Fellesreglement for alle studieprogram ved Det medisinsk-odontologiske fakultet

Virkeområde

§ 1 Utdanninger ved Universitetet i Bergen

Reglementet gjelder for utdanninger, herunder enkeltemner og årsstudier, som utgjør eller kan inngå i et studieprogram som fører fram til disse gradene:

a) Bachelor (lavere grad)

b) Master (integrert masterutdanning)

c) Master (høgre grad)

d) Candidata/candidatus medicinae (cand.med.)

e) Candidata/candidatus psychologiae (cand.psychol.)

Utdanninger som nevnt i pkt. a), b) og d)i foregående ledd er grunnutdanninger.

For fellesgrader (både lavere og høgre grad) som tilbys i samarbeid med ett eller flere andre læresteder, kan det gjelde egne regler. Det samme gjelder for enkeltemner eller årsstudier som ikke inngår i en grad ved UiB, samt for utdanninger som er særskilt organisert som videreutdanningstilbud.

Reglementet gjelder ikke for doktorgradsutdanninger, likevel slik at i den grad doktorgradsutdanningen inkluderer emner, emnegrupper eller lignende som også kan inngå i studieprogrammer som nevnt i første ledd, gjelder reglene her.

Fellesreglementet her gjelder for følgende studieprogram ved Det medisinsk-odontologiske fakultet (MOF) fra om med 15.09.2010 etter vedtak i Fakultetsstyret.

Bachelor i human ernæring
Bachelor i tannpleie
Erfaringsbasert master - Helseledelse, kvalitetsforbedring og helseøkonomi
Integrert masterstudium i farmasi
Integrert masterstudium i odontologi, inkludert forskerlinje
Klinisk masterstudium for fysioterapeuter i manuell terapi (MFMT)
Master i farmasi for reseptarer
Master i helsefag
Master i human ernæring
Master of Philosophy in International Health
Master i klinisk ernæring
Master i medisinsk biologi
Master´s programme in Oral Sciences
Profesjonsstudium i medisin, inkludert forskerlinje
Spesialistutdanning i odontologi

§ 2 Definisjoner

• Eksamen/vurdering Formell prøving av studentenes kunnskaper og ferdigheter, enten underveis og/eller ved slutten av studiet i et emne.

• Eksamensdeler (karaktertellende delkrav) Del av grunnlag for karakteren i et emne der karakteren settes på grunnlag av flere elementer, jf. § 15. Det skal gå fram av emnebeskrivelsen om karakteren er en separat delkarakter, en vektet del av en samlet karakter eller del av en samlet karakterer som settes etter en skjønnsmessig vurdering av alle eksamensdeler under ett

• Ekstern sensor En sensor som ikke er ansatt ved institusjonen som har ansvaret for vedkommende eksamen, jf. ”sensor”.

• Emne Den minste enheten som kan inngå i en emnegruppe eller et studieprogram. Alle emner skal ha et omfang målt i studiepoeng.

• Emnebeskrivelse En beskrivelse av de enkelte emnene, jf. § 8.

• Emnegruppe/fagenhet Samling av emner fra ett eller flere fag som gjennom en studieplan er definert til å utgjøre en samlet enhet.

• Faglig spesialisering/ fordypning Gruppe av emner som hører faglig sammen og som kan utfylle hverandre

• Ferdighet(er) Evne til å kunne bruke tilegnede kunnskaper på en selvstendig, systematisk, kritisk og ansvarlig måte. Dette omfatter bl.a. læringskompetanse, kommunikasjonskompetanse, informasjonskompetanse og mellommenneskelige ferdigheter.

• Fritak Avgjørelse om å la en student slippe en eksamen eller prøve pga. avlagte eksamener eller prøver eller på annet grunnlag, jf. lovens § 3-5.

• Fritt studieprogram Et studieprogram som leder fram til en grad med stor valgfrihet basert på en individuell sammensetning av emner og/eller deler av studieprogram.

• Godkjenning Uttelling for utdanning fra institusjon som ikke omfattes av uhl., jf. lovens § 3-5 (3) og (4).

• Godkjent/ikke godkjent Gjelder obligatoriske arbeidskrav. Obligatoriske arbeidskrav som ikke blir godkjent, kan leveres inn på ny, med mindre det er særskilt fastsatt i emnebeskrivelsen at det ikke er tillatt å levere på ny. Bestemmelsen om rett til ny innlevering gjelder ikke for krav om frammøte til undervisning.

• Godskriving Uttelling for utdanning fra institusjon som omfattes av uhl., jf. lovens § 3-4(1)

• Grad Utdanning med et bestemt omfang og en bestemt sammensetning, og som gir rett til å bruke en bestemt tittel. Tittelen dokumenteres i et vitnemål. Se kap. 5.

• Gyldig fravær Fravær som gir rett til nytt eksamensforsøk som nevnt i § 11, 7. ledd. Grunner til gyldig fravær:
  - Egen sykdom og barns sykdom, med de begrensningene som går fram av arbeidsmiljølovens § 12-9. Sykdom som nevnt her skal dokumenteres med legeerklæring, der det går fram at sykdommen forhindret studenten fra å delta under avsluttende eksamen. - Dødsfall i nær familie eller hos andre man har et nært forhold til, dersom dødsfallet skjer innen syv dager før eksamen. Ved dødsfall som nevnt her, kreves det at studenten oppgir hvem som har gått bort og hvilken relasjon man hadde til den avdøde. For øvrig kreves ikke dokumentasjon.- Begravelse eller bisettelse, jf. foregående punkt. - Pålegg fra offentlig myndighet om at studenten plikter å møte fram et annet sted på eksamenstiden. - Forhold som gjør det sterkt urimelig å kreve at studenten møter til eksamen

• Innpassing Fellesbetegnelse på godskriving, godkjenning og fritak

• Intern sensor En sensor som er ansatt ved institusjonen som har ansvaret for vedkommende eksamen, jf. ”sensor”.

• Kompetanse Kunnskaper, ferdigheter og holdninger i en dynamisk kombinasjon

• Kunnskaper Innsikt og forståelse (refleksjon og kritisk sans; faktakunnskap, begrepskunnskap, prosedyrekunnskap og metakognitiv kunnskap)

• Kvalifikasjon Dokumenterte kunnskaper som gir rett til vitnemål for grad/tittel

• Læringsutbytte/læringsmål/ læringsresultat De kunnskaper, ferdigheter og holdninger en kandidat forventes å inneha ved avsluttet program eller emne

• Obligatoriske arbeidskrav Undervisning, øvinger og lignende, herunder krav om oppmøte til undervisningen, som ifølge emnebeskrivelsen er obligatoriske for å få adgang til eksamen. Obligatoriske arbeidskrav er ikke karaktertellende, men må være godkjent i henhold til emnebeskrivelsen, jf. §8.

• Programsensor En ekstern sensor som har særskilte oppgaver knyttet til evaluering av et studieprogram eller lignende, jf. ”Retningslinjer for programsensor ved UiB”

• Realkompetanse Formell, uformell og ikke-formell kompetanse som samlet anses relevant for opptak eller godskriving, godkjenning eller fritak

• Sensor Enhver som deltar i bedømmelse av studentens prestasjoner til eksamen, prøve, oppgave eller annen vurdering, jf. universitets- og høyskolelovens §3-9, såfremt bedømmelsen vurderes etter en av karakterskalaene som er beskrevet i §14.

• Student Den som har studierett ved institusjonen i samsvar med reglementet her, jf. særlig §§ 4 og 5. For eksamenskandidater etter universitets- og høyskolelovens § 3-10 gjelder egne regler.

• Studieplan En beskrivelse av studieprogram, med eventuelle studieretninger, som gjør greie for hvordan programmet er bygd opp, og hvordan emnene faglig hører sammen, og som angir regler for studiet i samsvar med reglementet her, jf. særlig § 8.

• Studiepoeng Mål på arbeidsomfang i studiet: 60 studiepoeng tilsvarer ett års studium på full tid. Ett studiepoeng skal ha en beregnet total arbeidsbelastning på 25-30 timers arbeid.

• Studium Samlebetegnelse på studieprogrammer og andre utdanninger som studenter er tatt opp til (gradsprogram, årsstudium, emne)

• Tilrettelagt studieprogram Et studieprogram som leder fram til en grad og har en egen og samlet studieplan.

• Utdanningsplan Plan som beskriver den enkelte students utdanning fram til den er avsluttet, jf. § 6

Opptak

§ 3 Generelt om opptak og opptaksbehandling

For opptak til grunnutdanninger gjelder 'Forskrift om opptak til universiteter og høyskoler' og 'Forskrift om krav til mastergrad', begge fastsatt av departementet, samt reglene her.

Ansvarlige for opptaket til grunnutdanninger er fakultetene. Dette er likevel ikke til hinder for at fakultetene kan delegere saksforberedelse og avgjørelse til andre organer, herunder til Samordna Opptak, Opptakssentralen Medisin og til Utdanningsavdelingen.

Opptak til mastergradsstudier som ikke er grunnutdanning gjøres i samråd med Utdanningsavdelingen av fakultetene, som fastsetter søknadsfrist og informerer om framgangsmåten ellers. Det kan fastsettes minstekrav til ferdigheter i engelsk for søkere som har hele eller deler av sitt opptaksgrunnlag fra et land utenfor Norden.

Fakultetet kan etter søknad innvilge utsatt studiestart. Det kan settes vilkår for slik utsettelse.

Opptak til studier som ikke er nevnt i de to foregående leddene, behandles etter regler fastsatt i studieplanen eller i eget reglement.

For Bachelor i ernæring, Bachelor i tannpleie, Integrert masterstudium i farmasi, Integrert masterstudium i odontologi og Profesjonsstudium i medisin er registrering til opptaket delegert til Samordna Opptak (SO).

Master:

Opptak til masterprogrammene gjøres ved fakultet. Med ”master” menes i dette reglementet 2-årige masterprogrammer og 3-årig Master i farmasi for reseptarer som ikke er grunnutdanning. Integrert masterstudium i odontologi omtales heretter som ”odontologi”.

Opptaket gjøres i regi av programutvalgene. For å kunne søke opptak til masterstudiet må gjennomsnittskarakteren på opptaksgrunnlaget normalt være C eller bedre. For klinisk master i manuellterapi gjelder egne regler for opptak (link) og Master i farmasi for reseptarer har spesielle opptakskrav i tillegg (link).

Fakultetet kan etter forslag fra programutvalget vedta at opptak til masterstudiet skal begrenses. Programutvalget kan fastsette utfyllende rangeringsregler.  

§ 4 Studierett

Studierett tildeles ved opptak til et studieprogram eller et emne eller emnegruppe. Det enkelte fakultet kan vedta regler om påbudt frammøte ved studiestart, herunder om gyldig forfall m.v. Manglende frammøte ved studiestart kan medføre tap av studieretten.

Studieretten omfatter:

1. rett og plikt til å inngå avtale om utdanningsplan eller mastergradsavtale i samsvar med § 6

2. rett til å delta i undervisning i samsvar med emnebeskrivelsen for det enkelte emne eller studieplanen for programmet og i samsvar med utdanningsplanen, herunder også om plikt til å delta i undervisning, om obligatoriske arbeidskrav og annet som ifølge studieplanen eller emnebeskrivelsen er obligatorisk. Retten til å delta i obligatorisk undervisning faller bort dersom studenten trekker sin eksamensmelding i emnet.

3.rett til veiledning og til å bruke andre ressurser i samsvar med studieplanen eller emnebeskrivelsen, utdanningsplanen og eventuelle andre regler gitt av vedkommende fakultet, herunder lesesaler, datamaskiner osv.

4. rett til å bli vurdert i samsvar med studieplanen eller emnebeskrivelsen og reglene her, jf. Kapittel 3.

I tillegg til studierett ved ordinære studieprogrammer etter opptak i samsvar med § 3, kan Det medisinsk- odontologiske fakultet tildele følgende studieretter:

• Poststudierett (Poststudierett er en tidsbegrenset studierett du kan få tildelt etter at du har fullført en grad ved UiB, som gir deg rett til å ta enkeltemner.)
• Intern hospitant
• Ekstern hospitant
• Gjentak av eksamen
• Ansatte internt
• Ansatte i samarbeidende foretak

Studierett som nevnt i forrige ledd tildeles etter egne retningslinjer. Se oversikt

Det er obligatorisk frammøte ved studiestart for alle studieprogram. Manglende frammøte medfører tap av studieretten. Dispensasjon kan gis ved gyldig forfall.

§ 5 Opphør av studierett

Studieretten opphører:

• Dersom studenten melder at han eller hun ønsker å avslutte studiet
• Dersom studenten unnlater å oppfylle sine plikter etter §§ 9 og 10
• Dersom studenten oppnår studierett ved et annet studium ved Universitetet i Bergen, med mindre det er forutsatt at også den tidligere studieretten skal bestå.
• Dersom studenten i to semester på rad ikke oppnår noen studiepoeng, med mindre det følger av innvilget permisjon eller annet grunnlag at studieretten likevel skal bestå.
• Studieretten kan likeledes opphøre på de vilkårene som er angitt i § 6a.

Det enkelte fakultet kan fastsette at studieretten skal opphøre når studiet er fullført.

Studieretten avsluttes etter fullført og bestått program. Se § 4 om poststudierett.

Det er en ytre tidsbegrensning i studieløpet for studieprogrammene ved Det medisinsk- odontologiske fakultet, jf § 6a.

§ 6 Utdanningsplan

Rammene for studieretten, jf. §§ 4 og 5, fastsettes i utdanningsplanens generelle og spesielle del. For studenter som ikke har utdanningsplan, angis rammene for studieretten i studieplanen eller emnebeskrivelsen. Utdanningsplanen skal foreligge ved studiestart og skal bekreftes av studenten hvert semester, jf. § 9. Det som i det følgende er sagt om utdanningsplaner, gjelder tilsvarende for mastergradsavtaler.

Hver student skal som hovedregel ha én utdanningsplan. Ved overgang eller opptak til nytt studieprogram termineres som hovedregel den eksisterende utdanningsplanen. Etter søknad kan terminerte studieplaner gjenåpnes.

Utdanningsplanen fastsettes av studenten og institusjonen i fellesskap, innenfor rammen av studieplanen for det studiet studenten er tatt opp til, samt annet relevant regelverk. Utdanningsplanen skal inneholde bestemmelser om institusjonens ansvar og forpliktelser overfor studenten og om studentens ansvar og forpliktelser overfor institusjonen og medstudentene, herunder:

• navnet på det studiet studenten er tatt opp til, en henvisning til studieplanen og til viktige regler som ikke er tatt inn i utdanningsplanen, og opplysninger om hvor disse kan finnes.
• hvilke emner og emnegrupper studenten tar sikte på å fullføre, til hvilken tid og i hvilken rekkefølge; orientering om framgangsmåten ved valg av emner som ikke er obligatoriske; orientering om framgangsmåten ved endring av utdanningsplanen. Tidligere utdanning/ emner legges som hovedregel automatisk inn i utdanningsplanen ved opptak.
• dersom deler av studiet skal tas i utlandet, skal det angis særskilt i utdanningsplanen for vedkommende semester. For utenlandsstudier som skal inngå i en grad ved UiB må det foreligge en forhåndsgodkjenning.
• adgangen til å endre utdanningsplaner ved omlegging av emner og program
• orientering om virkningen av at studenten ikke følger opp utdanningsplanen

For studenter som er tatt opp til studietilbud som har et omfang på mindre enn 60 studiepoeng, kan det fastsettes en forenklet utdanningsplan.

Universitetsdirektøren gir nærmere retningslinjer, herunder om utdanningsplanens form, lagring og arkivering; om frist og framgangsmåte for endring av planen, etc.

Utdanningsplan for den enkelte student er regulert av den til enhver tid gjeldende studieplan.

§ 6a Endringer i utdanningsplan; studieprogresjon

Studenten kan selv søke om endringer i utdanningsplanen. Fakultetet fastsetter frist for slik søknad. Søknaden skal som hovedregel innvilges, dersom studieplanen gir rom for det. Det skal normalt legges vekt på å unngå at den samlede studietiden fram mot avsluttet grad eller program blir forlenget i forhold til den opprinnelige planen. Fakultetet kan bestemme at egenmelding skal brukes i stedet for søknad, og kan fastsette andre frister enn de som går fram her.

For studenter på bachelorprogrammer eller på cand.med., cand.pcychol. eller masterprogrammet i odontologi, jf § 35, som ved utgangen av et høstsemester står til rest med 30 studiepoeng eller mer i forhold til den progresjonen som utdanningsplanen angir, skal fakultetet snarest mulig ta kontakt med studenten og varsle at den gjeldende utdanningsplanen ikke lenger kan legges til grunn for videre studier. Varsel skal sendes senest 1. mars. Fakultetet og studenten skal deretter i fellesskap komme fram til hvilke endringer som må gjøres i utdanningsplanen for at den skal kunne gjelde framover.

For studenter på masterprogrammer etter §§ 36 og 37 gjelder foregående ledd tilsvarende. For disse studentene kan fakultetet fastsette særregler også når masteroppgaven ikke er innlevert til den tiden som er fastsatt i utdanningsplanen. Herunder kan fakultetet bestemme at studieretten skal opphøre helt. For studenter på masterprogrammer etter §§ 34, 38 og 39 kan det i studieplanen og i mastergradsavtalen bestemmes at ved manglende progresjon skal avtalen tas opp til tvungen revisjon. Dersom studenten ved utgangen av et semester står til rest med 30 studiepoeng eller mer, kan fakultetet vedta at studieretten skal falle helt bort.

For alle studenter gjelder at dersom studenten i tilfeller som nevnt i 2. – 4. ledd ovenfor ikke medvirker til å fastsette en ny utdanningsplan, bortfaller studieretten helt fra den tiden fakultetet bestemmer, og senest ved utgangen av semesteret etter at etterslepet som nevnt i 2. eller 3. ledd oppstod.

Reglene i 2. og 3. ledd er ikke til hinder for at vedkommende fakultet kan fastsette avvikende regler. Reglene i paragrafen her gjelder ikke for studenter som er tatt opp på årsstudium.

Studenter på studieprogrammene ernæring, medisin, odontologi og tannpleie som har 2 stryk i samme emne flyttes ned et kull.  Studenter på studieprogrammene i farmasi som ved utgangen av et semester står til rest med 30 studiepoeng eller mer i forhold til den progresjon som utdanningsplanen angir vil bli overført til et lavere kull.

Fra og med klinikken flyttes studenter på medisin, odontologi og tannpleie ned ett kull etter 2 stryk i samme semester. Alle obligatoriske aktiviteter må være bestått for å gå videre til neste semester. En student kan ikke gjenta samme studieår mer enn 1 - én – gang på disse studieprogrammene.

For medisin og odontologi skal alle emner tilhørende 1. og 2. studieår (preklinikk) være bestått ved inngangen til 3. studieår (klinikk). Dette inkluderer ex. phil. og medisinsk nomenklatur. Dersom en student ikke har bestått to (2) av emnene i preklinikk tillates ikke opprykk til klinikk, og studenten flyttes ned ett kull med krav om oppmelding og bestått eksamen i første halvdel av høstsemesteret i 3. studieår. Hvis studenten har stryk i en (1) eksamen i 4. semester, gis mulighet for ny eksamen i 5. semester. Ved ikke bestått ny eksamen i starten av 5. semester flyttes studenten ned ett kull.For studenter på profesjonsstudiet i farmasi må alle tidligere emner være bestått for å kunne starte på 4. året av studiet. Dersom eksamen i et emne (10 SP) ikkje er bestått kan studenten etter innvilget søknad fra programutvalget starte på 4. året av studiet.

For studieprogrammene ernæring, farmasi, medisin, odontologi og tannpleie kan ikke utdanningsplanen eller rekkefølgen på eksamenene endres. En student skal følge progresjonen for kullet studenten til enhver tid tilhører. Den som på grunn av sykdom eller av andre tungtveiende grunner ønsker å fravike tidspunktet for undervisning eller eksamen i ett eller flere emner, må søke fakultetet om dette. Begrunnet søknad må sendes senest en (1) måned før undervisningsterminen i emnet tar til, ref. §11.

Medisin:

Ved medisinstudiet deles studentkullet i et A- og et B-kull fra og med høsten 3. studieår (klinikk).

Odontologi og tannpleie:

For odontologi og tannpleie gjelder egne regler i forbindelse med studieplanfestete prøver:

Dersom angjeldende fagområde/blokk, etter en skriftlig prøve og 2 gjentatte studieplanfestete prøver (muntlig eller skriftlig), ikke kan gå god for at studenten har tilstrekkelige kunnskaper til å starte eller fortsette med pasientbehandling, flyttes studenten ned ett studieår.

Farmasi:

For å starte på masteroppgaven, kreves det at studenten har fullført og bestått alle emneeksamener. Programutvalget kan i enkelte tilfeller gi dispensasjon fra dette kravet.

Master:

Alle masterstudenter skal inngå en masteravtale. En masteravtale består av 3 deler; en generell del, veiledningskontrakt og milepælsplan. Se den til enhver tid gjeldende studieplan.

• Redusert studieprogresjon kan innvilges (deltidsstudent).
• Studietiden på masterstudiet forlenges tilsvarende.
• Studieprogresjonen fastsettes i mastergradsavtalen. Ved eventuelle endringer i progresjonen underveis i masterstudiet kan avtalen endres tilsvarende.

For studieretningene Fysioterapivitenskap, Sykepleievitenskap og RAB-fag, som tar opp både heltids- og deltidsstudenter, gjelder egne regler.

Utsatt innlevering av masteroppgaven:
Ved sykemelding utsettes innleveringsfristen tilsvarende. Det kreves gyldig legeattest.
Dersom oppgaven ikke kan leveres innen fristens utløp, kan det sendes søknad om tilleggstid når det foreligger andre særskilte grunner enn at studenten er syk. Frist for søknad er en (1) måned før den opprinnelige innleveringsfristen. Særskilte grunner kan være:

• Veileder er sykmeldt
• Kontraktbrudd fra veileder
• Dokumentert forsinkelse pga feil/forsinket materiellforsendelse eller mangel på informanter
• Personkonflikt student/veileder

Dersom oppgaven ikke kan leveres til utsatt frist, må det sendes en skriftlig søknad om ytterligere forlengelse. Programutvalget kan innvilge eller avslå søknaden.

 

Tidsbegrensning:

Medisin:

1. Studieplan for Medisinstudiet ved UiB gir varighet i 6 år for A-kull og 6 ½ år for B-kull. 

1a. Maksimal studietid er 9 år for A-kull og 9 ½ for B-kull (se også 2-årsregelen i § 11). For forskerlinjestudenter er maksimal studietid forlenget med ett år.

1b. Maksimal studietid i studiets preklinikk skal ikke overskride 2 år utover normert tid.

1c. Maksimal studietid i studiets klinikk gjelder tilsvarende som for 1b.

Ernæring, odontologi og tannpleie:
Maksimal studietid er for Bachelor i human ernæring 5 år, for Bachelor i tannpleie 5 år, og for Integrert masterstudium i odontologi på 8 år. For forskerlinjestudenter i odontologi er maksimal studietid forlenget med ett år.

Farmasi:

1. Maksimal studietid for Integrert masterprogram i farmasi ekskl. godkjente permisjoner, skal ikke overskride 8 år (normert studietid 5 år).

2. Maksimal studietid for Master i farmasi for reseptarer ekskl. godkjente permisjoner, skal ikke overskride 5 år (normert studietid 3 år).

Master:
Maksimal studietid for masterstudiene er tilsvarende 4 års heltidsstudium.

Generelt:
For alle studieprogrammene som er nevnt ovenfor gjelder at permisjoner/tilrettelegging med bakgrunn i sykdom eller andre tvingende sosiale forhold kan gi rett til å overskride de ytre tidsrammene.

§ 7 Adgang til å søke opptak på ny etter at studieretten har falt bort

Dersom en students studierett har falt bort etter reglene i § 6, har vedkommende rett til å søke opptak på ny. Dette gjelder likevel ikke for studieprogram der vedkommende fakultet har bestemt at denne retten ikke skal gjelde.

Retten til nye eksamensforsøk er begrenset i samsvar med reglene i § 26.

En student på ernæring, farmasi, medisin, odontologi og tannpleie som har mistet studieretten/studieplassen på grunn av manglende progresjon (overskridelse av tidsbegrensingsreglene), har ikke rett til å søke opptak på ny.

Studier

§ 8 Studiestruktur, studieplan og emnebeskrivelse

For hvert studium skal det foreligge en studieplan. For hvert emne skal det likeledes foreligge en emnebeskrivelse. Studieplaner og emnebeskrivelser skal for øvrig utformes i samsvar med det nasjonale kvalitetsrammeverket, fastsatt av Kunnskapsdepartementet, samt med regler og retningslinjer fastsatt av NOKUT og av universitetets organer.

Den til enhver tid gjeldende studieplan skal følges.

Forskerlinjen i medisin- og odontologistudiet gis ett år tillegg i tid til å arbeide med forskning, se link:

§ 9 Plikt til semesterregistrering m.v.

Alle studenter plikter å betale semesteravgift, semesterregistrere seg og å bekrefte utdanningsplanen hvert semester. Studenter som ikke har utdanningsplan eller mastergradsavtale, skal melde seg til eksamen i stedet for å bekrefte utdanningsplanen. Påbudet om å betale semesteravgift, om semesterregistrering og om bekreftelse av utdanningsplan/oppmelding til eksamen gjelder uavhengig av om studenten har fått anledning til å påbegynne eksamen før fristen har gått ut eller ikke, jf. § 18, 1. ledd. Dette gjelder også for studenter som oppholder seg ved et annet lærested som ledd i et utvekslingsprogram.

Innkommende utvekslingsstudenter som deltar i et utvekslingsprogram som Universitetet i Bergen er part i, skal som hovedregel ikke betale semesteravgift m.v.

Det kan i inntil en måned etter den fastsatte fristen gjøres unntak fra fristene som gjelder for å betale semesteravgift, semesterregistrering og bekreftelse av utdanningsplan/ eksamensoppmelding dersom

a) det har vært dødsfall i studentens nærmeste familie, eller

b) studenten har vært syk eller har nedkommet, og dette har gjort det umulig for studenten å melde seg innen fristen, eller

c) det er andre uforutsette hindringer som har gjort det umulig for studenten å melde seg innen fristen, eller

d) vedkommende eksamen vil føre fram til avsluttet grad eller avsluttet studieprogram

Omstendigheter som nevnt i pkt. a) - d) ovenfor må dokumenteres. Sykdom og fødsel må dokumenteres med erklæring fra lege eller psykolog.

§ 10 Permisjon

a) Bachelorstudier

Studenten kan i løpet av studietiden ha inntil ett års permisjon fra studieprogrammet uten å oppgi noen grunn. Studenten melder selv fra om dette for hvert semester, senest ved utløpet av semesterregistreringsfristen. Permisjon som nevnt gis én gang i løpet av studiet. Fakultetet kan etter søknad innvilge lengre permisjon.

Studenter som oppholder seg utenlands i samsvar med utdanningsplanen, skal melde fra om dette, også om oppholdet varer kortere enn et helt semester.

Ved fødsel skal permisjon innvilges i samsvar med universitets- og høyskolelovens § 4-5.

For øvrig kan fakultetet innvilge permisjon for kortere eller lengre perioder dersom det foreligger tvingende velferdsgrunner, så som egen sykdom, ektefelles/registrert partners/samboers sykdom, egne barns sykdom, ektefelles/registrert partners/ samboers barns sykdom, foreldres sykdom, tvungen verneplikt, omsorg for egne barn i forbindelse med adopsjon, tyngende verv i studentpolitiske organer og lignende, eller av andre viktige velferdsgrunner.

Permisjon kan også gis av faglige hensyn. Herunder kan det gis permisjon fra studentens studieprogram for at studenten kan følge undervisning og ta eksamen i emner som ligger utenfor programmet. Dersom det gis slik permisjon fra et profesjonsstudium med kullstruktur, skal fakultetet gjøre studenten oppmerksom på at det ikke alltid kan garanteres at det er plass på det aktuelle kullet når permisjonen er over.

Fakultetet kan gi utfyllende regler.

b) Integrerte mastergradsutdanninger

For integrerte mastergradsutdanninger gjelder reglene om permisjon i pkt. a) ovenfor tilsvarende. Fakultetet kan bestemme at permisjon av andre grunner enn tvingende velferdsgrunner ikke gis før fra annet studieår.

c) Øvrige mastergradsutdanninger

Ved øvrige mastergradsutdanninger kan det innvilges permisjon etter søknad. I hovedsak skal søknaden innvilges dersom forhold som nevnt i pkt. a), tredje til femte ledd, er godtgjort. Det kan likevel avslås dersom det er fare for at studentens arbeid med mastergradsoppgaven kan bli vesentlig forsinket, og dette ikke står i rimelig forhold til grunnlaget for søknaden. Fakultetet kan gi utfyllende regler.

d)Studenter som har permisjon etter reglene i pkt. a) - c) ovenfor, kan ikke samtidig være semesterregistrert m.v., jf. § 9, på samme program som han eller hun har fravær eller permisjon fra, med mindre noe annet følger av grunnlaget for permisjonen. Studenter som har fravær på grunn av utenlandsopphold som er i samsvar med utdanningsplanen, skal likevel være semesterregistrert m.v.

Ved permisjon etter reglene i pkt. a) til c) ovenfor, skal utdanningsplanen om nødvendig justeres.

Søknad om studiepermisjon innvilges bare for inntil ett år om gangen. Forlenget permisjon gis bare i spesielle tilfeller.

For profesjonsstudiene sendes søknad om permisjon til Det medisinsk- odontologiske fakultet. Permisjoner innenfor en uke, avgjøres av emneansvarlig på det aktuelle instituttet – med kopi til fakultetet.

Master:

• Studenter kan før valg av oppgave få inntil ett års permisjon fra masterstudiet uten å oppgi noen grunn. Melding om permisjon må gis innen fastsatt frist for valg av oppgave. Ved permisjon utover ett år må søknaden begrunnes.
• Studenter kan også etter valg av oppgave få inntil ett års permisjon når det er faglig velbegrunnet (for eksempel engasjement i faglig relevant arbeid, prosjekt eller utenlandsopphold).
• Ved permisjon lengre enn ett år kan programutvalget i samråd med veileder vurdere om det skal gis en ny oppgave.
• Programutvalget kan innvilge eller avslå søknad om permisjon.
• Normalt vil slike permisjoner kunne forlenge studieløpet totalt med maksimalt to år utover normert studietid.
• Ved permisjon etter disse regler skal masterkontrakten og veiledningskontrakten endres tilsvarende.

Eksamen

§ 11 Allment om eksamen og eksamenstid

Rett til å delta ved eksamen har studenter som:

a) har studierett etter § 4, og

b) har betalt semesteravgift, semesterregistrert seg og bekreftet utdanningsplanen/meldt seg opp innen den fastsatte fristen, og

c) har deltatt i eventuell obligatorisk undervisning i samsvar med studieplanen eller emnebeskrivelsen, og

d) har oppfylt eventuelle andre obligatoriske arbeidskrav fastsatt i studieplanen eller emnebeskrivelsen

En godkjenning av obligatoriske arbeidskrav er gyldig i to semester etter godkjenningen, med mindre studieplanen angir en annen gyldighetsperiode.

Fakultetet avgjør om det skal være adgang for studenten til å annullere en oppmelding til eksamen. Dersom det gis adgang til å annullere oppmeldingen, skal fristen for dette fastsettes i utfyllende regler for fakultetet.

Når det tilbys undervisning i et emne, tilbys eksamen samme semester. Eksamen kan også tilbys ett eller flere etterfølgende semestre.

Som hovedregel skal et emne fullføres i det semesteret studenten følger undervisning i emnet i samsvar med utdanningsplanen, studieplanen eller emnebeskrivelsen.

Fakultetet kan bestemme at studenter som ikke har bestått eksamen på den tiden da utdanningsplanen fastsetter at vedkommende emne skal være fullført og bestått, har plikt til å gå opp til eksamen på ny til den tiden fakultetet fastsetter (tvungen oppmelding).

Studenter som har gyldig fravær, jf. § 2, ved avsluttende eksamen har rett til et nytt forsøk tidligst mulig i påfølgende semester, og senest i mars for vårsemesteret og i oktober for høstsemesteret. Fraværsgrunnen skal dokumenteres som beskrevet i § 2. Nødvendig dokumentasjon skal legges fram senest en uke etter eksamensdagen.

Det juridiske fakultet kan gi regler for mastergradsstudiet i rettsvitenskap som avviker fra 1.-3. og 7. ledd ovenfor.

For alle studieprogram gjelder følgende;

Eksamen kan gjentas til ordinær eksamen. Ved gjentak av eksamen blir den beste karakteren tellende.

2-års-regelen for eksamen
For å sikre studentenes faglige oppdatering, skal en eksamen være bestått senest to år etter obligatorisk undervisning i emnet er fullført.

Farmasi:
Eksamen i emner som undervises ved Det matematisk- naturvitenskapelige fakultet er underlagt MNFs utfyllende regler.

Ernæring, medisin, odontologi og tannpleie:
For ernæring, medisin, odontologi og tannpleie er det ikke tillatt å trekke seg fra eksamen. Den som på grunn av sykdom eller av andre tungtveiende grunner ønsker å fravike eksamenstidspunktet fastsatt etter gjeldende studieplan, eller fravike reglene om tidspunkt for ny eksamen, må sende begrunnet søknad om dette, jf. § 6a. For andre studieprogram ved Det medisinsk–odontologiske fakultet gjelder UiB sine regler for trekkfrist før eksamen.

En student som ikke består ny eksamen i et emne, kan ikke fortsette på samme kull, men må fremstille seg til ordinær eksamen med kullet under. Det regnes som ikke bestått eksamen dersom en student unnlater å møte til eksamen studenten etter studieplanen, eller etter regler for ny eksamen, skulle gå opp til (jf. § 6a).

Master:
Dersom ikke oppgaven leveres innen fastsatt frist og det ikke foreligger søknad om forlenget frist, regnes det som endelig stryk. Med ”endelig stryk” menes at oppgaven ikke kan leveres på nytt i revidert eller supplert form.

§ 12 Eksamensformer og eksamensordninger

Eksamen omfatter disse eksamensformene og -ordningene:

1) Skoleeksamen: Skriftlig og/eller muntlig prøve som avholdes i lokaler anvist av institusjonen, og under tilsyn av personer utpekt av institusjonen. Muntlig prøve, som også omfatter presentasjon og lignende, gis enten som selvstendig vektet eksamen eller som justerende muntlig etter § 16 nedenfor. Det kan i særlige tilfeller gjøres unntak fra bestemmelsene om eksamenssted. Søknad om dette må være innkommet senest fire uker før eksamen.Det skal fastsettes i emnebeskrivelsen hvilke hjelpemidler som er tillatt ved skoleeksamen, herunder også ved muntlig.

2) Hjemmeeksamen: Normalt et skriftlig arbeid, der emnet er fastsatt av grunnenheten, og som skal utarbeides innen en frist fastsatt av grunnenheten.

3) Mappevurdering eller annen løpende vurdering: Vurdering av ett eller flere arbeider som leveres inn i løpet av den tiden vedkommende emne pågår, eller samlet mot slutten av emnet. Nærmere bestemmelser gis i studieplanen eller emnebeskrivelsen.

4) Andre eksamensformer etter nærmere bestemmelse i studieplanen eller emnebeskrivelsen, så som vurdert praksis, klinisk/praktisk eksamen, semesteroppgave, spesialoppgave, særoppgave, prosjektoppgave, mastergradsoppgave, konsert eller annet, etter nærmere bestemmelse i studieplanen eller emnebeskrivelsen Det skal bestemmes i studieplanen eller i emnebeskrivelsen hvilke av disse eksamensformene som skal brukes. Det kan bestemmes at en form skal brukes alene eller i kombinasjon med andre, og det kan fastsettes at eksamen kan eller skal gjennomføres som gruppeeksamen.

Det kan videre bestemmes i studieplanen eller emnebeskrivelsen at bare et utvalg av studentene skal innkalles til muntlig. I slike tilfelle skal utvalget gjøres enten

a) tilfeldig, ved at en forhåndsbestemt andel av kandidatene velges ved loddtrekning, eller

b) etter sensorenes skjønn, ved at de av kandidatene som man særlig er i tvil om karaktersettingen for, kalles inn, eller

c) ved at de kandidatene som selv har gitt melding om at de ønsker det, kalles inn.

For kandidater som ikke kalles inn til muntlig, settes karakteren på grunnlag av de øvrige eksamensdelene alene. Det skal i slike tilfeller fastsettes vektingsregler i studieplanen eller emnebeskrivelsen for karaktersetting både med og uten muntlig.

For mappevurdering og annen løpende vurdering skal det enten i emnebeskrivelsen eller i en særskilt plan som skal foreligge senest ved semesterstart gis regler om:

• Antallet arbeider som skal være med i mappen eller som skal leveres inn til vurdering.
• Arten og omfanget av de enkelte arbeidene.
• Rekkefølge for innlevering av de enkelte arbeidene, ev. om studenten selv kan velge rekkefølgen.
• Innleveringsfrist for de enkelte arbeidene.
• I hvilken form eller på hvilket medium arbeidene skal leveres inn.
• Hvor mange av arbeidene som skal danne grunnlag for karakteren, og hvordan disse skal velges ut, eventuelt om studenten selv velger hvilket/hvilke arbeider som skal danne grunnlag for karakteren.
• Innbyrdes vekt dersom to eller flere arbeider skal danne grunnlag for karakteren.
• Hvilke kriterier som gjelder for vurdering av de aktuelle arbeidene som inngår i mappen.

§ 13 Rett og plikt til å delta i undervisningen m.v.

For studenter som deltar på et emne som tidligere er bestått, kan fakultetet bestemme i emnebeskrivelse eller i utfyllende regler at studenten ikke har rett til å motta veiledning e.l., eventuelt at retten skal reduseres i forhold til det som ellers tilbys. Fakultetet kan bestemme at gyldig eksamensmelding i emnet det aktuelle semesteret er et vilkår for å få godkjent obligatoriske arbeidskrav.

§ 14 Karakter

Enhver eksamen skal føre fram til et vurderingsuttrykk (karakter). Karakteren skal angis på en av to måter; enten

• Som 'Bestått' eller 'Ikke bestått', ev. 'Pass/Fail', eller
• Som en bokstav, etter skalaen A, B, C, D, E, F. De ulike verdiene skal gis etter følgende allmenne, kvalitative kriterier:

Bokmål:

Symbol	Betegnelse	Generell, kvalitativ, ikke fagspesifikk beskrivelse av vurderingskriterier
A	Fremragende	Fremragende prestasjon som klart utmerker seg. Kandidaten viser svært god vurderingsevne og stor grad av selvstendighet.
B	Meget god	Meget god prestasjon. Kandidaten viser meget god vurderingsevne og selvstendighet.
C	God	Jevnt god prestasjon som er tilfredsstillende på de fleste områder. Kandidaten viser god vurderingsevne og selvstendighet på de viktigste områdene.
D	Nokså god	En akseptabel prestasjon med noen vesentlige mangler. Kandidaten viser en viss grad av vurderingsevne og selvstendighet.
E	Tilstrekkelig	Prestasjonen tilfredsstiller minimumskravene, men heller ikke mer. Kandidaten viser liten vurderingsevne og selvstendighet.
F	Ikke bestått	Prestasjon som ikke tilfredsstiller de faglige minimumskravene. Kandidaten viser både manglende vurderingsevne og selvstendighet.

Nynorsk:

Symbol	Nemning	Generell, kvalitativ, ikkje fagspesifikk omtale av vurderingskriterium
A	Framifrå	Framifrå prestasjon som skil seg klart ut. Kandidaten syner særs god vurderingsevne og stor av sjølvstende.
B	Mykje god	Mykje god prestasjon. Kandidaten syner mykje god vurderingsevne og sjølvstende.
C	God	Jamt god prestasjon som er tilfredsstillande på dei fleste områda. Kandidaten syner god vurderingsevne og sjølstende på dei viktigaste områda.
D	Nokså god	Akseptabel prestasjon med nokre vesentlege manglar. Kandidaten syner ein viss grad av vurderingsevne og sjølstende.
E	Tilstrekkeleg	Prestasjonen tilfredsstiller minimumskrava, men heller ikkje meir. Kandidaten syner lita vurderingsevne og lite sjølstende.
F	Ikkje greidd	Prestasjon som ikkje tilfredsstiller dei faglege minimumskrava. Kandidaten syner både manglande vurderingsevne og sjølstende.

English:

Symbol	Description	General, qualitative, non-subject specific description of the assessment valuation criteria
A	Excellent	An excellent performance, clearly outstanding. The candidate demonstrates excellent judgement and a high degree of independent thinking.
B	Very good	A very good performance. The candidate demonstrates sound judgement and a very good degree of independent thinking.
C	Good	A good performance in most areas. The candidate demonstrates a reasonable degree of judgement and independent thinking in the most important areas.
D	Satisfactory	A satisfactory performance, but with significant shortcomings. The candidate demonstrates a limited degree of judgement and independent thinking.
E	Sufficient	A performance that meets the minimum criteria, but no more. The candidate demonstrates a very limited degree of judgement and independent thinking.
F	Fail	A performance that does not meet the minimum academic criteria. The candidate demonstrates an absence of both judgement and independent thinking.

§ 15 Vekting og gjennomsnittskarakter

Utregningen av gjennomsnittskarakteren i et emne, en emnegruppe eller en hovedkarakter skjer etter den forhåndsfastsatte vekten for hvert emne og hver eksamensdel. Vekten skal angis i studieplanen eller emnebeskrivelsen som en brøk eller prosentandel av den samlede karakteren.

Gjennomsnittskarakter:

Dette er en samlet karakter for et emne eller en emnegruppe. Den regnes ut slik:

• Hver bokstavkarakter erstattes av en tallekvivalent, slik at A='5'; B='4'; C='3'; D='2'; E='1'.
• For hver eksamen multipliseres tallekvivalenten med den vekten vedkommende eksamen skal ha i henhold til studieplanen eller emnebeskrivelsen, og alle produktene summeres.
• Produktsummen settes opp eller ned til nærmeste hele tall, etter at vanlige forhøyningsregler er brukt.
• Gjennomsnittskarakteren angis med det bokstavsymbolet som svarer til det tallet som kommer fram.

Gjennomsnittskarakteren angis som et bokstavsymbol dersom minst 75% av eksamenene i emnet eller emnegruppen, regnet etter vekt, er gitt bokstavkarakter. Ellers skal gjennomsnittkarakteren angis som 'Bestått' eller 'Ikke bestått'.

I stedet for å fastsette gjennomsnittskarakter etter reglene ovenfor, kan det ved mappevurdering eller annen løpende vurdering settes en poengsum i form av en prosentangivelse på hvert arbeid. Når alle arbeidene er fullført, settes en endelig poengsum, som deretter omregnes til en samlet karakter etter den forhåndsfastsatte vekten for hvert arbeid.

§ 16 Justerende muntlig

Med justerende muntlig menes en muntlig prøve som ifølge studieplanen eller emnebeskrivelsen har en særlig tett sammenheng med et forutgående skriftlig arbeid, så som mastergradsoppgave, større skriftlige skoleeksamener, mappe, hjemmeeksamen eller lignende. Ved justerende muntlig skal kandidaten hovedsakelig prøves i emner som er behandlet i det forutgående skriftlige arbeidet.

Etter at justerende muntlig er gjennomført, kan karakteren som er satt på det forutgående skriftlige arbeidet, justeres opp eller ned med en karakter, likevel slik at ved manglende frammøte til muntlig, anses studenten å ha trukket seg til eksamen i hele emnet, jf. § 25.

§ 17 Når en eksamen begynner

En eksamen anses påbegynt

a) ved skoleeksamen: Straks eksamensoppgaven er utlevert. Dersom det er bestemt for vedkommende eksamen at det skal være forhåndskontroll av tillatte hjelpemidler, jf. § 21, punkt f), anses eksamen påbegynt idet kontrollen begynner.

b) ved hjemmeeksamen: På det tidspunktet som grunnenheten har oppgitt at eksamensoppgaven kan avhentes, nedlastes eller lignende.

c) ved mappevurdering eller annen løpende vurdering: Ved utløpet av innleveringsfristen for det første av arbeidene som inngår i vurderingen. Dette gjelder også om det i studieplanen eller emnebeskrivelsen er fastsatt at studenten selv kan velge hvilke(t) av arbeidene som skal danne grunnlag for karakteren.

d) ved andre eksamensformer: Når det aktuelle emnet, den aktuelle praksisperioden etc. er påbegynt, eller når det er angitt i studieplanen eller emnebeskrivelsen.

§ 18 Flere eksamensdeler

I emner der flere eksamensdeler inngår, skal som hovedregel alle være bestått for at emnet kan anses bestått. Det kan gjøres unntak fra dette i studieplanen eller emnebeskrivelsen, og det skal da angis hvor mange, ev. også hvilke, eksamensdeler som skal være bestått for at hele emnet kan anses bestått.

§ 19 Sensur

Nærmere regler om bruken av programsensor går fram av ”Retningslinjer for programsensor ved UiB”, fastsatt av Universitetsstyret 24.09.09.

Ved muntlig eksamen skal det være minst to sensorer, hvorav den ene normalt skal være ekstern.

Dersom ingen av sensorene ved eksamen er eksterne, må vurderingsordningen godkjennes særskilt av fakultetet, basert på programsensors evaluering av vurderingsordningen.

Sensorene kan være interne eller eksterne. Ekstern sensor kan enten bedømme studenters enkeltprestasjoner eller vurdere et studieprogram eller deler av dette, som programsensor.

Ved bedømmelsen av mastergradsoppgaver, og ved ny sensurering etter klage over karakterfastsettingen, hvor det etter universitets- og høyskoleloven er krav om minst to sensorer, skal minst én sensor være ekstern.

Ved muntlig eksamen skal det normalt være minst to sensorer, hvorav den ene skal være ekstern. Fakultetet kan, i utfyllende regler, studieplan eller emnebeskrivelse, gjøre unntak fra dette for visse typer løpende vurderinger hvor et slikt krav er særlig vanskelig å praktisere.

For øvrig kan fakultetet i emnebeskrivelsen fastsette antallet sensorer og bruk av ekstern sensor ved den enkelte eksamen.

Vurderingskriteriene som benyttes ved sensuren bør i størst mulig grad være tilgjengelige for studentene. Dersom det blir utarbeidet retningslinjer til bruk for sensor(ene) ved den enkelte eksamen, skal disse være tilgjengelige for enhver etter at sensurvedtaket er kunngjort.

Dersom sensuren blir forsinket i forhold til den lovbestemte fristen eller den datoen som er gjort kjent for studentene, skal dette kunngjøres, med opplysning om ny dato for sensur.

Det skal føres protokoll for alle eksamener, også ved klagesensur. Alle sensorene skal skrive under protokollen, og underskriftene skal foreligge i original. Universitetsdirektøren kan gi nærmere regler.

Dersom en skriftlig eksamensbesvarelse er skrevet så utydelig at det volder betydelige vanskeligheter ved sensuren, kan det kreves at kandidaten framskaffer en leselig avskrift av besvarelsen. Fristen for dette skal normalt være innen utgangen av andre arbeidsdag etter at kravet har kommet fram til kandidaten.

En masteroppgave som er vurdert til karakteren F (ikke bestått) kan leveres på nytt i revidert eller supplert form, og med ny frist. Hvis den reviderte oppgaven får strykkarakter, kan den ikke leveres på nytt. I slike tilfeller kan studenten søke om nytt opptak og ved eventuelt opptak få tildelt ny oppgave. Det må samtidig søkes om innpassing for det teoretiske pensum. Ny oppgave kan tildeles bare en gang.

§ 20 Undervisnings- og eksamensspråk

Som hovedregel skal undervisningen på begynneremner (emner med 100-nummer, jf. § 8, nest siste ledd) være på norsk. Fakultetet kan vedta en språkplan for undervisningen, og kan herunder fastsette kriterier for når hovedregelen her kan fravikes.

Det skal for hvert emne, på alle nivåer, fastsettes om undervisningen skal foregå på norsk eller engelsk. Denne bestemmelsen kan fravikes dersom alle studentene som deltar på emnet er registrert med norsk eller engelsk som morsmål eller førstespråk eller dersom det av faglige grunner er mest tilrådelig å bruke undervisere som ikke behersker norsk.

For emner i fremmedspråk eller i nordisk språk kan det fastsettes i studieplanen og/eller emnebeskrivelsen at undervisningen skal holdes på norsk, engelsk eller et annet språk.

Eksamensoppgaver utformes etter behov på norsk og/eller engelsk, ev. på andre språk i samsvar med emnebeskrivelsen. Dersom ikke noe annet er særskilt fastsatt, kan besvarelsen skrives på norsk eller engelsk. Dersom undervisningen er gitt på engelsk, skal også eksamensoppgaven foreligge på engelsk.

Dersom oppgaven er gitt på norsk, skal den foreligge på den målformen den enkelte kandidat har valgt (bokmål/nynorsk). Det kan gjøres unntak for dette dersom vilkårene i ”Forskrift om målform i eksamensoppgåver” er oppfylt. For eksamener i norsk språk kan det påbys at henholdsvis nynorsk og bokmål skal brukes på bestemte eksamener eller eksamensdeler.

For så vel undervisning som eksamen gjelder at svensk eller dansk er likestilt med norsk, med unntak av emner som nevnt i 3. ledd ovenfor.

§ 21 Forhold i eksamenslokalet m.m.

a) Studentene plikter å rette seg etter de anvisninger som gis av hovedvakt i eksamenslokalet. Overtredelse kan medføre bortvisning fra eksamenslokalet.

b) Studiekort/legitimasjon må medbringes alle eksamensdager. Dersom dette mangler, kan fakultetet bestemme at besvarelsen skal avvises.

c) Vesker o.l. som er medbragt til eksamenslokalet må innleveres før oppgaven deles ut.

d) Mobiltelefon, ipod, elektroniske apparater med sendere og annet elektronisk utstyr som ikke er tillatte hjelpemidler, kan ikke tas med til eksamensbordet. Slikt elektronisk utstyr må være avslått og levert inn sammen med vesker og lignende.

e) Det skal være ro og orden i eksamenslokalet slik at ingen blir forstyrret i sitt arbeide med oppgaven.

Overtredelse kan medføre øyeblikkelig bortvisning fra eksamenslokalet.

f) Fakultetet fastsetter hvilke hjelpemidler som er tillatt brukt under den enkelte eksamen og regler for gjennomføring av eventuell kontroll av disse. Hjelpemidler ut over dette er forbudt å medbringe til eventuell forhåndskontroll og å ha tilgjengelig under arbeidet med eksamen.

g) Studentene kan arbeide med oppgaven innenfor den oppsatte tiden. Utover dette gis det 15 minutter til å klargjøre/ordne papirene for innlevering.

h) Fakultetet gir retningslinjer for eventuell gjennomføring av faglærers eller annen lærers tilstedeværelse i eksamenslokalet under skriftlig eksamen.

i) Det skal påses at lokalene så langt som mulig har en nøytral utforming.

Overtredelse av punktene a)-g) ovenfor kan bli ansett som fusk og kan medføre annullering og utestenging i henhold til universitets- og høyskolelovens §§ 4-7 og 4-8.

§ 22 Kunngjøring av eksamensresultater

• Kunngjøring skjer elektronisk, eventuelt også ved oppslag på universitetets område.
• Ved kunngjøring av eksamensresultater føres det kun opp student/kandidatnummer og karakter.
• Ved kunngjøringen skal det opplyses om retten til å kreve begrunnelse for karakterfastsettelsen, jfr. universitets- og høgskoleloven § 5-3, retten til å klage på karakteren, jfr. universitets- og høyskolelovens § 5-3, og retten til å klage på formelle feil ved eksamen, jfr. lovens § 5-2.
• Det skal videre opplyses om hvilke frister som gjelder for begrunnelse og klage, utgangspunkt for fristberegning, hvor studenten skal henvende seg for å få begrunnelsen og til hvem klagen skal rettes, samt at kandidatene har krav på kopi av sine besvarelser dersom de ikke allerede har fått det, jfr. Forvaltningslovens § 18.
• Klagefristen er tre uker. Dersom sensuren faller i perioden 20. desember - 2. januar skal fristen begynne å løpe fra 2. januar. Faller sensuren i perioden etter 20. juni, men før høstsemesteret begynner, skal fristen begynne å løpe fra mandagen i den uken høstsemesteret begynner.

§ 23 Begrunnelse og klage

Studenten har rett til å få begrunnelse for den fastsatte karakteren, jf. universitets- og høyskolelovens § 5-3, 1. og 2. ledd. Studenten har på samme vilkår rett til å få begrunnelse for klagesensur.

Krav om begrunnelse for og klage over karakterfastsettelsen skal stiles til fakultetet. Klage over formelle feil ved eksamen stiles til Den sentrale klagenemnd og sendes til fakultetet. Fakultetets oversendingsbrev til klagenemnda sendes i kopi til klageren.

Ved gruppeeksamen har hver enkelt student rett til å klage over sensuren. De øvrige studentene som har deltatt i gruppen, skal gis anledning til å uttale seg om alle innkomne klager. Dersom karakteren blir endret etter klagebehandlingen, gjelder endringen for alle studentene i gruppen, også for de(n) som ikke har framsatt klage.

§ 24 Begrensninger i klageretten

• For klagebehandlingen vises til reglene i universitets- og høgskolelovens §§ 5-3, 1. og 2. ledd.
• Ved klage over vurdering av enkeltarbeider som inngår i en mappevurdering eller annen løpende vurdering med flere innleveringer, kan som hovedregel ikke påklages før resultatet for vedkommende fag, emne eller emnegruppe er kunngjort. Fakultetet kan i studieplanen eller emnebeskrivelsen fastsette at det likevel skal være adgang til å klage på vurderingen av enkeltarbeider før dette tidspunktet.

§ 25 Avbrutt eksamen

• En student som har gått opp til eksamen, kan avbryte denne (”trekke seg”) innen studenten forlater sin plass siste eksamensdag.

• Avbrudd (”trekk”) i løpet av en skriftlig eksamensdag skal meldes skriftlig til hovedvakten ved eksamen.

• Avbrudd (”trekk”) under muntlig eksamen skal meldes skriftlig til eksaminator før den muntlige eksamenen er avsluttet. En student anses også for å ha avbrutt eksamen (”trukket seg”) når studenten forlater eksamenslokalet uten å ha levert besvarelse.

• Trekk under eksamen har samme virkning som stryk.

• Samme virkning som stryk har det også når en student ikke har møtt frem til eksamen uten å annullere sin eksamensmelding innen trekkfristens utløp eller når en student har unnlatt å møte til en eksamen studenten etter studieplanen eller emnebeskrivelsen skulle gå opp til.

• En student som har levert besvarelse eller avsluttet muntlig eksamen, kan ikke unndra seg sensur.

§ 26 Tregangers-regelen

Fakultetet kan vedta at det ikke skal være adgang til mer enn tre eksamensforsøk i et emne. Dette gjelder også for eksamenskandidater uten studierett og for kandidater som har fornyet en studierett som tidligere har opphørt eller som har ervervet en ny studierett. Det gjelder også om emnet skal inngå i et annet program enn det programmet studenten hadde studierett til ved tidligere forsøk.

Ved eksamen uten annulleringsordning teller ikke manglende oppmøte som forsøk, hvis ikke annet er bestemt i fakultetenes utfyllende regler. Det samme gjelder trekk som skyldes sykdom. Slik sykdom skal dokumenteres innen en uke eller snarest etter at det har blitt mulig.

Tregangers-regelen gjelder ved Det medisinsk- odontologiske fakultet. Ved studieprogrammene Bachelor i ernæring, Integrert masterstudium i farmasi, Master i farmasi for reseptarer, Profesjonsstudium i medisin, Integrert masterstudium i odontologi og Bachelor i tannpleie gjelder ikke annulleringsordning. For studieprogrammene med annulleringsordning gjelder frist for trekk til eksamen på en måned. Manglende oppmøte til eksamen uten gyldig grunn teller som et eksamensforsøk.

§ 27 Særskilt tilrettelegging ved eksamen

Har en student som følge av sykdom, funksjonshemming eller skade vanskelighet med å gjennomføre eksamen på vanlig måte, kan fakultetet etter søknad fra studenten i nødvendig utstrekning vedta en avvikende ordning for så vel skriftlig som muntlig eksamen (tilrettelegging). Det samme gjelder for studenter som ammer. Tilretteleggingen skal ha som formål å oppveie de ulemper funksjonshemmingen/ sykdommen/skaden eller ammingen medfører, samtidig som man i størst mulig utstrekning skal sørge for at studentene prøves likt, i samsvar med kravet til faglig betryggende prøving, jf. universitets- og høyskolelovens §3-9, 1. ledd.

De ulike ordningene kan være:

• utvidet eksamenstid ved skoleeksamen
• utsatt innleveringsfrist ved hjemmeeksamen og lignende prøveformer
• anledning til lengre pauser, eventuelt med mulighet til å hvile
• skriftlig eksamen i stedet for muntlig
• muntlig eksamen i stedet for skriftlig
• eget eksamenslokale med egen inspektør
• bruk av skrivemaskin, datamaskin eller andre tekniske hjelpemidler
• skrivehjelp, døvetolk eller annen praktisk hjelp
• overføring av oppgavene til punktskrift eller forstørret skrift
• høytlesning av oppgaveteksten
• høytlesning av besvarelsen for korrektur.

Dersom det innvilges bruk av datamaskin som særskilt tilrettelegging, kan det bestemmes at kandidatene ikke skal ha anledning til å bruke programmer for korrektur av rettskriving, grammatikk m.m.

§ 28 Frist og dokumentasjon

Frist for å søke om tilrettelegging er en måned før eksamen eller samtidig med eksamensoppmelding hvis fristen for oppmelding er mindre enn en måned før eksamen. Er funksjonshemmingen oppstått etter fristens utløp, eller hvis andre særlige grunner tilsier det, kan denne fravikes.

Behovet for de omsøkte tilretteleggingene må dokumenteres ved attest fra lege eller annen sakkyndig. Attesten skal inneholde de opplysningene som trengs for å avgjøre hvilke(n) tilrettelegging(er) som trengs. Behovet må dokumenteres på nytt hver gang studenten foretar en eksamensoppmelding/bekrefter utdanningsplanen. For kroniske lidelser kan det gjøres unntak fra dette.

Utdanningsavdelingen kommer i samråd med studenten og eventuelt fakultetet, frem til hvilke former for tilrettelegging som er nødvendige.

Attest for dysleksi (anonymisert) legges ved kandidatens skriftlige besvarelse ved sensur, dersom dette har vært grunnlag for en innvilget tilrettelegging.

Grader

§ 29 Allment om grader

For alle grader gjelder 'Forskrift om akkreditering, evaluering og godkjenning etter lov om universiteter og høyskoler', og 'Forskrift om standarder og kriterier for akkreditering av studier og akkreditering av institusjoner i norsk høyere utdanning', jf. særlig sistnevnte forskrifts §§ 2-1 og 2-2.

For gradsutdanninger som gis i samarbeid med andre institusjoner - fellesgrader - gjelder de samme forskriftene, jf. særlig den førstnevntes kapitel 4 og den sistnevntes § 2-5. For fellesgrader kan det fastsettes opptakskrav som avviker fra reglene i reglementet her.

§ 30 Bachelorgrad

For å oppnå bachelorgraden må studenten ha fullført og bestått emner som til sammen utgjør minst 180 studiepoeng. For å få bachelorgraden utstedt fra Universitetet i Bergen, er det et vilkår at minst 60 av de avlagte studiepoengene som danner grunnlag for graden, er avlagt ved Universitetet i Bergen.

I de 180 studiepoengene inngår innføringsemner på inntil 30 studiepoeng. Av disse er 10 studiepoeng knyttet til et felles innføringsemne, examen philosophicum. Øvrige krav til innføringsemner fastsettes av fakultetet. I de 180 studiepoengene skal det inngå en fagenhet og en spesialisering på til sammen minst 90 studiepoeng. Hva som er spesialisering/fordypning, fastsettes i studieplanen.

I graden skal det inngå ett eller flere selvstendige arbeid som til sammen har et omfang på minst 10 studiepoeng. Nærmere bestemmelser om dette fastsettes i studieplanen.

De alminnelige reglene om omfang og sammensetning av bachelorgraden gjelder også for grader som utstedes etter reglene i § 43, 5. til 8. ledd.

§ 31 Bachelor i utøvende musikk

Bachelorgraden i utøvende musikk oppnås på grunnlag av fullførte og beståtte studier av 240 studiepoengs omfang, med sammensetning som beskrevet i studieplanen.

§ 32 Allment om mastergrader

For opptak til mastergradsstudier gjelder reglene i 'Forskrift om krav til mastergrad', reglene i kapitlet her og i kapittel 2 og regler i studieplanen eller i utfyllende regler. For opptak til mastergradsstudier som er grunnutdanning, jf. § 1, første ledd, jf. §§ 34-36, gjelder også 'Forskrift om opptak til universiteter og høyskoler'.

De alminnelige opptakskravene for mastergrad som ikke er grunnutdanning er:

• fullført og bestått bachelorgrad eller tilsvarende (herunder cand.mag.-grad), og
• oppfylle andre faglige krav som måtte være fastsatt i studieplanen for det aktuelle masterstudiet, så som krav om selvstendig arbeid i bachelorgraden eller annet opptaksgrunnlag

Som del av opptaksgrunnlaget eller et utvidet opptaksgrunnlag kreves eksamen i en fagenhet og en spesialisering på til sammen minst 80 studiepoeng. For å få mastergraden utstedt ved Universitetet i Bergen, er det et vilkår at emnet for det selvstendige arbeidet (mastergradsoppgaven) er godkjent av Universitetet i Bergen, og at det er utarbeidet under veiledning av en eller flere personer oppnevnt eller godkjent av universitetet. 

Ved rangeringen av søkerne bygges det på gjennomsnittskarakteren i de emnene som utgjør den faglige spesialiseringen innenfor bachelorgraden eller annet opptaksgrunnlag. Fakultetet fastsetter nærmere regler i studieplanen eller i utfyllende regler.

De alminnelige reglene om omfang og sammensetning av bachelorgraden gjelder også for grader som utstedes etter reglene i § 43, 5. til 8. ledd.

Politiattest kreves for studenter som tas opp til masterprogram i klinisk ernæring.

Den selvstendige masteroppgaven innleveres innen en fastsatt frist i siste semester, jf. §11.

§ 33 Disiplinbasert mastergrad - 120 studiepoeng

Mastergraden oppnås på grunnlag av fullførte og beståtte emner på minst 120 studiepoeng etter nærmere bestemmelser i studieplanen.

I mastergradsstudiet inngår et selvstendig vitenskapelig arbeid (masteroppgave), utarbeidet under veiledning, på normalt 60 studiepoeng. Det enkelte fakultet kan likevel fastsette et mindre omfang, men minst 30 studiepoeng.

§ 34 Mastergrad i rettsvitenskap

Graden master i rettsvitenskap tildeles på grunnlag av studier av 300 studiepoengs omfang, hvorav 30 til 60 studiepoeng utgjøres av et selvstendig vitenskapelig arbeid (mastergradsoppgave), utarbeidet under veiledning.

§ 35 Mastergrad i odontologi

Graden master i odontologi tildeles på grunnlag av studier av 300 studiepoengs omfang. Av dette utgjør 20 studiepoeng et selvstendig vitenskapelig arbeid (mastergradsoppgave), bestående av litteraturbaserte oppgaveløsninger, seminar, prosjektoppgave og skriftlig dokumentasjon fra prosjektarbeid, alt utarbeidet under veiledning.

§ 36 Øvrige integrerte mastergrader

Mastergraden oppnås på grunnlag av studier av 300 studiepoengs omfang, inkludert førstesemesterstudier og et selvstendig arbeid av minst 30 studiepoengs omfang.

§ 37 Mastergrader som bygger på grunnutdanning i medisin eller odontologi

Det kan tilbys mastergradsstudier av 120 studiepoengs omfang som bygger på fullført lege- eller tannlegeutdanning eller annet opptaksgrunnlag som er beskrevet i studieplanen for vedkommende masterstudium.

I mastergradsstudiet inngår et selvstendig vitenskapelig arbeid (masteroppgave), utarbeidet under veiledning, på normalt 60 studiepoeng. Det enkelte fakultet kan likevel fastsette et mindre omfang, men minst 30 studiepoeng.

§ 38 Erfaringsbasert mastergrad

Erfaringsbaserte mastergradsstudier skal ha et omfang på 90 eller 120 studiepoeng.

I tillegg til de allmenne opptakskravene som går fram ovenfor, jf. særlig § 33 og de reglene som det er vist til der, kreves det minst to års relevant yrkespraksis. Det kan i studieplanen eller i utfyllende regler kreves ytterligere relevant praksis, likevel ikke mer enn fire år.

§ 39 Øvrige mastergrader - 60 eller 90 studiepoeng

Universitetsstyret kan, med samtykke fra departementet, gi tillatelse til vedkommende fakultet til å opprette mastergradsstudier med et samlet omfang på 60 eller 90 studiepoeng.

Fakultetet fastsetter nærmere regler i studieplan eller utfyllende regler etter reglementet her.

§ 40 Cand. med.-studiet

Graden candidata/candidatus medicinae tildeles etter et fullført og bestått studium med et omfang av 360 studiepoeng.

Fakultetet fastsetter studieplan og utfyllende regler, og gir herunder regler for valgterminen, særoppgaven og forskerlinjen innenfor cand.med.-studiet.

§ 41 Cand. psychol.-studiet

Graden candidata/candidatus psychologiae tildeles etter et fullført og bestått studium med et omfang av 360 studiepoeng (6 år), hvorav 60 studiepoeng utgjøres av et introduksjonsstudium.

For opptak til profesjonsdelen av studiet gjelder særlige regler.

Fakultetet fastsetter studieplan og utfyllende regler.

§ 42 Vitnemål

For oppnådd bachelorgrad utstedes vitnemål, jf. universitets- og høyskolelovens § 3-11, som angir hvilket studieprogram som er fullført eller ved hvilket fakultet studieprogrammet er fullført. Spesialisering som angitt i § 30 skal angis på vitnemålet med mindre den fremkommer i studieprogrammets tittel. I tillegg til gradsbetegnelsen kan det brukes en kort forklarende tekst dersom det anses nødvendig. Universitetsdirektøren gir nærmere retningslinjer for vitnemålsutformingen.

For oppnådd mastergrad utstedes vitnemål som angir hvilket studieprogram kandidaten har fullført og hvilken spesialisering/fordypning han eller hun har valgt.

For alle vitnemål skal i tillegg en eventuell studieretning føres på.

Et eget vitnemålstillegg (Diploma Supplement) gir en nærmere beskrivelse av kandidatens utdanning og av høgre norsk utdanningssystem.

Universitetsdirektøren gir nærmere regler, herunder om utforming av vitnemålet og om hvilke opplysninger det skal inneholde utover det som er fastsatt i første og annet ledd.

Vitnemål utstedes én gang. I særlige tilfeller kan det likevel utstedes et nytt duplikatvitnemål.

§ 43 Fritak og innpassinger; reduksjon i studiepoeng; uttelling i ny grad

Fakultetet gir fritak for enkeltemner som inngår i studieprogrammet dersom tilsvarende krav er oppfylt tidligere ved UiB eller ved andre utdanningsinstitusjoner, eller er oppfylt gjennom realkompetanse.

Fakultetet kan gi innpassing til videre studier på grunnlag av ekstern utdanning som dekker tilsvarende opptakskrav.

Fakultetet kan gi en student fritak for deler av innføringsstudiet eller hele innføringsstudiet dersom tilsvarende krav er oppfylt ved annen utdanningsinstitusjon. Dersom det søkes om fritak for examen philosophicum, skal vedtak treffes av Det humanistiske fakultet.

Studenter som avlegger eksamen i emner og/eller fagenheter som faglig dekker hverandre helt eller delvis, får redusert sin samlete studiepoengsum for de aktuelle emnene. Vedkommende fakultet gjør vedtak om slik reduksjon.

Studenter som allerede har fullført en bachelorgrad, kan etter søknad få uttelling i en ny grad for studiepoeng som også inngår i den tidligere. Det er likevel et vilkår at minst 90 studiepoeng i den nye graden ikke inngår i den tidligere.

For studenter som allerede har fullført en mastergrad, gjelder foregående ledd tilsvarende, men slik at det ikke kan kreves mer enn 60 nye studiepoeng.

Ved anvendelsen av 5. ledd ovenfor, kan det i studieplanen kreves at minst 60 studiepoeng av spesialiseringen/fordypningen i en bachelorgrad er avlagt ved UiB. Ved anvendelsen av 6. ledd ovenfor kan det i studieplanen kreves at studenten må avlegge en ny mastergradsoppgave, og at oppgaven skal være utarbeidet under veiledning av en eller flere personer oppnevnt eller godkjent av universitetet, jf. §32, 3. ledd..

For å få utstedt vitnemål fra Universitetet i Bergen for den nye graden er det et vilkår at minst 60 nye studiepoeng som inngår i graden, er avlagt her.

Fritak for eksamen i enkeltemner eller hele studieår gir ikke automatisk grunnlag for overføring til høyere kull.

Ved vurdering av fritak for eksamen/undervisning skal det normalt ikke være gått mer enn fem år siden eksamen/undervisning i emnet/emnene ble gjennomført.

Medisin:
Fritak for første år på medisinstudiet ved Universitetet i Bergen kan gis på grunnlag av fullført og bestått første år av medisinstudiet ved enten Universitetet i Tromsø, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet eller Universitetet i Oslo. Det kan stilles krav om tilleggsemner.

Organisatoriske bestemmelser m.m.

§ 44 Oppretting og nedlegging av utdanninger

Oppretting og nedlegging av enkeltemner og emnekombinasjoner vedtas av fakultetet.

Oppretting og nedlegging av bachelor- og masterprogrammer, herunder også fellesgrader, vedtas av universitetsstyret. Oppretting og nedleggelse av studieretninger innenfor eksisterende programmer vedtas av fakultetet. Vedtak om oppretting, nedlegging og endring av navn på studieretninger skal meldes til universitetsdirektøren.

Når emnet blir lagt ned skal det normalt avholdes eksamen i emnet i ett eller to påfølgende semestre etter siste undervisningssemester.

Ved andre endringer i studieplanen beskrives overgangsordninger i studieplanen for å hindre at studentene blir unødig forsinket i studiet eller hvis fakultetet finner det nødvendig av andre grunner.

§ 45 Beregning av frister

Når en frist i henhold til eller i medhold av reglementet her faller på en lørdag, søndag, helligdag eller høytidsdag, forskyves fristen til neste ordinære virkedag.

§ 46 Utfyllende regler

Fakultetene kan vedta utfyllende regler til denne forskriften.

Det medisinsk- odontologiske fakultet kan i særlige tilfelle dispensere fra bestemmelsene i disse utfyllende reglene.