidsstasjon av observasjoner, satellittinformasjon, analyser og prognoser. Med utgangspunkt i utvalgte værsituasjoner og det aktuelle været studeres utvikling av lavtrykk og fronter, og mesoskala fenomener knyttet til strøm over de skandinaviske fjell. Det skal også utføres varslingsoppgaver med verifikasjoner av varslene.
Mål: Gi innføring i moderne metoder for værvarsling.

 

 

GFM 315 Atmosfærens dynamikk II
Vekttall:
3
Semester: Vår
Bygger på: GFM 210
Forelesn.: 45 timer
Eksamen: Muntlig
Innhold: Kurset utgjør fordypende studier i dynamiske prosesser i atmosfæren på planetarisk, synoptisk og mesoskala. Det omfatter frie og tvungne svingninger i atmosfæren, syklogenese, generell sirkulasjon og tropisk dynamikk.
Mål: Kurset tar sikte på å bidra til forskerutdannelse i dynamisk meteorologi og videreutdannelse i meteorologi for værvarsling.

 

 

GFM 330 Modeller i mikro- og lokalmeteorologi
Vekttall:
3
Semester: Vår
Bygger på: GFM 220
Forelesn.: 45 timer
Eksamen: Muntlig
Innhold: I emnet behandles modeller for energiomsetning og vannhusholdning for ulike flatetyper, og modeller for virkningen av topografi og flatetyper på lokalklimaet.
Mål: Emnet er spesielt beregnet på cand.scient. studenter som har hovedfagsoppgave innenfor lokal- og mikrometeorologi.

 

 

GFM 340 Strålingsprosesser i meteorologi og klimatologi
Vekttall:
3
Semester: Uregelmessig (Vår)
Bygger på: GFM 220
Forelesn.: 45 timer
Eksamen: Muntlig
Innhold: Det globale strålingsbildet. Stråling fra solen. Solstråling i atmosfæren og ved jordoverflaten. Langbølget stråling i klar og skyet atmosfære. Vekselvirkning mellom stråling og aerosoler.
Mål: Emnet skal gi nødvendige kunnskaper for studenter med hovedoppgave med tilknytning til stråling.

 

 

GFM 345 Fjernmålingsteknikker i meteorologi
Vekttall:
2
Semester: Uregelmessig (Høst)
Bygger på: GFM 220
Forelesn.: 30 timer
Eksamen: Muntlig
Innhold: Kurset gir en innføring i anvendelse av lydbølger og forskjellige typer elektromagnetisk stråling til fjernmåling av bakketemperatur og av temperatur, vanndamp, skyer, nedbør, ozon, støv, vind og turbulens i atmosfæren. Den grunnleggende teorien bak slike kvantitative målinger behandles kort, med spesiell vekt på de problemene som knytter seg til signalenes transmisjon gjennom atmosfæren.
Mål: Studentene skal få kjennskap til de viktigste fjernmålingsmetodene som benyttes for å bestemme forskjellige atmosfæriske størrelser. Kurset er godt egnet som ledd i en forskerutdanning.

 

 

GFM 355 Atmosfærens generelle sirkulasjon
Vekttall:
2
Semester: Høst
Bygger på: GFM 210, GFM 220
Forelesn.: 30 timer
Eksamen: Muntlig
Innhold: I forelesningene/seminarene gjennomgås atmosfærens energiligninger midlet over tid og lengdegrad, dissipasjon, balanse og meridional transport av energi, spinn og vann, tilgjengelig energi og energitransformasjon, laboratoriemodeller og numerisk simulering av den generelle sirkulasjon. Noen utvalgte storskala fenomener beskrives/drøftes.
Mål: Emnet skal gi en forståelse av atmosfærens storstilte strømninger.

 

 

GFM 360 Feltkurs i meteorologi
Vekttall:
2
Semester: Vår
Bygger på: GFM 220
Feltkurs: 14 dager
Eksamen: Ingen Godkjent deltakelse og rapport. Karakter bestått/ikke bestått.
Innhold: I kurset benytter studentene måleutstyr for blant annet kartlegging av minimumstemperaturer i et område, sondering av vertikal struktur av det atmosfæriske grenselag og måling av strålingsflukser og turbulente flukser i atmosfærens grenselag.
Mål: Emnet tar sikte på å gi studentene forståelse av og øvelse i bruk av måleteknikk som benyttes i meteorologisk forskning, og hvordan felteksperiment skal bygges opp.

 

 

GFO 110 Oseanografi
Vekttall:
5
Semester: Høst
Bygger på: M 117, M 112
Forelesn.: 60 timer
Lab.kurs: 20 timer
Øvelser: 30 timer
Feltkurs: 1 dag
Eksamen: Skriftlig 6 timer. Godkjent journal. Tillatte hjelpemidler: Kalkulator.
Merknader: Laboratoriekurs over 20 timer + 1 dags tokt holdes intensivt.
Innhold: Teori for bevegelser og prosesser i havet, slik som stabilitet, strømmer, bølger og tidevann, blir gjennomgått. Jordrotasjonens innvirkning på havstrømmer er et sentralt tema. Basislikningene blir utledet på forelesningene. I laboratoriekurset gjennomgås virkemåten av oseanografiske instrumenter, målemetoder og databehandling. Karakteristiske bevegelseformer i havet blir simulert ved laboratorieforsøk.
Mål: Emnet gir grunnlag for videre studier i meteorologi og oseanografi. Det kan også være et støttefag for studenter i anvendt matematikk, marin biologi og marin geologi.

 

 

GFO 210 Dynamisk oseanografi
Vekttall:
5
Semester: Vår
Bygger på: GFO 110
Forelesn.: 60 timer
Øvelser: 30 timer
Eksamen: Skriftlig 6 timer. Godkjent journal for regneøvelser. Tillatte hjelpemidler: Kalkulator.
Innhold: Forelesningene gir en videre innføring i matematisk-fysisk modellering av bølger og strømmer i havet og virkningen av jordrotasjon, bunntopografi, friksjon og tetthetssjiktning gjennomgås. Videre behandles virkningen av vind- og tidevannskrefter.
Mål: Emnet gir gunnleggende teori for forståelse av havets dynamikk.

 

 

GFO 220 Turbulens og turbulent diffusjon i havet
Vekttall:
2
Semester: Høst
Bygger på: GFO 110
Forelesn.: 24 timer
Øvelser: 12 timer
Eksamen: Muntlig 4
Innhold: Grunnleggende teori til forståelse av turbulens som prosess og tilhørende energiomsetninger i havet. Det turbulente energispektrum. Kriterier for utvikling av turbulens i homogene og sjiktede væsker. Vindgenerert turbulens. Turbulens som årsak til den turbulente diffusjon. Turbulent diffusjon i fast og relativt koordinatsystem. Modeller for horisontal og vertikal turbulent diffusjon. En enkel pyknoklinmodell.
Mål: Emnet gir grunnlag for studier av en rekke vesentlige prosesser i havet. Det vil derfor være forutsetning for undervisningen i GFO 230 og en støtte for andre geofysiske emner. Spesielt vil emnet være nyttig for studier/tiltak med relevans til forurensning i sjø og hav.

 

 

GFO 230 Fysisk oseanografi
Vekttall:
3
Semester: Høst
Bygger på: GFO 110, GFO 220
Forelesn.: 36 timer
Øvelser: 9 timer
Eksamen: Muntlig
Innhold: Sjøvannets fysiske og kjemiske egenkaper, sjøvannets termodynamikk, forplantning av lys og lyd. I emnet inngår teori og manifestasjon av tidevannet, harmonisk analyse av tidevannsobservasjoner og bruk av de harmoniske konstanter til tidevannsobservasjoner. Emnet omfatter videre strålings- og massebalansen, energiutvekslingen mellom hav og atmosfære og energiomsetningene i havets indre. Vesentlig i denne sammenheng er den oseaniske sirkulasjon og vannmassene som inngår. Også mediterranske hav, randhav og fjorder blir behandlet i dette perspektivet.
Mål: Å oppnå en best mulig forståelse av de fysiske prosesser i havet. Kurset vil være et støttefag for andre geofysiske disipliner.

 

 

GFO 250 Kjemisk oseanografi
Vekttall:
3
Semester: Vår
Bygger på: K 001
Forelesn.: 28 timer
Lab.kurs: 10 timer
Øvelser: 16 timer
Eksamen: Skriftlig 5 timer. Må ha godkjente journaler for å gå opp til eksamen. Tillatte hjelpemidler: Kalkulator, periodisk system.
Innhold: Kurset vil generelt inneholde fysikalsk kjemi i sjøvann, redoks kjemi i sjøvann, kjemi i marine sedimenter, organisk biogeokjemi i havet, isotopgeokjemi og marine forurensinger. Det vil bli lagt vekt på kjemiske sporstoffer og deres betydning for påvisning av den globale havsirkulasjonen, kilder, transport og budsjetter av kjemiske stoffer i et hav, land og atmosfære system. Når det gjelder budsjetter vil hovedvekten bli lagt på den globale karbonsyklus. Regneøvelser vil være knyttet til forelesningene. Målsettingen er at det teoretiske stoffet skal konkretiseres og fordøyes gjennom regneøvelser og dermed øke forståelsen av fagfeltetet.
Mål: Emnet gir grunnlag for videre studier i oseanografi og meteorologi. Det kan også være et støttefag for studenter som tar anvendt kjemi, marin- og mikrobiologi og geologi.

 

 

GFO 255 Polar oseanografi
Vekttall:
5
Semester: Høst
Bygger på: GFO 210, GFO 220, GFO 230
Forelesn.: 60 timer
Øvelser: 15 timer
Eksamen: Skriftlig 6 timer. Tillatte hjelpemidler: Kalkulator.
Innhold: I forelesningene gjennomgås sirkulasjon og dynamikk for de polare havområdene inkludert Norskehavet og Grønlandshavet. Det gis en klimatisk diskusjon av feltene med en sammenligning av Arktis og Antarktis. Videre gjennomgås spesielle prosesser og problemstillinger knyttet til termodynamikk for kaldt sjøvann, teori for forskjellige diffusjonsmekanismer og grenseflateprosesser, dannelse av havis, varmebudsjettet for Arktis og Antarktis samt modeller for bunnvannsdannelse og klimavariasjoner.
Mål: Emnet gir en forståelse av de polare havområders betydning for den storstilte globale dypsirkulasjonen og for klimavariasjoner. Emnet egner seg for videre studier i geofysikk og forskerutdanning.

 

 

GFO 260 Fysisk - biologiske koplinger
Vekttall:
2
Semester: Vår
Bygger på: GFO 110
Forelesn.: 28 timer
Eksamen: Muntlig
Innhold: Emnet tar sikte på å gi innsikt i fysiske og biogeokjemiske koplinger på flere rom- og tidsskalaer fra viskositet til klimavariasjoner. Det fokuseres på hydrofysiske prosesser med tilhørende biogeokjemiske konsekvenser. Emnet omfatter også globale kjemiske og biologiske prosesser, men detaljkunnskapen er orientert mot de fysiske prosessene som styrer de biogeokjemiske sykler.
Mål: Emnet tar sikte på å gi en grunnleggende forståelse av fysisk-biogeokjemiske koplinger i havet.

 

 

GFO 265 Fjernmålingsteknikker i oseanografi
Vekttall:
3
Semester: Høst
Bygger på: GFO 230
Forelesn.: 30 timer
Øvelser: 4 timer
Eksamen: Muntlig Merknader: Ansvarlig institutt: Geofysisk institutt og Nansen senter for miljø og fjernmåling. Forelesninger/øvelser i 35 timer, derav 4 timer billedbehandling.
Innhold: Kurset gir innføring i anvendelse av passive og aktive fjernmålingsteknikker, med hovedvekten på bildedannende fly- og satellittinstrumenter. Metoder for korrigering av atmosfærebidrag, og for beregning av fysiske størrelser i havet og i isfylte farvann gjennomgåes, så som temperatur, bølger/vind, strøm, klorofyll, iskonsentrasjon. De viktigste geometriske og radiometriske korreksjoner blir behandlet og også benyttet i øvelsene på et bildebehandlingssystem. Her inngår videre bruk av 2-dimensjonale operatorer for støyfjerning, bildeskjerping og klassifikasjon.
Mål: Studentene skal beherske de grunnleggende fjernmålingsteknikker som benyttes innen oseanografi.

 

 

GFO 270 Dataanalyse i oseanografi
Vekttall:
3
Semester: Vår
Bygger på: GFO 110, GFO 220, GFO 230
Forelesn.: 30 timer
Eksamen: Muntlig
Merknader: Obligatorisk semesteroppgave.
Innhold: Emnet gir en innføring i kontinuerlig og diskret Fourier-analyse. Punktprøving av kontinuerlige tidsrekker og diskretisering av lineære systemer, samt analog og digital korrelasjonsteknikk og filtrering behandles. Teorien anvendes på oseanografiske problemstillinger.
Mål: Å gi studentene en innføring i relevante metoder som anvendes i analyse av oseanografiske data.

 

 

GFO 285 Fysisk oseanografi i fjorder
Vekttall:
3
Semester: Uregelmessig (Vår)
Bygger på: GFO 210, GFO 230
Forelesn.: 30 timer
Eksamen: Muntlig
Innhold: Grunnleggende trekk av sirkulasjon og vannmasser i norske fjorder. Generelle fysiske prosesser i fjorder. Modeller for fjordsirkulasjon. Energibudsjett for estuarin sirkulasjon i fjorder. Vannutvekslingen med kystvannet. Fornyingen av vannet under terskeldypet. Terskelfjordenes sykliske natur. De viktigste norske fjorders hydrografi. I emnet inngår obligatoriske øvelser og studentseminar.
Mål: Å gi et bredt grunnlag for praktisk og teoretisk innsikt i sirkulasjon og vannutveksling i fjorder. Emnet vil være et egnet grunnlag for ren og anvendt forskning i norske fjorder og kystfarvann.

 

 

GFO 295 Vindgenererte overflatebølger
Vekttall:
3
Semester: Uregelmessig (Høst)
Bygger på: GFO 210, GFO 220, GFO 230
Forelesn.: 30 timer
Øvelser: 15 timer
Eksamen: Muntlig
Innhold: Emnet omhandler lineær og ikke-lineær teori for tyngdebølger på dypt og grunt vann. Teorier for dannelsesmekanismer gjennomgås. Videre behandles observasjonsmetodikken og bearbeidelsen av bølgedata. Det statistiske grunnlag for tolkning av bølgeobservasjoner blir tatt opp og videreført i form av korrelasjons- og spektralanalyse. Modeller og metoder for bølgevarsling gjennomgås. I emnet inngår obligatoriske øvelser og studentseminar.
Mål: Emnet passer for forskerutdanning.

 

 

GFO 310 Feltkurs (undervisningstokt) i oseanografi
Vekttall:
2
Semester: Uregelmessig (Vår)
Bygger på: GFO 110, GFO 210, GFO 230
Feltkurs: 10 dager
Eksamen: Ingen Godkjent deltakelse og rapport. Karakter bestått/ikke bestått.
Merknader: Kurset er obligatorisk for alle hovedfagsstudenter i oseanografi.
Innhold: Kurset vil vesentlig gis i fjordfarvann, med en avstikker til havs, og gi øvelse i bruken av de vanligste oseanografiske instrumenter. Toktets varighet er 1-2 uker. Som en viktig del av kurset kommer planlegging før toktet, og databehandling og utarbeidelse av rapport etter toktet.
Mål: Hensikten med kurset er å gi studentene er innføring i hvordan man planlegger og utfører en oseanografisk undersøkelse.

 

 

GFJ 180 Jordens fysikk
Vekttall:
5
Semester: Vår
Bygger på: M 001/M 100
Forelesn.: 60 timer
Øvelser: 24 timer
Eksamen: Skriftlig 6 timer. Tillatte hjelpemidler: Kalkulator
Innhold: Innføring i seismiske, magnetiske og gravimetriske metoder til bestemmelse av jordens fysiske egenskaper, oppbygging og dynamikk. Videre behandles jordens størrelse, form og struktur, viskositet og elastiske egenskaper, tetthets- og temperaturfordeling, polvandring og aspekter ved jordens utviklingshistorie. De vanligste geofysiske letemetoder vil bli gjennomgått.
Mål: Gi studentene en bred innføring i den faste jords fysikk.

 

 

GFJ 181 Seismologi og gravimetri
Vekttall:
2
Semester: Høst
Bygger på: M 100, GFJ 180
Forelesn.: 30 timer
Øvelser: 10 timer
Eksamen: Skriftlig 4 timer. Tillatte hjelpemidler: Kalkulator
Innhold: Forelesningene i seismologi gir en innføring i elatisitetsteori, bølgeteori og stråleteori. Hastigheten til P- og S-bølger utledes for et isotropt elastisk materiale. Videre behandles refleksjon og transmisjon av normalt innfallende seismiske bølger mot en plan grenseflate. Forelesningene i gravimetri gjennomgår grunnleggende potensialteori. Det legges vekt på å klargjøre sentrale begreper og belyse den nære sammenhengen mellom gravimetri og fysisk geodesi. Av nyere metoder til bestemmelse av tyngdefeltet inngår både satellittaltimetri og flygravimetri.
Mål: Emnet gir en innføring i det matematiske og fysiske grunnlag for seismologi og gravimetri.

 

 

GFJ 270 Anvendt seismologi
Vekttall:
3
Semester: Høst
Bygger på: GFJ 181
Forelesn.: 39 timer
Eksamen: Skriftlig 5 timer. Tillatte hjelpemidler: Kalkulator
Innhold: Kurset gir en innføring i praktiske metoder i seismologi: seismisk instrumentering, seismiske kildeparametre og deres bestemmelse, jordskjelvmekanismer, seismiske bølger og jordens indre, samt varsling av jordskjelv.
Mål: Gi grunnleggende kjennskap til anvendte aspekter i seismologi.

 

 

GFJ 274 Teoretisk seismologi
Vekttall:
3
Semester: Høst
Bygger på: GFJ 181
Vekttallsred.: 1 GFJ 292
Forelesn.: 30 timer
Øvelser: 14 timer
Eksamen: Skriftlig 4 timer. Tillatte hjelpemidler: Kalkulator
Innhold: Emnet omhandler teorien for seismiske bølger. Spesielt vil refleksjon og transmisjon av P- og S-bølger langs en plan grenseflate bli gjennomgått, samt overflatebølger (Rayleigh- og Love-bølger). Deler av stråleteorien vil også bli omtalt.
Mål: Emnet omhandler teorien for seismisk bølgeutbredelse, og skal gi studentene kjennskap til de klassiske bølgetypene i et elastisk medium.

 

 

GFJ 275 Seismotektonikk
Vekttall:
1
Semester: Vår
Bygger på: GFJ 274/GFJ 270
Forelesn.: 15 timer
Eksamen: Skriftlig 4 timer.
Innhold: Kurset gir en innføring i platetektonikk med spesiell vekt på prosesser relatert til jordskjelv i forskjellige deformasjonsmiljøer som divergerte, konvergente, transcurrent og intraplate. I tillegg, vil jordskjelv- syklus, paleoseismologi og jordskjelvsprediksjon bli gjennomgått.
Mål: Gi en forståelse av geologiske prosesser relatert til jordskjelv.

 

 

GFJ 276 Seismiske kilder og bølgeforplantning
Vekttall:
3
Semester: Vår
Forelesn.: 44 timer
Eksamen: Muntlig
Innhold: Kurset inneholder avanserte matematiske beskrivelser av jordskjelvkilder og beregning av syntetiske seismogram i lagdelte media.
Mål: Gi studentene en god forståelse av hvorledes jordskjelvbølger oppstår og deres utbredelse i jorden.

 

 

GFJ 280 Paleomagnetiske metoder
Vekttall:
2
Semester: Vår
Bygger på: GFJ 180
Forelesn.: 10 timer
Lab.kurs: 50 timer
Eksamen: Ingen Godkjent journal. Bestått/ikke bestått.
Innhold: Kurset gir en innføring i metoder og instrumenter relevante for gjennomføringen av et hovedfag i paleomagnetisme. En kort teoretisk innføring blir gitt til hvert instrument og hver metode. Kurset gjennomføres ved å utføre en rekke (ca 10) øvelser. Laboratoriejournal skal godkjennes fortløpende underveis i kurset.
Mål: Studenten skal få den nødvendige forståelse for de grunnleggende måleinstrumenter og metoder som benyttes ved paleomagnetiske undersøkelser.

 

 

GFJ 281 Innføring i paleomagnetisme
Vekttall:
3
Semester: Vår
Bygger på: GFJ 180, G 101
Forelesn.: 36 timer
Seminarer: 12 timer Eksamen: Skriftlig 5 timer.
Merknader: GFJ 280 kan leses parallellt.
Innhold: Kurset gir en utdyping og videreføring av paleomagnetiske metoder introdusert i GFJ 180. Magnetiseringsprosesser i bergarter, analyse av paleomagnetiske retningsdata samt prinsipper for- og anvendelser av polvandringskurver, magnetisk polaritetstratigrafi og magnetisk fabric blir gjennomgått.
Mål: Studenten skal tilegne seg de nødvendige teoretiske kunnskaper for å kunne starte på et hovedfag i paleomagnetisme eller magnetisk stratigrafi.

 

 

GFJ 282 Magnetisk og gravimetrisk modellering
Vekttall:
2
Semester: Høst
Bygger på: GFJ 180
Forelesn.: 26 timer
Øvelser: 26 timer
Eksamen: Godkjente øvingsoppgaver. Karakter: bestått/ikke bestått.
Innhold: I kurset gjennomgås tolkning av magnetiske og gravimetriske data, dels ved hjelp av enkle modeller for to-dimensjonale geologiske kropper, dels ved bruk av interaktiv grafisk modellering for mer realistiske situasjoner. Det blir gitt veiledning i bruk av et PC-basert program, og øvingsoppgavene baserer seg på dette programmet.
Mål: Gi en forståelse av prinsippene for tolkning av reelle data og erfaring i bruk av relevant programvare.

 

 

GFJ 287 Potensialfelt-metoder i geofysikk
Vekttall:
3
Semester: Uregelmessig
Bygger på: M 112, GFJ 181
Forelesn.: 45 timer
Eksamen: Skriftlig 4 timer. Tillatte hjelpemidler: Kalkulator Merknader: Forelesningene inkluderer øvelser.
Innhold: Kurset viderefører og utdyper potensialfelt-teorien som ble introdusert i GFJ 181 og behandler metoder til å bestemme og beskrive jordens tyngdefelt. Dette omfatter løsningen av Laplace-likningen i sfæriske koordinater samt utviklingen av jordens gravitasjons-potensiale i en sfærisk harmoniske rekke. Virkemåten til forskjellige gravimetriske måleinstrumenter gjennomgås med hovedvekt på LaCoste & Romberg sjøgravimeter. Nøyaktig posisjonsbestemmelse utgjør en viktig del av geofysiske feltundersøkelser, spesielt ved gravimetriske målinger fra skip eller fly. Kurset gir derfor en innføring i presise navigasjonsmetoder med GPS. Jordens magnetfelt er også et potensialfelt og det vises kort hvordan deklinasjonen, inklinasjonen og den total feltintensiteten i et punkt på jorden kan utledes fra et magnetisk potensial. Til slutt skisseres måleprosedyrer og datareduksjon ved magnetiske undersøkelser
Mål: Videreføre grunnleggende teori og prinsippene bak innsamling og bearbeidelse av potensialfelt data.

 

 

GFJ 290 Platetektonikk
Vekttall:
5
Semester: Høst
Bygger på: GFJ 180, G 101
Forelesn.: 75 timer
Eksamen: Skriftlig 7 timer.
Innhold: I forelesningene gjennomgås global jordskjelvaktivitet, magnetiske, gravimetriske og varmestrøms målinger sett i sammenheng med geologiske og geokjemiske data. Dette danner grunnlaget for geodynamiske modeller av prosesser langs midthavsrygger, strøkforkastninger og øybuer som er plategrenser. Videre gjennomgås geofysiske og geologiske kriterier for å utlede platebevegelsen tilbake i geologisk tid og hvordan ulike bergarts-komplekser i en fjellkjede kan settes i en paleogeografisk sammenheng.
Mål: Emnet tar sikte på å gi et oversiktsbilde av hvilke geofysiske og geologiske indikasjoner vi har på aktive prosesser som best kan forklares ved en relativbevegelse mellom plater i jordens ytre del og hvordan platebevegelse kan settes i sammenheng med tidligere storskala geologiske hendelser som f.eks. dannelse av fjellkjeder.

 

 

GFJ 291 Prosessering av refleksjonsdata
Vekttall:
2
Semester: Høst
Bygger på: M 118, GFJ 293, GFJ 294
Forelesn.: 30 timer
Eksamen: Skriftlig 4 timer. Tillatte hjelpemidler: Kalkulator
Merknader: GFJ 293 og GFJ 294 kan leses samme semester.
Innhold: Emnet gir ei innføring i metodar og omgrep nytta i prosessering av seismiske refleksjonsdata.
Mål: Gje studentane kjennskap til grunnleggande teori og føresetnader for dei einskilde metodane, og til kva verknad prosesseringa har på dataene (t.d. ved brot på føresetnadene).

 

 

GFJ 292 Elastiske bølger
Vekttall:
2
Semester: Vår
Bygger på: GFJ 181, M 118
Forelesn.: 30 timer
Eksamen: Skriftlig 4 timer. Tillatte hjelpemidler: Kalkulator
Merknader: M 112 anbefales
Innhold: Kurset gjennomgår teorien for bølgeforplantning i elastiske, stratifiserte media. Det legges vekt på refleksjon og transmisjon av volumbølger (P og S) i isotrope og anisotrope modeller. Videre behandles grenseflatebølger og ulike modeller for anisotropi, samt bølgeforplantning i borehull.
Mål: Emnet gir en teoretisk innføring i elastiske bølger for videre studier innen refleksjonsseismikk og borehullsgeofysikk.

 

 

GFJ 293 Seismisk datainnsamling
Vekttall:
2
Semester: Høst
Bygger på: GFJ 181
Forelesn.: 32 timer
Eksamen: Skriftlig 4 timer. Tillatte hjelpemidler: Kalkulator
Merknader:
Innhold: Kurset omhandler virkemåten til seismiske kilder og mottakere, samt prinsippene bak innsamling av refleksjonsseismiske data. I tillegg inneholder kurset en gjennomgang av ulike trinn i databearbeidelse (prosessering) frem til en tolkbar (stacket) seismisk seksjon.
Mål: Gi studentene innføring i de grunnleggende prinsipper bak innsamling og prosessering av refleksjonsseismiske data.

 

 

GFJ 294 Maringeofysisk feltkurs
Vekttall:
1
Semester: Uregelmessig
Bygger på: GFJ 293
Forelesn.: 4 timer
Øvelser: 40 timer
Eksamen: Deltagelse på felt og godkjent rapport/oppgave. Karakter: bestått/ikke bestått
Merknader: Toktperiode: 2 døgn. GFJ 293 kan leses parallelt.
Innhold: Kurset tar sikte på å gi en praktisk innføring i bruk av maringeofysiske instrumenter. Hovedvekten er lagt på refleksjonsseismisk instrumentering. Prosessering av refleksjonsdata inngår som en obligatorisk del av kurset.
Mål: Feltkurset tar sikte på å demonstrere hvordan innsamling av refleksjonsseismiske data foregår, og gi deltagerne erfaring fra slike undersøkelser.

 

 

GFJ 296 Tolkning av marinseismiske data
Vekttall:
3
Semester: Høst
Bygger på: G 101, GFJ 180
Forelesn.: 30 timer
Øvelser: 20 timer
Eksamen: Skriftlig 5 timer. Tillatte hjelpemidler: Kalkulator
Innhold: Innføring og tolkning av marine refleksjonsseismiske og refraksjonsseismiske data fra ulike geologiske områder. Prosedyre og resultater beskrives i rapport. Oppgavegjennomgåing i obligatoriske kollokvier.
Mål: Gi studentene en innføring i grunnleggende prinsipper og kjennskap til tolkning av seismiske data. Emnet er nyttig også for dem som prosesserer seismiske data.

 

 

GFJ 297 Signal teori
Vekttall:
3
Semester: Vår
Bygger på: M 118
Forelesn.: 48 timer
Eksamen: Skriftlig 5 timer.
Innhold: I forelesningene gjennomgås den diskrete Fourier transformasjonen, Z-transformasjonen, Hilbert transformasjonen samt delay-egenskaper til digitale signaler og faktorisering av spektra. Videre gjennomgås null-fase filtrering og array-respons, rekursiv filtrering, dispersiv filtrering og optimal filtrering (minste kvadraters metode).
Mål: Emnet gir en teoretisk innføring i digital signalbehandling og skal gi studentene kjennskap til konstruksjon og virkemåte til ulike digitale filtre.

 

 

GFJ 298 Reservoargeofysikk
Vekttall:
2
Semester: Uregelmessig
Bygger på: GFJ 293, GFJ 296
Forelesn.: 30 timer
Eksamen: Skriftlig 4 timer.
Innhold: Emnet omhandler bruken av seismiske data til kartlegging og beskrivelse av reservoarer.
Mål: Gi studentene kjennskap til integrert bruk av borehullsdata og overflate-seismikk for prediksjon av litologi, porøsitet og porefyll.

 

 

GFJ 371 Seismisk risiko
Vekttall:
2
Semester: Vår
Bygger på: GFJ 274
Forelesn.: 20 timer
Øvelser: 10 timer
Eksamen: Muntlig
Innhold: I kurset blir teori og praksis for seismisk risiko-analyser gjennomgått, med vekt på dempning av seismiske bølger, bruk av akselerasjonsdata, statistisk teori for risiko-beregninger og seismiske risiko kart.
Mål: Gi forutsetninger for å utregne seismisk risiko.

 

 

GFJ 372 Seismisk instrumentering
Vekttall:
3
Semester: Vår
Bygger på: GFJ 180
Forelesn.: 20 timer
Øvelser: 50 timer
Eksamen: Skriftlig 5 timer. Tillatte hjelpemidler: Kalkulator
Innhold: Kurset gir en praktisk innføring av installasjon, kalibrering og operasjon av seismiske instrumenter. Kurset vil demonstrere instrumenter som brukes i seismologi. Det vil bli forelest i grunnleggende teori, inklusive elektronikk, elektronisk signal-behandling, signaltransmisjon, A/D konvertere, samplingteori og seismiske sensorer. Hovedparten av kurset består av praktiske øvelser.
Mål: Gi en praktisk innføring av instrumenter brukt i seismologi.

 

 

GFJ 373 Asymptotiske metoder i seismologi
Vekttall:
2
Semester: Uregelmessig
Bygger på: GFJ 274, M 112, M 102
Forelesn.: 45 timer
Eksamen: Muntlig
Innhold: I forelesningene gjennomgås teorien for asymptotiske metoder anvendt på seismisk stråleteori og diffraksjonsteori, samt kaustikker og dynamisk stråletrassering. Dessuten gjennomgås algoritmer for løsning av to-punkts problemer.
Mål: Emnet skal gi studentene en innføring i asymptotiske metoder basert på stråleteori med et relativt enkelt presentasjonsnivå.

 

 

GFJ 374 Prosessering av jordskjelvdata
Vekttall:
2
Semester: Høst
Bygger på: GFJ 270
Forelesn.: 20 timer
Øvelser: 20 timer
Eksamen: Skriftlig 4 timer. Tillatte hjelpemidler: Kalkulator
Innhold: Kurset gir øvelse i å benytte standard analyser brukt ved seismiske observatorier. Kurset er i hovedsak et laboratoriekurs der vanlige seismiske analysemetoder og regnemaskinprogrammer blir gjennomgått. Spesielt behandles operasjon av analoge og digitale seismiske stasjoner, bestemmelse av hypocenter og magnitude, seismiske databaser, makroseismiske data samt internasjonal datautveksling.
Mål: Gi praktisk kjennskap til analysemetoder i seismologi.

 

 

GFJ 375 Jordskjelvteknikk
Vekttall:
3
Semester: Vår
Bygger på: GFJ 274, GFJ 270
Forelesn.: 42 timer
Eksamen: Muntlig
Merknader: GFJ 371 anbefales og kan leses samme semester.
Innhold: Kurset gir en innføring i jordskjelvteknikk med spesiell vekt på dynamiske prosesser relatert til løsavsetninger, analyse av jordrespons, lokale effekter og design jord-bevegelse. I tillegg, vil liquefaction og problemer relatert til jordskred bli gjennomgått.
Mål: Gi studentene et grunnlag for å forstå geotekniske og jordskjelvtekniske problemer.

 

 

GFJ 376 Seminar serie i seismologi
Vekttall:
2
Semester: Vår
Seminarer: 20 timer
Eksamen: Ingen Godkjent deltakelse. Karakter bestått/ikke bestått.
Merknader: Undervisningen vil bestå av seminarer fortrinnsvis gitt av hovedfags- og doktorgrads-studenter. En utdypende diskusjon vil etterfølge hvert seminar med aktiv deltakelse av studenter.
Innhold: Emnet vil ta opp forskjellige temaer fra ny eller pågående forskning innen hele bredden av seismologisk forskning med spesiell vekt på relevante oppgavetemaer.
Mål: Å gi studentene innsikt i dagens forskning i seismologi, og å gi studentene øvelse i muntlig presentasjon av fagstoff, samt innspill og ideer til gjennomføringen av hovedfag/doktorgrads oppgaven.

 

 

GFJ 377 Syntetiske seismogrammer
Vekttall:
2
Semester: Høst
Bygger på: GFJ 274,GFJ 276
Forelesn.:10 timer
Øvelser: 10 timer
Eksamen: Muntlig
Innhold: Emnet behandler en del mye brukte metoder for å beregne den seismiske responsen av kjente jordmodeller og kilder. Metoder som bygger på stråleteori forutsettes kjent fra GFJ 274 og vil ikke bli dekket i dette kurset. De metoder som behandles tar alle utgangspunkt i bølgeligningen for et elastisk medium. Det vil bli lagt størst vekt på endelig differense metoder, men andre teknikker spesielt utviklet for horisontalt lagdelte media vil også bli behandlet.
Mål: Gi den nødvendige faglige bakgrunn for at kandidaten kan gjøre bruk av syntetiske seismogrammer under sitt hovedfagsstudium.

 

 

GFJ 383 Magnetisk stratigrafi
Vekttall:
3
Semester: Uregelmessig
Bygger på: GFJ 281
Forelesn.: 36 timer
Seminarer: 8 timer
Eksamen: Muntlig
Innhold: Kurset gir en innføring i karakteristiske stratigrafiske variasjoner av de mest vanlige magnetiske parametrene; susceptibilitet, sekular-variasjon, ekskursjoner og polaritet. Det blir også gitt en kort innføring i de mest vanlige magnetiseringsprosessene i sedimenter fra en rekke avsetningsmiljø; DRM, pDRM, CRM og FRM. Anvendelser av magnetisk parametre for lito- og kronostratigrafisk korrelasjoner blir behandlet.
Mål: Studenten skal få en forståelse for det empiriske grunnlaget for anvendelsen av magnetostratigrafiske metoder på geologiske problemstillinger.

 

 

GFJ 387 Bergartsmagnetisme
Vekttall:
3
Semester: Vår
Bygger på: GFJ 281, FYS 011
Forelesn.: 36 timer
Seminarer: 8 timer
Eksamen: Muntlig
Innhold: Kurset er en videreføring av GFJ281 og består av en teoretisk (2 vt) og anvendt (1 vt) del. Den teoretiske delen behandler sentrale deler av magnetostatikken, domene-teori, magnetiske faseoverganger av 1. orden, magnetisk relaksasjon og krystallinsk og formbetinget anisotropi til den magnetiske susceptibilitet. Den anvendte delen behandler magnetiseringsprosesser i naturen og diagnostiske egenskaper for identifikasjon av de vanligste remanensbærende mineraler.
Mål: Studenten skal få en god forståelse for teoretiske modeller for remanensdannende prosesser, samt kjenne til de diagnostiske egenskapene til de vanligste remanensbærende mineralene og deres oksydasjonsprodukter.

 

 

GFJ 389 Analytisk paleomagnetisme
Vekttall:
2
Semester: Uregelmessig
Bygger på: GFJ 281, GFJ 290
Forelesn.: 16 timer
Øvelser: 12 timer
Feltkurs: 3 dager
Eksamen: Muntlig
Merknader: Kollokvier er inkludert i øvelsene.
Innhold: Emnet er en videreføring av GFJ 281 med vekt på anvendelse av paleomagnetisme i paleogeografiske rekonstruksjoner og lokale tektoniske problemstillinger. Utvalgte arbeider vil bli kollokvert. Feltkurset gir en innføring i metoder for innsamling av materiale til paleomagnetiske undersøkelser.
Mål: Studenten skal få et grunnlag for å kunne arbeide selvstendig og kritisk innenfor den paleomagnetiske metode.

 

 

GFJ 393 Borehullsgeofysikk
Vekttall:
3
Semester: Uregelmessig
Bygger på: GFJ 181, GFJ 293
Forelesn.: 36 timer
Eksamen: Muntlig
Innhold: Emnet omhandler måleteknikker, databearbeidelse og tolkning av seismiske og gravimetriske målinger i brønner.
Mål: Gi studentene kjennskap til den praktiske anvendelse av borehullsgeofysikk i lete- og produksjonsbrønner.

 

 

GFJ 394 Lithosfærens rheologi og utvikling av kontinentalmarginer
Vekttall:
2
Semester: Uregelmessig
Bygger på: GFJ 180, GFJ 296
Forelesn.: 40 timer
Eksamen: Muntlig
Innhold: I kursets første del gis en oversikt over karakteristiske trekk ved kontinentale riftsoner og de ulike modeller for fundamentale fysiske prosesser i forbindelse med rifting og utvikling av kontinentalmarginer. I kursets andre del gjennomgås Norskehavets og Polhavets fysiografi, sedimentfordeling og problematikken omkring jordskorpegrensen mellom kontinent og osean, mikrokontinenter og platetektoniske rekonstruksjoner.
Mål: Emnet setter utviklingshistorien for kontinentalmarginen utenfor Norge inn i et generelt rammeverk av fysiske prosesser og geologiske hendelser.

 

 

GFJ 395 Fjernmåling av jordens tyngdefelt
Vekttall:
3
Semester: Uregelmessig
Bygger på: M 112
Forelesn.: 45 timer
Eksamen: Muntlig
Innhold: Emnet omfatter potensialteori og fysisk geodesi. Prinsippene for hvordan satellitter benyttes i studiet av jordens tyngdefelt gjennomgås med hovedvekt på satellittaltimetri. Videre behandles metoder for tyngdekonvertering av geoidehøyder. Disse omfatter både rom-domene metoder som minste kvadraters kollokasjon og løsninger i bølgetallsdomenet.
Mål: Emnet gir innsikt i og resultater av nye metoder til beskrivelse av jordens tyngdefelt.

 

 

GFJ 396 Invers teori for geofysisk dataanalyse
Vekttall:
3
Semester: Vår
Bygger på: M 102
Forelesn.: 42 timer
Eksamen: Muntlig
Innhold: Emnet gir ei innføring i ulike metodar/strategiar for løysing av inverse problem. Hovudvekta blir lagt på linære problem med normalfordelte data, og det blir m.a. diskutert eintydighet, usikkerhet, oppløysing og bruk av a priori-informasjon i ulike situasjoner.
Mål: Målgruppa for emnet er studentar som nyttar inverse metodar i hovudfags- eller doktorgrads-arbeidet.

 

 

GFJ 397 Prosessering av seismiske data
Vekttall:
3
Semester: Uregelmessig
Bygger på: GFJ 291, GFJ 297
Forelesn.: 44 timer
Eksamen: Muntlig
Innhold: I forelesningene gjennomgås teorien for refleksjon og transmisjon av plane bølger i et horisontalt lagdelt akustisk medium, samt inversjon av refleksjonsdata. Videre gjennomgås teorien for hastighetsfiltrering og ekstrapolasjon av bølger i et inhomogent medium, samt migrasjon av seismiske profiler (tids- og dybde-migrasjon). Dessuten gjennomgås p-tau transformasjonen (slant-stacking).
Mål: Emnet gir en teoretisk innføring i seismisk prosessering og skal gi studentene kjennskap til konstruksjon og virkemåte til prosesseringsmetoder basert på den akustiske bølgeligningen.

 

 

GFJ 401 Seminar i faste jords fysikk
Vekttall:
2
Semester: Uregelmessig
Seminarer: 30 timer
Eksamen: Muntlig
Merknader: Emnet kan benyttes som spesialpensum ved avsluttende hovedfagseksamen, eller som en del av dr.scient. utdanningen.
Innhold: Emnet tar opp nyere forskning innenfor petroleumsgeofysikk, og innholdet vil variere fra år til år. Emnet blir gitt i form av forelesninger, seminarer og/eller gjesteforedrag. Det blir lagt vekt på å gi en nødvendig innføring i problemstillingen for de som ikke selv er spesialist i emnet.
Mål: Å gi studenten innsikt i forskningen innen andre grener av petroleumsgeofysikk enn egen spesialitet.

 

 

GFJ 403 Paleogeografi og geodynamikk
Vekttall:
2
Semester: Uregelmessig
Forelesn.: 20 timer
Øvelser: 6 timer
Eksamen: Muntlig
Innhold: Kurset gir en innføring i grunnleggende metoder til å modellere kontinentenes bevegelser, samt å identifisere tektonisk hendelser gjennom geologisk tid. Det gis en oversikt over paleogeografi og de viktigste geologiske hendelser gjennom Neoproterozoisk og Phanerozoisk tid, dannelse og nedbrytning av superkontinenter (Rodinia, Gondwana og Pangea), dannelsen av Kaledonidene og senere riftepisoder i Nord-Atlanteren, samt en innføring i geodynamiske prosesser (drivkrefter og interaksjon mellom skorpe-mantel). Undervisningen gis konsentrert, og omfatter forelesninger (4 timer daglig i en uke), samt kurs i bruk av paleogeografisk programvare. Forkunnskaper: Grunnleggende geologi. Kurset kan holdes på engelsk ved behov.
Mål: Studentene skal få innsikt i metoder og problemstillinger knyttet til paleogeografiske rekonstruksjoner, og en oppdatert beskrivelse av jordens paleogeografi.

 

 

Tilbake til innholdsside "Studiehåndbok"