I 110 Grunnkurs i databehandling
I 114 Datamaskinar
I 115 Operativsystem og systemprogramvare
I 120 Algoritmer, datastrukturar og programmering
I 122 Systemkonstruksjon
I 124 Prosjekt i programmering
I 125 Innføring i programomsetjing
I 126 Databasar og datamodellering
I 127 Innføring i logikk
I 128 Elementær logikk
I 142 Datanett
I 145 Grunnleggjande kodar
I 160 Numeriske metodar
I 161 Numerisk analyse
I 170 Modellering og optimering
I 172 Innføring i optimeringsmetodar
I 181 Søking og maskinlæring
I 191 Databehandling og samfunn
I 192 Brukargrensesnitt

I 210 Datamaskinteori
I 220 Programspesifikasjon og -verifikasjon
I 222 Semantikk til programmeringsspråk
I229 Utvalde emne i programutviklingsteknologi
I 234 Algoritmer
I 235 Kompleksitetsteori
I 236 Parallelle algoritmer
I 239 Utvalde emne i algoritmer og kompleksitet
I 243 Kodeteori
I 247 Kryptologi
I 249 Utvalde emne i kodeteori og kryptografi
I 260 Numerisk lineær algebra
I 263 Numerisk løysing av partielle differensiallikningar
I 264 Numerisk approksimasjonsteori
I 265 Differansmetodar for initialverdi problem
I 269 Utvalde emne i numerisk analyse
I 273 Kombinatorisk optimering
I 274 Optimeringsmetodar
I 279 Utvalde emne i optimering
I 283 Metodar i bioinformatikk
I 289 Utvalde emne i bioinformatikk
I 291 Grafisk databehandling
I 299 Utvalde emne i informatikk

I 110 Grunnkurs i databehandling
Vekttall: 5
Semester: Høst + Vår

Bygger på: M 100
Forelesn.: 56 timer
Øvelser: 56 timer
Eksamen: Skriftlig 6 timer. Godkjente obligatoriske oppgaver. Tillatte hjelpemidler: Alle skrevne og trykte hjelpemidlar
Innhold: Emnet gjev ei grunnleggjande innføring i algoritmeomgrepet, program- og datastrukturar og programmering. Studentane blir gitt innføring i eit høgnivå programmeringsspråk. Det blir lagt vekt på ei velforma og korrekt oppbyggjing av programma. Øvingsopplegget er arbeidskrevjande med fleire obligatoriske oppgåver og det er føresetnaden at studentane gjer utstrakt bruk av datamaskinar utanom gruppeøvingane.
Mål: Å lære studentane opp til å løyse problem med bruk av datamaskin, og til å lære gode programmeringsteknikkar og metodar. Emnet er ein del av emnegruppa i informatikk.

I 114 Datamaskinar
Vekttall: 2
Semester: Vår
Bygger på: I 110
Vekttallsred.: 2 I 113
Forelesn.: 52 timer
Øvelser: 24 timer
Eksamen: Skriftlig 4 timer. Godkjende obligatoriske oppgåver. Antall oppmeldte studenter vil være avgjørende for eksamensformen.
Merknader: Dersom det er færre enn 10 deltagere kan det bli muntlig eksamen
Innhold: Faget gir ei innføring i oppbygging og verkemåte for datamaskinar. Beskriving av funksjonelle og fysiske delar av datamaskinen. Digital logikk. Buss-system. Interne og eksterne lager. Inn-/ut-system. CPU (ALU, heiltal og flyttal, maskininstruksjonar, programmeringsmetodikk, CPU-struktur og funksjon). Kontrolleiniga. Moderne arkitektur (RISC, fleirprosessorsystem).
Mål: Studentane skal få ei forståing for den logiske oppbygginga av ein datamaskin. Faget skal gi ei innsikt i samanhengen mellom høgnivåspråk, maskinært språk og maskinkode.

I 115 Operativsystem og systemprogramvare
Vekttall: 2
Semester: Høst
Bygger på: I 110 og I 114
Vekttallsred.: 2 I143
Forelesn.: 48 timer
Øvelser: 48 timer
Eksamen: Skriftlig 4 timer. Godkjende obligatoriske oppgåver. Antall oppmeldte studenter vil være avgjørende for eksamensformen.
Merknader: Dersom det er færre enn 10 deltagere kan det bli muntlig eksamen
Innhold: Oversikt over ulike typar operativsystem. Intern struktur i operativsystem. Parallelle prosessar. Synkronisering. Enkel parallellprogramering. Vranglås. Administrasjon av prosessar, indre lager og bakgrunnslager. Kjøreplanalgoritmar. Virtuelt lager. Filsystem og filadministrasjon. Styrespråket UNIX med praktiske øvingar. Prosesskomunikasjon v.h.a. systemkall.
Mål: Studentane skal få grunnleggjande kunnskapar om korleis ressursane til ein datamaskin kan best organiserast og administrerast. Desse kunnskapane skal gi bakgrunn for bruk, evaluering og drift av eksisterande operativsystem.

I 120 Algoritmer, datastrukturar og programmering
Vekttall: 5
Semester: Høst
Bygger på: I 110
Forelesn.: 48 timer
Øvelser: 36 timer
Eksamen: Skriftlig 6 timer. Godkjende obligatoriske oppgåver.
Innhold: Metodar for oppdeling, dokumentasjon og konstruksjon av program (abstrakte datatypar/objektorientering), og innføring i klassiske datastrukturar og algoritmer med kompleksitetsanalyse.
Mål: Studentane skal kjenne til og kunne bruke prinsipp for oppdeling og konstruksjon av større programsystem (elementær "Software engineering"). Dette kurset er sentralt for alle vidare studiar i informatikk. Kurset tilbyr eit minstemål av bakgrunn for sjølvstendige programmeringsoppgåver.

I 122 Systemkonstruksjon
Vekttall: 5
Semester: Uregelmessig (Vår)
Bygger på: I 120
Forelesn.: 72 timer
Eksamen: Muntlig Godkjende obligatoriske oppgåver. Talet på oppmelde studentar vil vera avgjerande for eksamensforma.
Merknader: Dersom det er fleire enn 20 deltakarar kan det bli skriftleg eksamen.
Innhold: Emnet er praktisk retta og gjev ei innføring i konstruksjon av programsystem. Det blir lagt vekt på gruppearbeid ved at større oppgåver blir løyst i grupper. I tillegg til systemvedlikehaldsproblematikk og administrasjon blir modellar for livssyklus til programvare gjennomgått, og utgjer til saman det teoretiske grunnlaget. Det blir lagt vekt på objektorienterte metodar.
Mål: Studentane skal få grundig innføring i feltet software engineering, spesielt ei forståing av kvifor det er vanskeleg å utvikle og vedlikehalde store programsystem med lang levetid. Studentane skal bli i stand til å utvikle slike system ved å bruke metodar og teknikkar gjennomgått i kurset. I tillegg skal studentane bli i stand til å arbeide i ei gruppe som er ansvarleg for programutviklinga.

I 124 Prosjekt i programmering
Vekttall: 3
Semester: Uregelmessig
Eksamen: Semesteroppgave Bestått/ikkje bestått.
Merknader: Obligatorisk føresetnad: 20 vekttal informatikk.
Innhold: Eit programmeringsarbeid blir spesifisert, og skal implementerast i samråd med ein rettleiar ved instituttet.
Mål: Å gi studentane trening i å utføre større programmeringsoppgåver.

I 125 Innføring i programomsetjing
Vekttall: 5
Semester: Uregelmessig (Høst)
Bygger på: I 120
Forelesn.: 48 timer
Øvelser: 24 timer
Eksamen: Skriftlig 6 timer. Godkjende obligatoriske oppgåver. Antall oppmeldte studenter vil være avgjørende for eksamensformen.
Merknader: Dersom det er færre enn 10 deltagere kan det bli muntlig eksamen
Innhold: Emnet gjev innføring i konstruksjon av ein programomsetjar (kompilator) med vekt på teknikkar for analyse og omsetjing av program. Emnet gjev oversyn over verktøy som kan brukast til dette formålet. Sentralt står
semesteroppgåva som gjev praktisk øving i bruk av slike verktøy der det krevst analyse av strukturerte inndata, t.d. tolking av kommandoar i eit operativsystem, spørjing i ein database, mønster-attkjenning i tekst, og utvikling av kompilator for programmeringsspråk for bestemte formål.
Mål: Studentane skal forstå heile prosessen som omfattar omsetjing av program på høgnivåspråk til maskinkode. Dei skal bli i stand til å bruke verktøy som i mange høve kan lette arbeidet med å utvikle programvare.

I 126 Databasar og datamodellering
Vekttall: 5
Semester: Uregelmessig (Høst)
Bygger på: I 120
Forelesn.: 48 timer
Øvelser: 24 timer
Eksamen: Skriftlig 6 timer. Godkjende obligatoriske oppgåver. Antall oppmeldte studenter vil være avgjørende for eksamensformen.
Merknader: Dersom det er færre enn 10 deltagere kan det bli muntlig eksamen
Innhold: Emnet gjev innføring i metodar for organisering, strukturering, representasjon og lagring av store informasjonsmengder. Hovudvekta blir lagt på teknikkar for datamodellering, samt teorien for relasjonsdatabasar. Andre viktige tema er relasjonsalgebra, databasespråk, lagringsmedia og lagringsmetodar.
Mål: Ved hjelp av datamodellering skal studentane bli i stand til å føreslå fornuftige datastrukturar på grunnlag av ustrukturert informasjon om eit gitt problemområde. Dei skal bli i stand til å realisere og bruke desse strukturane ved hjelp av eit databaseverktøy.

I 127 Innføring i logikk
Vekttall: 5
Semester: Vår
Bygger på: I 110
Vekttallsred.: 2 I 123
Forelesn.: 56 timer
Øvelser: 28 timer
Eksamen: Skriftlig 6 timer. Antall oppmeldte studenter vil være avgjørende for eksamensformen.
Merknader: Dersom det er færre enn 10 deltagere kan det bli muntlig eksamen
Innhold: Emnet gjev ei innføring i elementære omgrep innan utsagnslogikk og første ordens predikatlogikk. Ein tek opp høvet mellom syntaks og semantikk, resonnementsystem og bevisstrategiar, samt kompletthetsomgrepet. Ein vil og sjå på elementære bruk innan informatikk, som logikkprogrammering og formell spesifikasjon.
Mål: Emnet tar sikte på å gi studentane ei forståing av grunnleggande omgrep og teknikkar frå formell-logikk som vert nytta innan ymse greinar av informatikk. Forståing av grunnleggande omgrep frå logikk er nyttig for alle informatikkstudentar. Spesielt gir kurset det naudsynte grunnlaget for vidare studium innan teoretisk databehandling.

I 128 Elementær logikk
Vekttall: 3
Semester: Vår
Bygger på: I 110
Vekttallsred.: 3 I 127
Forelesn.: 36 timer
Øvelser: 18 timer
Eksamen: Skriftlig 5 timer. Antall oppmeldte studenter vil være avgjørende for eksamensformen.
Merknader: Dersom det er færre enn 10 deltagere kan det bli muntlig eksamen
Innhold: Kurset gjev ei innføring i elementære omgrep innan: - enkel mengdeteori - ordningsrelasjoner og induksjon - Turing maskinar - syntaks og semantikk for utsagnslogikk Ein fokuserer på omgrep om formelle språk, system og bevis, sunnhet og fullstendighet av eit formelt kalkyle, samt avgjørbarhet.
Mål: Logiske språk og omgrep, sjølv om dei ofte ikkje dukker opp eksplisitt, danner ein basis for veldig mange område innan informatikk/matematikk. Kurset skal gje elementære kunnskapar om slike omgrep som ein nesten heilt sikkert vil finne igjen seinare i studiet av informatikk/matematikk. Det tilsvarer første del av I 127 og er sikta mot dei studentane som ikkje treng heile 5 vekttall i logikk. Forelesingane er felles med I 127 men vert avslutta tidlegare.

I 142 Datanett
Vekttall: 5
Semester: Høst
Bygger på: I 110
Forelesn.: 48 timer
Øvelser: 24 timer
Eksamen: Skriftlig 6 timer. Godkjende obligatoriske oppgaver. Antall oppmeldte studenter vil være avgjørende for eksamensformen.
Merknader: Fordel med elementære kunnskapar i statistikk og kombinatorikk. Dersom det er færre enn 10 deltagere kan det bli muntlig eksamen
Innhold: Ei innføring i og oversikt over dei viktigaste omgrepa i datanett. Emnet tek for seg problem som er aktuelle på ymse nivå i ein lagdelt kommunikasjonsmodell, og korleis desse problema kan løysast.
Mål: Emnet skal gi grunnlag for vidare fordyping innanfor datakommunikasjon.

I 145 Grunnleggjande kodar
Vekttall: 5
Semester: Høst
Bygger på: I 110 og M 123
Vekttallsred.: 2 I 144 1 I 245 1 I246
Forelesn.: 48 timer
Øvelser: 28 timer
Eksamen: Skriftlig 6 timer. Godkjend
Semester:oppgåve. Dersom det er færre enn 10 deltakarar kan det verta munnleg eksamen.
Innhold: Kurset gir ei innføring i kryptologi og kodeteori. Kryptologi er læra om korleis meldingar kan haldast hemmelege på ein slik måte at dei berre kan lesast med ein hemmeleg nøkkel. Fram til 1977 vart slike kodar i hovudsak brukt i militær kommunikasjon og dei spela m.a. ei viktig rolle i andre verdskrigen. I 1977 vart såkalla offentleg nøkkel system (public key) oppfunnen. I desse har ein person to nøklar, ein offentleg som kan brukast til kryptering av alle som vil senda ei melding til personen og ein hemmeleg som berre personen sjølv kjenner og som han kan bruka til dekryptera meldinga. Slike system kan og brukast til å konstruere digitale signaturar som er den elektroniske varianten av handskrivne signaturar. Både klassiske og moderne kryptosystem vert i dag brukt i stor grad over heile verda. T.d. vert digitale signaturar brukt ved betaling i handel over internettet. Kodeteori er læra om korleis meldingar kan representerast (kodast) slik at feil som oppstår ved overføring eller lagring av data kan automatisk korrigerast. Slike system er grunnleggjande i all moderne dataoverføring (m.a. internett og mobil telefon) og datalagring (magnetiske diskar, diskettar, CD plater og andre media for lagring av tekst, lyd og bilete).
Mål: Studentane skal få ei innføring i korleis informasjon kan representerast på ein effektiv måte for å hindra innsyn eller korrigere feil. Emnet er grunnlag for kursa I 243 og I 247.

I 160 Numeriske metodar
Vekttall: 3
Semester: Vår
Bygger på: M 100 og I 110
Forelesn.: 42 timer
Øvelser: 28 timer
Eksamen: Skriftlig 5 timer. Godkjende obligatoriske oppgåver.
Innhold: Emnet gjev ei innføring i dei mest brukte numeriske metodane. Det omhandlar feilanalyse, løysing av likningar, funksjonalapproksimasjon, interpolasjon, numerisk derivasjon og integrasjon, enkle differens- og differensiallikningar. Øvingane blir gjort med bruk av matlab, som det blir gitt ei kort innføring i.
Mål: Emnet skal setje studentane i stand til å løyse matematisk formulerte problem numerisk. Det blir lagt særleg vekt på å lære studentane fornuftige opplegg av utrekningsprosessar som skal utførast ved hjelp av kalkulator eller datamaskin. Emnet er ein del av emnegruppa i informatikk.

I 161 Numerisk analyse
Vekttall: 5
Semester: Høst
Bygger på: I160 og M 102 og IM 100
Forelesn.: 48 timer
Øvelser: 24 timer
Eksamen: Skriftlig 6 timer. Godkjende obligatoriske oppgåver. Antall oppmeldte studenter vil være avgjørende for eksamensformen.
Merknader: Dersom det er færre enn 10 deltagere kan det bli muntlig eksamen
Innhold: Emnet omhandlar numerisk lineær algebra, numerisk løysing av system av ikkje-lineære likningar, approksimasjon, snøgg Fourier-transformasjon (FFT), numerisk integrasjon, rekursjonslikningar og numerisk løysing av ordinære differensiallikningar. Det blir lagt vekt på analyse av både dei teoretiske og dei praktiske sidene ved dei gjennomgåtte metodane, og øvingane er ei viktig del av undervisninga.
Mål: Emnet gjev grunnlag for å arbeide med numerisk løysing av større problem som er formulerte matematisk.

I 170 Modellering og optimering
Vekttall: 3
Semester: Vår
Bygger på: M 100 og I 110
Forelesn.: 42 timer
Øvelser: 28 timer
Eksamen: Skriftlig 5 timer.
Merknader: I110 kan lesast parallelt
Innhold: Emnet tek utgangspunkt i problemstillingar frå naturvitskap, teknikk og økonomi der hovudsaka er å fordele knappe ressursar på konkurrerande og/eller samarbeidande aktiviteter. Matematisk formulering av modellar for slike problem er hovudinnhaldet i emnet. Ein studerar linære og heiltalige modellar, nettverk og enkle ikkjelinære modellar. Vidare inngår nokre løysingsmetodar og analyse av ulike eigenskapar ved modellane.
Mål: Emnet tek sikte på å gi ei grunnleggjande innføring i formulering og løysing av matematiske modellar for ooptimal tildeling av knappe ressursar.

I 172 Innføring i optimeringsmetodar
Vekttall: 3
Semester: Høst
Bygger på: I 160 og I 170 og M 102
Forelesn.: 36 timer
Øvelser: 24 timer
Eksamen: Skriftlig 5 timer.
Innhold: Emnet tek for seg løysingsmetodar for lineære, heiltalige og ikkjelineære optimeringsmodellar. Følsomheitsanalyse og duale eigenskapar vert også studert.
Mål: Emnet har som mål å gi grunnleggjande kunnskapar om løysingsmetodar innan matematisk programmering.

I 181 Søking og maskinlæring
Vekttall: 5
Semester: Vår
Bygger på: I 120 og M 050
Vekttallsred.: 2 I 282
Forelesn.: 56 timer
Øvelser: 28 timer
Eksamen: Skriftlig 6 timer.
Innhold: Kurset inneheld først ei enkel innføring i molekylærbiologi. Deretter kjem generelle metodar for søking, strengsøking, ulike metodar for samanstilling av biologiske sekvensar, og ulike typar av maskinlæring (m.a. nevrale nett). Det blir lagt vekt på å vise korleis metodane blir brukt i bioinformatikk.
Mål: Kurset skal gi innføring i sentrale informatiske metodar, og vise korleis dei blir brukt i bioinformatikk. Kurset er grunnlag for vidare studiar i bioinformatikk.

I 191 Databehandling og samfunn
Vekttall: 2
Semester: Vår
Bygger på: I 110
Forelesn.: 24 timer
Eksamen: Skriftlig 4 timer. Godkjend prosjektoppgåve. Karakterskala: stått/ikkje stått. Tillatte hjelpemidler: Alle skrevne og trykte hjelpemidlar
Innhold: Kurset nytter inviterte gjesteførelesarar til å ta opp etiske sider ved innføring og bruk av datateknologi, ser nærare på sentrale samfunnsmessige og organisatoriske problem ved bruk av databehandling, og gjennomgår dei lover, reglar og avtaleverk som regulerer bruken av informatikk i samfunnet.
Mål: Studentane skal forstå og kunne bruke dei viktigaste lover, reglar og avtalar som regulerer bruken av datateknologi i det norske samfunn og arbeidsliv, og ha ei forståing av samspelet mellom teknologi og samfunn. Kurset er ein del av emnegruppa i informatikk.

I 192 Brukargrensesnitt
Vekttall: 3
Semester: Uregelmessig (Vår)
Bygger på: I 110 og I 120
Forelesn.: 32 timer
Øvelser: 28 timer
Eksamen: Skriftlig 5 timer. Godkjende obligatoriske oppgåver.
Merknader: 4-5 samlingar i løpet av
semesteret, med 4 førelesingar i kvar samling.
Innhold: Grunnleggjande prinsippar for menneske-maskin kommunikasjon vil bli diskutert. Basert på dette vil det bli gitt ein innføring i metodar og teknikkar for oppbygging av moderne brukergrensesnitt vil bli beskrevet, herunder kommandobaserte systemer, menyar, grafiske grensesnitt, desk-top metafor, direct manipulation. Vidare vil ein ta opp feilmeldingssystem, hjelpefunksjonar, hypermedia og multimedia-teknikker. I kursets siste del skal ein sjå på korleis ny teknikk kan omforme vår arbeidssituasjon, for eksempel gjennom systema som tillet samarbeid over tid og rom. Prinsippar for brukarvennlege grensesnitt vil bli diskutert, med eksemplar frå kommersielle dataprogram (Windows, Word, DOS, UNIX, m.fl.).
Mål: Kurset skal gi en innsikt i metodar og prinsippet for menneske-maskin kommunikasjon. Ut frå dette skal studentane lære å utvikle funksjonelle brukergrensesnitt for programsystem.

I 210 Datamaskinteori
Vekttall: 5
Semester: Høst
Bygger på: I 120
Vekttallsred.: 2 I 231
Forelesn.: 48 timer
Øvelser: 24 timer
Eksamen: Muntlig Godkjende obligatoriske oppgåver. Ved mange oppmelde studentar kan det bli gitt skriftleg eksamen
Merknader: Kurset forutsetter ein viss matematisk modning, en modning som f.eks. kan tilegnes gjennom å ta I 127 eller I 128.
Innhold: Kurset dekker formelle beregnbarhetsmodeller som ligger til grunn for moderne datamaskinar, med vekt på anvending. Logiske kretser for f. eks. multiplikasjon, samt ein forenkla sentralenhet (CPU), utvikles på matematisk grunnlag. Det gis et overblikk over metodar for generering og gjenkjenning av formelle språk (grammatikkar, automatar, Turing maskiner) og deira forhold til mekanisk beregnebarhet.
Mål: Studenten skal få grunnleggjande forståing for formelle beregnbarhetsmodeller og deira betyding for databehandling.

I 220 Programspesifikasjon og -verifikasjon
Vekttall: 5
Semester: Høst
Bygger på: I 120 og I 127
Forelesn.: 48 timer
Øvelser: 24 timer
Eksamen: Skriftlig 6 timer. Skriftleg eller munnleg eksamen avhengig av tal på studentar som følgjer kurset.
Merknader: Det vil vere nyttig med kunnskapar svarande til M 123. Dersom det er færre enn 10 deltagere kan det bli muntlig eksamen
Innhold: Kurset gir ei innføring i algebraiske metodar for skildring (spesifikasjon) av programvare og i kva det vil seie at programvare er korrekt implementert, gitt ei slik skildring. Det blir lagt vekt på systematisk bruk av abstraksjon i spesifikasjon, utvikling av programvare, og formell verifikasjon av implementasjon.
Mål: Studentane skal kunne gi algebraiske spesifikasjonar av datatypar og modular, og kunne bruke korrektheitsresonnement for å verifisere at datatypen tilfredsstiller ein abstrakt spesifikasjon.

I 222 Semantikk til programmeringsspråk
Vekttall: 5
Semester: Uregelmessig (Vår)
Bygger på: I 120 og I 127
Forelesn.: 48 timer
Øvelser: 24 timer
Eksamen: Muntlig Antall oppmeldte studenter vil være avgjørende for eksamensformen.
Merknader: Dersom det er færre enn 10 deltagere kan det bli muntlig eksamen
Innhold: Innføring i ulike måtar å skildre semantikk til programmeringsspråk, og deira underliggjande matematiske omgrepsapparat. Velkjende konstruksjonar i programmeringsspråk blir formelt definerte.
Mål: Studentane skal forstå den matematiske tydinga av programmeringsspråkkonstruksjonar slik at tydingsnyansar mellom tilsvarande omgrep i ulike programmeringsspråk blir klåre. Kurset er hovudfagsførebuande, og skal gjere studentane i stand til å orientere seg i forskingslitteraturen innan feltet.

I 229 Utvalde emne i programutviklingsteknologi
Vekttall: 3
Semester: Uregelmessig
Forelesn.: 48 timer
Eksamen: Muntlig Antall oppmeldte studenter vil være avgjørende for eksamensformen.
Merknader: Dersom det er flere enn 20 deltagere kan det bli skriftlig eksamen
Innhold: Kurset tek opp aktuelle tema i programutviklingsteknologi, og innhaldet vil variere frå gong til gong.
Mål: Undervisning i spesialemne på hovudfags- og doktorgradsnivå.

I 234 Algoritmer
Vekttall: 5
Semester: Høst
Bygger på: I 120
Forelesn.: 48 timer
Øvelser: 24 timer
Eksamen: Skriftlig 6 timer.
Innhold: Ein del grunnleggjande metodar for konstruksjon av effektive algoritmer, t.d. "greedy` algoritmer og dynamisk programmering; analyse av effektivitet i middel og verste tilfelle.
Mål: Studentane skal lære ein del sentrale metodar for algoritmisk løysing av problem og analyse av algoritmer. Kurset skal gje kunnskapar som er grunnleggjande for utvikling av program innan mange deler av informatikk. Kurset er obligatorisk i studieretningsgruppa.

I 235 Kompleksitetsteori
Vekttall: 5
Semester: Vår
Bygger på: I 120
Forelesn.: 56 timer
Øvelser: 28 timer
Eksamen: Muntlig. Antall oppmeldte studenter vil være avgjørende for eksamensformen.
Merknader: Dersom det er flere enn 20 deltagere kan det bli skriftlig eksamen
Innhold: Kompleksitet er eit mål for kor mykje ressursar (tid og plass) som krevst for å løyse eit problem algoritmisk. Kurset gir ein presis formell definisjon av algoritmeomgrepet (via Turingmaskinar). Hovudvekt blir lagt på sentrale kompleksitetsklassar, særleg NP-komplette problem, og algoritmer som gjev tilnærma løysingar for NP-harde problem.
Mål: Studentane skal få ei grunnleggjande forståing av kva ein algoritme er og kva problem som teoretisk kan løysast algoritmisk. Studentane skal vidare få oversyn over ressursforbruk ved algoritmisk løysing av ulike slag problem og forståing av kva problem som praktisk let seg løyse, eksakt eller tilnærma. Kurset skal m.a. gje grunnlag for vidare studiar innan algoritmeanalyse og kompleksitet.

I 236 Parallelle algoritmer
Vekttall: 5
Semester: Vår
Bygger på: I 160 og I 234
Forelesn.: 56 timer
Øvelser: 24 timer
Eksamen: Muntlig Godkjende obligatoriske oppgåver. Antall oppmeldte studenter vil være avgjørende for eksamensformen.
Merknader: Dersom det er flere enn 20 deltagere kan det bli skriftlig eksamen
Innhold: Emnet gjev ei oversikt over arkitektur og inter-prosessor nettverk for parallelle datamaskinar. Grunnprinsipp for utvikling av effektive parallelle algoritmer blir gjennomgått, med døme frå enkle numeriske problem, sortering og graf-problem. Tilpassing av algoritmer til spesielle maskin-arkitekturar blir diskutert.
Mål: Studentane skal verte i stand til å utvikle effektive algoritmer for parallelle datamaskinar.

I 239 Utvalde emne i algoritmer og kompleksitet
Vekttall: 3
Semester: Uregelmessig
Forelesn.: 48 timer
Eksamen: Muntlig Antall oppmeldte studenter vil være avgjørende for eksamensformen.
Merknader: Dersom det er flere enn 20 deltagere kan det bli skriftlig eksamen
Innhold: Kurset tar opp aktuelle tema i algoritmer og kompleksitet, og innhaldet vil variere frå gong til gong.
Mål: Undervisning i spesialemne på hovudfags- og doktorgradsnivå.

I 243 Kodeteori
Vekttall: 5
Semester: Vår
Bygger på: I 145 eller I 144 og M 123 Vekttallsred.: 2 I 245
Forelesn.: 48 timer
Øvelser: 24 timer
Eksamen: Muntlig Dersom det er meir enn 20 deltakarar kan det verta skriftleg eksamen.
Merknader:
Innhold: Kodeteori er læra om korleis meldingar kan representerast (kodast) slik at feil som oppstår ved overføring eller lagring av data kan automatisk korrigerast. Slike system er grunnleggjande i all moderne dataoverføring (m.a. internett og mobil telefon) og datalagring (magnetiske diskar, diskettar, CD plater og andre media for lagring av tekst, lyd og bilete).Emnet gir ei vidareføring av teorien for feilkorrigerande kodar i emnet I145.
Mål: Studentane skal få ei grunnleggjande forståing av teori for og bruk av feilkorrigerande kodar. Kurset skal gje grunnlag for eit hovudfag i kodeteori.

I 247 Kryptologi
Vekttall: 5
Semester: Vår
Bygger på: I 145 eller I 144 og M 123
Vekttallsred.: 2 I 246
Forelesn.: 48 timer
Øvelser: 24 timer
Eksamen: Muntlig Dersom det er meir enn 20 deltakarar kan det verta skriftleg eksamen.
Merknader:
Innhold: Kurset gir ei innføring i kryptologi og kodeteori. Kryptologi er læra om korleis meldingar kan haldast hemmelege på ein slik måte at dei berre kan lesast med ein hemmeleg nøkkel. Fram til 1977 vart slike kodar i hovudsak brukt i militær kommunikasjon og dei spela m.a. ei viktig rolle i andre verdskrigen. I 1977 vart såkalla offentleg nøkkel system (public key) oppfunnen. I desse har ein person to nøklar, ein offentleg som kan brukast til kryptering av alle som vil senda ei melding til personen og ein hemmeleg som berre personen sjølv kjenner og som han kan bruka til dekryptera meldinga. Slike system kan og brukast til å konstruere digitale signaturar som er den elektroniske varianten av handskrivne signaturar. Både klassiske og moderne kryptosystem vert i dag brukt i stor grad over heile verda. T.d. vert digitale signaturar brukt ved betaling i handel over internettet. Emnet gir ei vidareføring av teorien for kryptologi fra emnet I 145
Mål: Studentane skal få ei grunnleggjande forståing av teori for og bruk av kryptologi. Kurset skal gje grunnlag for eit hovudfag i kryptologi.

I 249 Utvalde emne i kodeteori og kryptografi
Vekttall: 3
Semester: Uregelmessig
Bygger på: I 243/I 245, I 247/I 246
Forelesn.: 48 timer
Eksamen: Muntlig Antall oppmeldte studenter vil være avgjørende for eksamensformen.
Merknader: Dersom det er flere enn 20 deltagere kan det bli skriftlig eksamen
Innhold: Emnet vil variere frå gong til gong. Aktuelle emne innanfor kodeteori eller kryptografi blir tatt opp.
Mål: Undervisning i spesialemne på hovudfags- og doktorgradsnivå.

I 260 Numerisk lineær algebra
Vekttall: 5
Semester: Vår
Bygger på: I 161
Forelesn.: 56 timer
Øvelser: 28 timer
Eksamen: Muntlig Antall oppmeldte studenter vil være avgjørende for eksamensformen.
Merknader: Dersom det er flere enn 20 deltagere kan det bli skriftlig eksamen
Innhold: Emnet omhandlar direkte og iterative metodar for løysing av lineære likningssystem, utrekning av eigenverdiar og eigenvektorar og løysing av overbestemte likningssystem. I emnet inngår mellom anna feilanalyse, singulærverdi dekomposisjon, Schur-dekomposisjon, Gauss-, Housholder- og Givens-transformasjon. QR-algoritmer, minste kvadraters metode, SOR og konjugerte gradient metodar.
Mål: Studentane skal forstå ideane bak dei viktigaste algoritmene som blir brukt i numerisk lineær algebra, og kjenne til fordeler og ulemper med dei ulike metodane. Emnet gir grunnlag for hovudfag i numerisk analyse og optimering.

I 263 Numerisk løysing av partielle differensiallikningar
Vekttall: 5
Semester: Uregelmessig (Høst)
Bygger på: I 260
Forelesn.: 48 timer
Øvelser: 24 timer
Eksamen: Muntlig Antall oppmeldte studenter vil være avgjørende for eksamensformen.
Merknader: Det er ei føremon om ein har tatt M 117 og M 215. Dersom det er flere enn 20 deltagere kan det bli skriftlig eksamen
Innhold: Emnet tek opp moderne numeriske metodar for partielle differensiallikningar, med spesiell vekt på element metodar for elliptiske likningar og effektive løysingsteknikkar.
Mål: Kurset gir grunnlag for hovudfagsoppgåver innan elementmetodar.

I 264 Numerisk approksimasjonsteori
Vekttall: 3
Semester: Uregelmessig (Høst)
Bygger på: I 161
Forelesn.: 36 timer
Øvelser: 12 timer
Eksamen: Muntlig Antall oppmeldte studenter vil være avgjørende for eksamensformen.
Merknader: Det er ei føremon om ein har tatt I 260 og M 215. Dersom det er flere enn 20 deltagere kan det bli skriftlig eksamen
Innhold: Emnet omhandlar beste approksimasjonar, approksimasjon med rasjonale funksjonar og stykkevise polynom (Splines eller ri-funksjonar).
Mål: Kurset skal gi forståing av dei teoretiske eigenskapane til ymse approksimasjonsmetodar, samt praktiske sider ved bruk av desse.

I 265 Differansmetodar for initialverdi problem
Vekttall: 3
Semester: Uregelmessig (Vår)
Bygger på: I 161
Forelesn.: 36 timer
Øvelser: 12 timer
Eksamen: Muntlig Antall oppmeldte studenter vil være avgjørende for eksamensformen.
Merknader: Det er ein fordel å ha M 117. Dersom det er flere enn 20 deltagere kan det bli skriftlig eksamen
Innhold: Kurset gjev ei grundig innføring i differansemetodar for tidsavhengige partielle differensiallikningar, og stabilitetsproblem ved tidsintegrasjon.
Mål: Kurset gir ei forståing av dei numeriske eigenskapane til ymse teknikkar for tidsintegrasjon av partielle differensiallikningar, og er nyttig for studentar innan numerisk analyse og for studentar som arbeider med modellering av tidsavhengige fenomen.

I 269 Utvalde emne i numerisk analyse
Vekttall: 3
Semester: Uregelmessig
Forelesn.: 48 timer
Eksamen: Muntlig Antall oppmeldte studenter vil være avgjørende for eksamensformen.
Merknader: Dersom det er flere enn 20 deltagere kan det bli skriftlig eksamen
Innhold: Emnet vil variere frå gong til gong. Aktuelle emne innanfor numerisk analyse blir tatt opp.
Mål: Undervisning i spesialemne på hovudfags- og doktorgradsnivå.

I 273 Kombinatorisk optimering
Vekttall: 3
Semester: Uregelmessig (Høst)
Bygger på: I 170 og I 172
Forelesn.: 36 timer
Øvelser: 12 timer
Eksamen: Muntlig Talet på oppmelde studentar vil vera avgjerande for eksamensforma.
Merknader: Kunnskapar i kombinatorikk svarande til M 132 er ein fordel. Dersom det er fleire enn 20 deltakarar kan det bli skriftleg eksamen.
Innhold: Emnet tek for seg metodar for løysing av heiltalege og kombinatoriske optimeringsproblem. Ein studerer metodar for nettverk, enumerative metodar og avgrensingmetodar av ulike slag, dynamisk programmering.
Mål: Emnet tek sikte på å gje ei djupare forståing av heiltalige og kombinatoriske optimeringsmodellar, kva metodar ein har til rådvelde for å finne løysingar samt kompleksiteten ved ein del av metodane.

I 274 Optimeringsmetodar
Vekttall: 3
Semester: Uregelmessig (Høst)
Bygger på: I 161 og I 171 og M 112
Forelesn.: 36 timer
Øvelser: 12 timer
Eksamen: Muntlig Antall oppmeldte studenter vil være avgjørende for eksamensformen.
Merknader: Det er ein fordel å ha I 260, som også kan lesast parallelt Dersom det er flere enn 20 deltagere kan det bli skriftlig eksamen.
Innhold: Emnet gjev ei innføring i teorien for ikkje-lineær optimering. Ein tek for seg nokre av dei mest kjende metodane for optimering av ikkje-lineære funksjonar med og utan sidekrav.
Mål: Emnet skal gje inngåande forståing av kontinuerlege ikkje lineære optimeringsalgoritmer. Det gjev grunnlag for val av mest tenlege algoritme, basert på problem og datamaskinarkitektur. Kurset gjev grunnlag for hovudfagsoppgåver i optimering.

I 279 Utvalde emne i optimering
Vekttall: 3
Semester: Uregelmessig
Forelesn.: 48 timer
Eksamen: Muntlig Antall oppmeldte studenter vil være avgjørende for eksamensformen.
Merknader: Dersom det er flere enn 20 deltagere kan det bli skriftlig eksamen
Innhold: Emnet vil variere frå gong til gong. Aktuelle emne innanfor optimering blir tatt opp.
Mål: Undervisning i spesialemne på hovudfags- og doktorgradsnivå.

I 283 Metodar i bioinformatikk
Vekttall: 5
Semester: Høst
Bygger på: I 181, I 234
Vekttallsred.: 2 I 282
Forelesn.: 48 timer
Øvelser: 24 timer
Eksamen: Muntlig
Innhold: Sentralt innan bioinformatikk er metodar for analyse av biologiske sekvensar og strukturar. I kurset tar ein for seg metodar for samtidig samanlikning av fleire sekvensar og strukturar. Vidare tek kurset opp metodar for oppdaging og beskriving av fellestrekk (motiv) i sekvensar og strukturar, og korleis desse kan brukast til klassifisering og prediksjon av strukturar. Det blir også gitt ei innføring i metodar for estimering av evolusjonstrær og i bioinformatiske metodar knytta til sekvensering, blant anna assemblering og prediksjon og annotering av gener.
Mål: Studentane skal få ei god forståing av metodar og algoritmer som blir brukt i sentrale problemstillingar i molekylærbiologi

I 289 Utvalde emne i bioinformatikk
Vekttall: 3
Semester: Uregelmessig
Bygger på: I 283/I 282
Forelesn.: 48 timer
Eksamen: Muntlig Antall oppmeldte studenter vil være avgjørende for eksamensformen.
Merknader: Dersom det er flere enn 20 deltagere kan det bli skriftlig eksamen
Innhold: Emnet vil variere frå gong til gong. Aktuelle emne innanfor bioinformatikk blir tatt opp.
Mål: Undervisning i spesialemne på hovudfags- og doktorgradsnivå.

I 291 Grafisk databehandling
Vekttall: 5
Semester: Vår
Bygger på: I 110, I 120
Forelesn.: 48 timer
Øvelser: 24 timer
Eksamen: Skriftlig 6 timer. Godkjende obligatoriske oppgåver. Antall oppmeldte studenter vil være avgjørende for eksamensformen.
Merknader: Dersom det er flere enn 20 deltagere kan det bli skriftlig eksamen
Innhold: Emnet gjev grundig innføring i grafisk databehandling, og grafiske brukargrensesnitt. Det omhandlar: grafiske maskinarkitekturar, geometriske transformasjonar, flate- og volumvisualisering, design og implementasjon av grafiske brukargrensesnitt.
Mål: Emnet skal setje studentane i stand til å utføre grafisk databehandling, og kunne vurdere ulik programvare og maskinutstyr til slik bruk. Emnet er grunnlag for hovudoppgåver innanfor grafisk databehandling.

I 299 Utvalde emne i informatikk
Vekttall: 3
Semester: Uregelmessig
Forelesn.: 48 timer
Eksamen: Muntlig Antall oppmeldte studenter vil være avgjørende for eksamensformen.
Merknader: Dersom det er flere enn 20 deltagere kan det bli skriftlig eksamen
Innhold: Emnet vil variere frå gong til gong. Aktuelle emne innanfor informatikk blir tatt opp.
Mål: Undervisning i spesialemne på hovudfags- og doktorgradsnivå.